100 000 protesterer mot Israels høyreekstreme regjerings planer om politisk kontroll over rettsvesenet

Ett hundre tusen israelere trosset regnet på lørdag for å samles på Habima-plassen i Tel Aviv i protest mot statsminister Benjamin Netanyahus planer om å endre landets rettssystem og svekke Høyesterett. Med ytterligere tusener som samlet seg i Jerusalem, Haifa og den nordlige byen Rosh Pina, var demonstrasjonene de desidert største antiregjeringsprotestene de siste årene.

Israelere protesterer mot regjeringens planer om å revidere landets rettsvesen, i Tel Aviv, Israel, 14. januar 2023. [AP Photo/Oded Balilty]

Mens mange demonstranter bar israelske flagg holdt andre hjemmelagde plakater der de advarte mot «fascisme,» et «Coup d’état,» en «Kriminell regjering,» mot «Slutten på demokrati,» angrepene på demokratiske og sosiale rettigheter og korrupsjon, og på ulike måter ga uttrykk for deres motstand mot Netanyahus retur til makten. På én plakat sto det: «Vi dør før vi gir opp demokratiet.»

Andre bar palestinske flagg, i trossing av Itamar Ben-Gvir, partileder for Jødisk Makt og den nye ministeren for nasjonal sikkerhet som har oppfordret politiet til å slå ned på de som bærer palestinske flagg på offentlige plasser. Hans ordre kom etter at noen få demonstranter viftet med palestinske flagg i Tel Aviv under forrige lørdags demonstrasjon mot regjeringen, som førte til rasende kritikk fra Netanyahu og hans høyreekstreme allierte.

Lørdagens demonstrasjoner var langt større enn protestene uka før, og vitnet om israelernes tiltakende bekymringer og raseri, både jødiske og palestinske, over det politiske programmet til Netanyahus høyreekstreme koalisjonsregjering, som inkluderer hans parti Likud, tre fascistiske og rasistiske partier – Religiøs sionisme, Jødisk makt og Noam – og to høyreorienterte religiøse partier, Shas og Forent torah judaisme.

Deres agenda er jødisk overherredømme og apartheidstyre, annekteringen av store deler av Vestbredden, utvidelsen av illegale bosettinger, jødisk bønn ved al-Aqsa-moskéen og tilbakrullingen av ei rekke tiltak mot diskriminering. Dette kan bare oppnås ved gjennomgripende endringer i Israels rettssystem, og intensiveringen av politiets og militærets tilslag mot all politisk dissens, det være seg fra palestinerne i territoriene illegalt okkupert siden den arabisk-israelske krigen i 1967, eller fra arbeidere, jødiske så vel som palestinske, i Israel.

Under den nye regjeringens signaturlovgivning kunngjort av justisminister Yariv Levin, vil Høyesteretts mulighet til å slå ned lover eller deler av en lov bli sterkt begrenset, og et enkelt flertall i Knesset, Israels ettkammerparlament, vil kunne overstyre slike rettsbeslutninger. Høyesterett ville bli fratatt sin makt til å anvende «rimelighet» som et kriterium for å avgjøre hvorvidt regjeringsvedtak er lovlige eller ikke. Regjeringen ville ta kontroll over utnevnelsen av dommere, mens ministrene ville stå fritt til å utnevne deres egne juridiske rådgivere hvis råd ikke vil være juridisk bindende.

En andre fase av lovgivningen er under utarbeidelse og forventes å splitte rollen til statsadvokaten i to – én som regjeringens juridiske rådgiver, og den andre som sjef for påtalemyndigheten. Dette ville tillate Netanyahu å erstatte statsadvokat Baharav-Miara med en påtalemyndighet og et aktorat etter eget hans eget valg, som enten ville revidere eller oppheve korrupsjonsanklagene mot ham. Netanyahu, som for tiden står i retten tiltalt for bestikkelser, bedrageri og tillitsbrudd i tre separate saker, knyttet til hans bestrebelser for å kontrollere mediene, hevder å være offer for ei heksejakt fra fiendtlige medier, politi og venstreorienterte påtalemyndigheter. Han helte bensin på bålet ved å tilby to statsrådsposter til Aryeh Deri, leder for det religiøse partiet Shas, som i 1999 sonet en fengselsstraff for å ha mottatt bestikkelser, og i fjor ble dømt for skattesvindel. Deris utnevnelse blir nå utfordret i Høyesterett under anvendelse av kriteriet «rimlighet,» angående det å utnevne en to ganger dømt kriminell til en kabinettpost.

Et sammendrag av de to ukene siden den mest høyreorienterte regjeringen i Israels historie ble tatt i ed, med et flertall på bare fire i Knesset, der det er 120 seter:

  • 13 palestinere, derav tre barn, er drept av israelske soldater. Dette følger opp et rekordår hva vold fra sikkerhetsstyrker og bosettere angår, under den forrige «endringens regjering» ledet av Naftali Bennett og Yair Lapid, da minst 167 ble drept på Vestbredden, flere dødsofre enn siden 2005.
  • Finansminister Bezalel Smotrich, leder for Det religiøse sionistpartiet og forfekter av å annektere hele Vestbredden, som nå er ansvarlig for bygging av bosettinger, beslagla fond på $ 40 millioner holdt av Israel, tilhørende Den palestinske myndigheten.
  • Itamar Ben-Gvir, nasjonal sikkerhetsminister og partileder for Jødisk makt, arrangerte et provoserende besøk til al-Aqsa-moskéen i Gamlebyen i Jerusalem, som del av hans kampanje for å gjøre det mulig for jøder å be på stedet.
  • Ben-Gvir beordret politiet til å bruke vannkanoner mot protesterende som demonstrerer mot regjeringen og arrestere demonstranter som blokkerer veier, og sa demonstrasjonen forrige lørdagskveld i Tel Aviv forårsaket «alvorlig skade på demokratiet».
  • Lovgiveren Zvika Fogel, som representerer Jødisk makt, beskyldte opposisjonsleder og tidligere statsminister Yair Lapid og tidligere forsvarsminister Benny Gantz for «forræderi mot hjemlandet» for å ha støttet demonstrasjonen.

Høyesterettsjustisiarius Esther Hayut, president for Høyesterett, sa på torsdag at lovforslagene var utformet for å «tildele rettsvesenets uavhengighet et dødelig slag, og få brakt det til taushet.» Justisminister Yariv Levin, som uttalte seg på fjernsyn, beskyldte henne for å ha tilsluttet seg aktivister i deres oppfordring «om å sette gatene i brann».

Israels tidligere statsadvokater og nesten alle tidligere sjefer for påtalemyndigheten publiserte et brev som advarte for at om det ikke ble vesentlige endringer kunne planene føre til ei uforlignelig konstitusjonell krise, med en konfrontasjon mellom rettsvesenet og regjeringen.

Sist torsdag gjennomførte hundrevis av advokater, tidligere dommere og praktiserende advokater en én-times streik utenfor vesentlige domstoler.

På lørdagens demonstrasjon i Tel Aviv talte tidligere forsvarsminister Benny Gantz, Arbeiderpartiets styreleder Merav Michaeli, lederne Mansour Abbas og Hadash-Ta'al Ayman Odeh fra det arabiske partiet Ra'am, og politikere fra partiet Yesh Atid og fra andre opposisjonpartier. Tidligere hauset opp som en «endringens regjering,» adopterte de i stedet politikken til den forrige Netanyahu-ledede koalisjonsregjeringen, og banet med det veien for hans gjenkomst til makten.

Netanyahu sa han ikke har noen intensjon å trekke seg tilbake på hans planer, og insisterte på at valget i november ga ham et mandat til «omfattende å reformere rettssystemet. Mer enn det, velgerne krevde det.»

President Isaac Herzog har forsøkt å mekle mellom regjeringen og dens opposisjonskritikere, og har ført «intense samtaler» med Levin, Netanyahu og Hayut i et forsøk på å komme til et kompromiss.

Som World Socialist Web Site skrev i sitt Nytt År-perspektiv, der det ble pekt på utviklingen i USA og Europa: «Demokratiets sammenbruddet og den økende politiske innflytelsen fra høyreekstreme og fascistiske bevegelser er et globalt fenomen.»

Netanyahus planer er et direkte angrep på Israels svært begrensede kontroll av regjeringens makt. Israel har ingen konstitusjon, eller noe øvre/andre lovgivende kammer. Planene kommer ubønnhørlig av sioniststatens akutte krise, i et av de mest sosialt ulike land i OECD-gruppa av rike nasjoner, og av sionistprosjektet med å etablere en jødisk stat gjennom voldelig fordrivelse av den opprinnelige arabiske befolkningen.

Et nytt oppsving for arbeiderklassen begynner, som peker ut veien framover for massene av jødiske og arabiske arbeidere, i form av en forent kamp for å omvelte sioniststaten og de forskjellige borgerlige arabiske regimene, og for å smi Midtøstens forente sosialistiske stater. Det må bygges seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale i Israel og over hele Midtøsten, for å besørge det politiske lederskapet som er nødvendig for å føre denne kampen.

Loading