De følgende kommentarene er fra Barbara Slaughter til online-stevnet 10. desember, «For en massebevegelse av studenter og ungdom for å stoppe krigen i Ukraina!» organisert av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE).
Slaughter er medlem av Socialist Equality Party i Storbritannia. I en alder av 95 år er hun det lengst aktive medlem av Den fjerde internasjonale. For mer informasjon om å bli med i IYSSE, besøk iysse.com.
Jeg er 95-år-gammel. Jeg ble født i august 1927, ni år etter slutten av den første verdenskrigen. Det var en krig der, som IYSEE-uttalelsen sier: «Imperialismen introduserte verden til grusomhetene ved skyttergravskrig og giftgass, og de morderiske tekniske nyvinningene med luftbombardementer, ubåter bestykket med torpedoer, og stridsvogner. Det var en krig som drepte 20 millioner mennesker og skadet ytterligere 21 millioner.»
For mine foreldres generasjon skulle dette være «krigen for å få slutt på alle kriger». Men min barndom ble levd mot bakteppet av en langsom oppbygging til en ny verdenskrig. Jeg var seks år gammel da nazistene tok makten i Tyskland, og ni da de samlede fascistiske styrkene fra Tyskland, Italia og Spania, assistert av stalinistenes forræderi, druknet Spanias arbeiderklasserevolusjon i blod.
Da jeg var 12 var verden oppslukt av en enda mer blodig konflikt, beskrevet som «total krig». Det var et industrialisert slakteri av en ufattelig målestokk, som resulterte i mer enn 70 millioner menneskers død – 3,5 prosent av verdens befolkning.
Den tyske imperialismens forbrytelser er enorme. Utslettingsskrigen mot Sovjetunionen var i sentrum for Hitlers «rasekrig». Holocaust – seks millioner jøder som systematisk ble myrdet i utryddelsesleirene i Auschwitz-Birkenau, Treblinka og andre steder.
Men dette var en krig av universelt barbari. USAs og Storbritannias kampanje fra 1942 til 1945 med vilkårlig «terrorbombing,» ødela de fleste byene i Tyskland og drepte 600 000 mennesker, de fleste av dem kvinner og barn.
Den siste handlingen av fullstendig kriminalitet var da USA slapp atombomber over Japan. I august 1945 drepte ei atombombe, sluppet over Hiroshima, 80 000 mennesker. Titusenvis flere skulle dø av strålingseksponering. Den andre bomba ble sluppet to dager seinere på Nagasaki, og drepte mer enn 40 000.
Imperialistmaktenes forbrytelser begått i de to verdenskrigene, og i alle de andre konfliktene de hundre siste årene, i Korea, i Vietnam, Falklandsøyene, Afghanistan, Irak, Syria, Libya og andre steder, har alle blitt rettferdiggjort med hyklerske påkallelser av forsvar av frihet og demokrati – alt sammen en vev av løgner.
Verden står i dag igjen på randen av en avgrunn. USA-NATO-proxykrigen mot Russland i Ukraina eskalerer i retning en tredje verdenskrig – en katastrofe som ville true menneskehetens eksistens. En slik krig ville begynne der andre verdenskrig tok slutt, med bruk av atomvåpen. Men disse våpnenes destruktive kapasitet har økt i en ufattelig grad. Ei atombombe med en sprengkraft av ett megatonn kan totalt ødelegge et område på 207 kvadratkilometer. Og likevel, Bidens nylige anvendelse av trusselen om Armageddon mot Putin gjør det klart at planene for atomkrig ikke bare er overveid, de er allerede lagt.
Dette må stoppes! Bare den internasjonale arbeiderklassen kan stoppe denne galskapen. Arbeiderklassen er den mektigste kraften på planeten. Utviklingen av teknologi, som har gjort verdenskrigen stadig mer dødelig, har også utvidet og forenet arbeiderklassen i en verdensskala.
Jeg har snakket om et århundre av blodige kriger. Men jeg har levd mitt liv innenfor arbeiderklassens sosialistiske massebevegelse, som søkte en slutt på krig, og en slutt på kapitalismen.
Verdenskrigens redsler førte til at jeg ble sosialist. Jeg ble inspirert av Oktoberrevolusjonen i 1917 – den historiske begivenheten som avsluttet den første verdenskrigen og åpnet muligheten for en bedre verden.
Men skjebnen til min generasjon, og andre i det tjuende århundre, ble bestemt av stalinismens og sosialdemokratiets dominans, som holdt millioners troskap. Disse tendensene var medvirkende til å forsvare kapitalismen fra de massive revolusjonære kampene som brøyt ut etter begge verdenskrigene, til enorme kostnader for menneskeheten.
Avsløringen av stalinismens forbrytelser førte til at jeg ble medlem av trotskistbevegelsen, og dedikerte mitt liv til å bygge et ekte sosialistisk lederskap for verdens arbeiderklasse.
Fra utsiktspunktet av et liv som har strukket seg over nesten et århundre – hvorav åtte tiår har vært viet den tiår-lange kampen for sosialisme – kan jeg si til de unge menneskene som deltar på dette online-stevnet at selv om farene vi alle står overfor er enorme, betingelsene for å overvinne dem har aldri vært gunstigere.
Stalinisme og sosialdemokrati har i dag blitt diskreditert i millioners øyne. Leo Trotskijs kamp mot stalinismen, til forsvar av perspektivet for verdenssosialisme, har vist seg å være det eneste grunnlaget som krig kan overvinnes på.
Dette er de dager da dette perspektivet kan vinne arbeiderklassens lojalitet langt, langt mer enn da jeg først ble politisk aktiv, og objektivt forent av de globale produktive prosessene og de ekstraordinære teknologiske utviklingene, deriblant øyeblikkelig kommunikasjon, som viser det enorme potensialet for å bygge en forent verden.
Men dette må det kjempes for. Jeg appellerer til de unge på dette møtet: Deres generasjon holder nå menneskehetens skjebne i deres hender. Ta opp denne utfordringen. Bli med og bygg IYSSE! Stopp den hensynsløse pådriveren i retning atomkrig! Slåss for en sosialistisk framtid uten fattigdom, utbytting, krig og alle former for undertrykking!