Følgende er den innledende talen Gregor Link holdt til online-stevnet 10. desember, «For en massebevegelse av studenter og ungdom for å stoppe krigen i Ukraina!» organisert av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE). Link er IYSSE-medlem i Tyskland. For mer informasjon om å bli med i IYSSE, besøk iysse.com.

Velkommen til det internasjonale online-stevnet, «For en massebevegelse for å stoppe krigen i Ukraina!» med International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) som vertskap.

Mitt navn er Gregor Link, og jeg er IYSSE-medlem i Tyskland. IYSSE er ungdomsbevegelsen til Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – trotskistpartiet for sosialistisk verdensrevolusjon.

Denne online-samlingen har som målsetting å forene ungdom og arbeidende mennesker på tvers av hele verden mot krigen i Ukraina, som truer med å eskalere til en tredje verdenskrig. Interaksjonen mellom NATOs imperialistmilitarisme, som hensynsløst forfølger alliansens globale geopolitiske agenda, uansett konsekvensene, og Russlands kapitalistiske oligark-regimes økende desperasjon, truer med å eskalere til en kjernefysisk brannstorm. Denne ukas droneangrep på to russiske flybaser markerer nok en illevarslende eskalering.

USA-NATO-proxykrigen i Ukraina må stoppes umiddelbart, før den resulterer i en global katastrofe som ville gjøre slutt på den menneskelige sivilisasjon.

Det velkjente munnhellet at «sannheten er krigens første offer» blir stadfestet. Alle denne krigens aspekter, slik den rettferdiggjøres av NATO-maktene og alle media de kontrollerer, er basert på løgner. Det er ingen gransking av krigens historiske opprinnelse, enn si av de geopolitiske og økonomiske interessene til regjeringene som fører den. Nyhetsberetningene består ikke av annet enn propaganda.

Vår online-samling vil forklare hvordan krigen i Ukraina ble planlagt og hvordan den ble lansert. Ledende medlemmer av IYSSE internasjonalt vil blottlegge den utviklende konfliktens røtter. De vil avdekke de sosiale kreftene som er ansvarlige for den, og de politiske og økonomiske motivene som ligger til grunn for dens pågående eskalering. Talere fra hele verden vil utarbeide et enhetlig sosialistisk perspektiv for ungdom og arbeidere for å slåss mot krigen, ved å trekke på historiens lærdommer og hele den revolusjonær internasjonalismens arv.

Denne samlingens standpunkt er ubetinget motstand mot alle regjeringene som fører denne krigen. IYSSEs avsløring av amerikansk imperialismes tilskyndelse til denne krigen, reduserer ikke vår motstand mot Russlands invasjon av Ukraina, som Putin-regjeringen ikke fører til forsvar for den russiske arbeiderklassen, men i landets oligarkers interesser.

Vi fordømmer de vilkårlige drapene av ukrainske sivile, som ikke er ansvarlige for Kiev-regjeringens og dens NATO-sponsorers kriminelle politikk. Vi avviser Putin-regimets appell til russisk nasjonalisme, som gjenoppliver en reaksjonær ideologi som landets arbeiderklasse forkastet da den styrtet kapitalismen i den sosialistiske Oktober-revolusjonen i 1917.

IYSSE motsetter seg følgelig den russiske invasjonen av Ukraina fra den sosialistiske venstresiden, ikke den imperialistiske høyresiden.

Denne online-samlingens målsetting er å besørge dere den forståelsen som er nødvendig for å bygge en bevegelse mot krigen, for å stoppe drepingen og forhindre at konflikten eskalerer til en kjernefysisk tredje verdenskrig. Det som står på spill er planetens fortsatte eksistens, og den unge generasjonens framtid.

Dette online-stevnets sentrale tema er at krigen ikke kan stoppes ved å appellere til de kapitalistiske styringsklassene. NATO ønsker ikke «fred». Alliansen vil ha krig. Etter bevisst å ha provosert fram konflikten gjennom flere tiår med NATO-ekspansjon mot Russlands grenser og den massive bevæpningen av dets korrupte satellittregime i Kiev, er imperialistmaktene fast bestemt på å utnytte Kremls feilkalkulerte, politisk reaksjonære og katastrofale invasjon av Ukraina til det ytterste.

Propagandaen om at krigen føres for frihet og menneskerettigheter – gjentatt i det uendelige av medgjørlige kapitalistmedia – er ei pakke løgner. USA og NATO bryr seg ikke en tøddel om livene til arbeidere og ungdom i Ukraina, og anser dem kun som brikker i deres morderiske proxy-krig mot Kreml.

Amerikansk imperialismes mål er å avvikle og underlegge seg Russland, og å få ubegrenset tilgang til landets enorme forsyninger av strategiske ressurser, for dermed å få avgjørende kontroll over den eurasiske landmassen. Etter 30 år med USA-ledede kriger i Afghanistan, Irak, Libya og Syria – kriger som drepte millioner, og fordrev titalls millioner – blir Wall Streets og Pentagons mål i tiltakende grad dreid i retning av USAs strategiske rivaler. I Washingtons krigsplanleggeres øyne er nedslaktingen i Ukraina bare et forspill til krig mot Kina, og «stormaktskonflikt».

De europeiske maktene forfølger aggressivt deres egne imperialistagendaer. Akkurat som USA og Canada har de sabotert alle forhandlinger mellom Russland og Ukraina, avvist enhver våpenhvile og aktivt eskalert krigen. Der de planlegger å få brakt Ukraina under EUs og NATOs innflytelse har de forevist en total ufølsomhet overfor det ukrainske folkets skjebne. Den tyske regjeringen grep til krigen for å igangsette den største opprustingskampanjen siden Hitler – som i årevis har vært under forberedelse – og den har som mål å gjøre Tyskland til Europas største militærmakt. Åtti år etter nazistenes utslettelseskrig mot Sovjetunionen sender igjen tysk imperialisme stridsvogner inn i Ukraina mot Russland.

Den tyske styringsklassen invaderte Ukraina to ganger på 1900-tallet, og myrdet millioner av innbyggerne. Nazi-Tysklands fascisthærers folkemordkampanje førte totalt til 27 millioner av Sovjetunionens innbyggeres død, og til mer enn seks millioner jøders død. Den nåværende krigskampanjen står i denne tradisjonen – kampene i dag finner til og med sted på mange av de samme slagfeltene. Sammen med deres amerikanske, canadiske og britiske allierte bevæpner Berlin de politiske arvingene til nazi-hæren Wehrmachts kollaboratører i Ukraina, kombinert med en uhørt kampanje for bagatellisering av nazistenes forbrytelser.

De europeiske styringsklassene er fast bestemt på å utvide deres territorier, markeder og globale innflytelse, som også forsterker spenningene mellom NATO-maktene selv. Fra Østersjøen til det østlige Middelhavet bryter igjen de samme interimperialistiske rivaliseringene ut, som var opphav til to verdenskriger – i Europa, men også rundt om i verden.

I vår uttalelse gjorde vi oppmerksom på det faktum at kapitalistoligarkene to ganger på 1900-tallet gjorde det klart at de var villige til å ofre millioner av mennesker i jakten på deres profitter. Mennesker på store deler av verdens overflate var vitner til et barbari av en målestokk aldri før sett i historien. Vi skrev:

Den første verdenskrigen, som brøyt ut i 1914, førte til at mer enn 20 millioner mennesker døde. Imperialismen introduserte verden til grusomhetene ved skyttergravskrig og giftgass, og de morderiske tekniske nyvinningene med luftbombardementer, ubåter bestykket med torpedoer, og stridsvogner.

Men grusomhetene i den globale konflikten viste seg bare å være et forspill for barbariet under den andre verdenskrigen, som begynte i 1939, bare 21 år etter slutten av den første verdenskrigen. Den andre verdenskrigen bevitnet, som et anliggende av offisiell og bevisst politikk, masseutryddelsen av sivilbefolkninger. Dette inkluderte det industrialiserte genocidet under Holocaust, og brannbombingen av større byer (Dresden og Hamburg i Tyskland, Tokyo i Japan), og kulminerte med at USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Omfanget av død trosset bokstavlig talt enhver forstand.

En tredje verdenskrig – som raskt utvikler seg – ville bli ført med avanserte atomvåpen og ville ikke koste millioner, men milliarder av liv. Den ville direkte eskalere enhver eksisterende konflikt og involvere alle land på planeten. Megabyer som Shanghai, New York, Berlin og Moskva ville bli utradert på få minutter. Vi advarte i vår uttalelse:

Alle som ikke tror styringsklassen er villig til å ofre titalls millioner liv i jakta på sine geopolitiske interesser, trenger bare vurdere erfaringene fra de to-og-et-halvt siste årene. Som respons på Covid-19-pandemien avviste selskaps- og finansoligarkiet de mest grunnleggende folkehelsetiltakene som kreves for å begrense virusets spredning, fordi de var på bekostning av profittene. Mer enn 20 millioner mennesker døde som resultat.

Denne kapitalistpolitikken for massemord, som underbygget pandemien, blir nå brakt til et nesten ufattelig nivå. Etter å ha erklært det nødvendig å «leve med et virus» som dreper millioner, insisterer NATO-maktene og deres allierte nå at de ikke vil la seg «intimidere» av utsiktene til en atomkrig som ville drepe milliarder.

Ledende NATO-figurer, som den pensjonerte amerikanske generalen Ben Hodges, erklærer åpent at den ytterligere eskaleringen av krigen er satt til å føre til «Den russiske føderasjonens totale kollaps» – det vil si, den voldelige oppløsingen av landet med verdens største atomvåpenarsenal.

Det å presisere denne faren utgjør imidlertid ikke på noen måte en innordning med Putin-regimet. Som jeg allerede har fastlagt, vi motsetter oss utvetydig det russiske militærets intervensjon, som ytterligere eskalerer krigen og som ikke har noen progressiv karakter overhodet. Kremls militære invasjon er i tjeneste for kapitalistoligarkiet i Russland. En kamerat fra Russland vil snakke mer detaljert om dette anliggendet.

Der han gjennomgikk lærdommene fra de monumentale svikene begått av Den andre og Den tredje internasjonale konkluderte den store revolusjonære sosialisten Leo Trotskij i 1934, med å si: «For å gjøre folkene i stand til å leve, må nasjonalstatens strukturer jevnes ned til dens fundamenter.» Han fortsatte:

En «sosialist» som forkynner nasjonalt forsvar er en småborgerlig reaksjonær i den forfallende kapitalismens tjeneste. Det ikke å binde seg til nasjonalstaten i en krigstid, det ikke å følge krigskartet, men kartet over klassekampen, er bare mulig for det partiet som allerede i fredstid har erklært uforsonlig krig mot nasjonalstaten. Bare ved fullt ut å forstå imperialiststatens objektivt reaksjonære rolle kan den proletariske fortroppen bli usårbar for alle typer sosialpatriotisme. Det betyr at et reelt brudd med ideologien og politikken for «nasjonalt forsvar» bare er mulig fra ståstedet til den internasjonale proletariske revolusjonen.

Dette er det internasjonalistiske, sosialistiske perspektivet til IYSSE og ICFI, som det nå må kjempes for. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Socialist Equality Party i Tyskland, vil sette denne kampen ved kjernen av partiets kommende valgkamp i Berlin, verdenshovedstaden for imperialistforbrytelser. Vi baserer oss på tradisjonen for revolusjonær sosialistisk internasjonalisme, den forfektet av Luxemburg og Liebknecht, og av Lenin og Trotskij.

Den eneste kraften som kan stoppe en tredje verdenskrig er den internasjonale arbeiderklassen, den brede massen av mennesker på denne planeten, som i tiltakende grad trer inn i kamp. Denne krigen vil fortsette å eskalere med mindre denne mektigste sosiale kraften intervenerer uavhengig. Krigen vil ikke bli avsluttet av styringsklassen – de har truffet deres beslutning. Vi må få slutt på den, fordi hele menneskehetens framtid står på spill. Vi skriver i vår uttalelse:

For fire hundre år siden reiste Shakespeares Hamlet det grunnleggende eksistensielle spørsmålet: «Det å være, eller ikke være?» I dagens verden er dette spørsmålet ikke reist som et spørsmål om filosofiske spekulasjoner, men snarere som den øverste politiske utfordringen menneskeheten står overfor. I tillegg til faren for atomkrig, truer klimaendringer og framtidige pandemier hundrevis av millioner menneskers liv i de kommende tiårene. Arbeiderklassen må sette en stopper for kapitalismen, før kapitalismen setter en stopper for verden.

Dette er de fundamentale spørsmålene vår generasjon konfronterer. IYSSE oppfordrer ungdom i alle land til å henvende seg til arbeiderklassen og bygge denne internasjonale antikrigbevegelsen, på alle fabrikker, arbeidsplasser, skoler og universiteter.