Etabler grunnplankomitéer for å lede en britisk generalstreik!

Hundretusenvis av arbeidere i Storbritannia kommer inn i kamp mot den brutale offensiven på deres jobber, lønninger og arbeidsvilkår som blir mønstret av regjeringen og arbeidsgiverne.

Forrige onsdag var den andre dagen på mindre enn ei uke at Royal Mail-arbeidere og universitetsarbeidere streiket samtidig, denne gangen sammen med 4 000 sjetteklasse-forelesere. Dette er i underkant av 190 000 arbeidere. Streiker som involverer jernbane- og helsetjenestearbeidere skal fortsette ut hele desember.

En to-dagers streik torsdag og fredag i forrige uke av 115 000 postarbeidere, 70 000 universitetsansatte og 50 000 skotske lærere – i underkant av en kvart million – var den største samlede arbeidsnedleggelsen siden den nåværende streikebølga startet en misnøyens sommer som nå strekker seg inn i vinteren. Forrige uke så også en femte streik av 21 000 togførere organisert i fagforeningen ASLEF.

Innen utgangen av året er det planlagt to streiker, den 15. og den 20. desember, i det offentlige helsevesenet National Health Service (NHS), som involverer opptil 300 000 sykepleiere som er medlemmer av Royal College of Nursing, så vel som åtte dager med streikeaksjoner fra 40 000 transportarbeidere som er medlemmer av transportfagforbundet Rail, Maritime og Transport (RMT). Om de ikke blokkeres er det potensial for arbeidslivsaksjoner fra hundretusener flere NHS-arbeidere organisert i fagforbundene for offentlig ansatte, Unison og GMB, så vel som 30 000 jordmødre som er medlemmer av Royal College of Midwives, 15 000 ambulansearbeidere organisert i GMB, 45 000 juniorleger organisert i British Medical Association i England og 60 000 fysioterapeuter.

Streikende postarbeidere på streikevakt ved Bradford North Delivery Office, 24. november 2022 [Foto: WSWS]

Streikebølga er drevet fram av en voldsom inflasjon som reduserer reallønnspakkene etter år med stillestående lønninger, midt i en global økonomisk krise forverret av innvirkningen av pandemien og NATOs krig mot Russland i Ukraina. Den demonstrerer millioner av arbeideres vilje til å slåss tilbake mot arbeidsgiverne og en Conservative-regjering som tildeler penger til storselskapene, de superrike og Storbritannias militærmaskin.

Dette er bare ett uttrykk for et eksplosivt utbrudd av klassekampen internasjonalt, drevet fram av den verste levekostnadskrisa på generasjoner – som inkluderer offentlig ansatte i Portugal, oljeraffineriarbeidere i Frankrike og Nederland, jernbanearbeidere i Østerrike og jernbane- og universitetsarbeidere i USA. Den 2. desember vil en 24-timers generalstreik mot innstramminger i Italia involvere arbeidere i både offentlig og privat sektor, som vil ramme offentlig transport, skoler, helsetjenester, logistikk og søppelinnsamling. Jernbanearbeidere i Belgia var denne uka satt til å streike over flere dager.

Men i hvert land konfronterer arbeiderklassen et fagforeningsapparat av velbeslåtte byråkrater dedikert til undertrykkingen av klassekampen, på vegne av selskapene og staten.

Arbeidere har gang på gang blitt brakt i frontal konflikt med et fagforeningsbyråkrati fast bestemt på å sabotere deres kamper, og et Labour Party som de facto jobber i en allianse med Toryene. Selv når det har blitt kalt for streiker, har de vært begrenset til en uttalt målsetting om å presse regjeringen til enten å gå med på lønnsavtaler som uunngåelig er satt godt under inflasjonsnivået, eller til å «stå til side» og tillate arbeidsgiverne å gjøre det.

Fagforeningene tilbyr som gjenytelse å implementere angrep som inkluderer masseoppsigelser og hastighetsopptrappinger, med henvisning til deres lange historikk med korporativ kollaborering, som tidvis har blitt avbrutt av at deres medlemmer har nektet å trekke seg fra deres posisjon.

Transportarbeiderne i RMT, der medlemmene har ført en kamp gjennom hele sommeren og høsten, er et godt eksempel. Generalsekretæren Mick Lynch blir promotert som den mest militante fagforeningslederen, men i hans samtaler med arbeidsgiverene i Network Rail og togoperatørene forhandler han om en mulig lønnsøkning på ett prosentpoeng på et lønnstilbud på 4 prosent for inneværende år og 4 prosent neste år, pluss £ 500. Avtalen inkluderer at RMT går med på nedskjæringer og tap av tusenvis av arbeidsplasser, bare med antakelser om at de er frivillige.

Dette vil sannsynligvis være nært en parallell av avtalene som allerede er avtalt hos operatøren ScotRail – bare 5 prosent for ett år, pluss £ 750, akseptering av ny teknologi og nedskjæringer – og hos operatøren Transport for Wales på 4,5 prosent, stigende til 6,6 prosent med «produktivitetselementer». Lynch har også vært i diskusjoner med transportminister Mark Harper, hvorpå han beskrev møtet som «produktivt» og erklærte at regjeringen har «kvittet seg med de krigerske monstrene vi pleide å møte».

Telekomarbeidernes fagforening Communication Workers Union (CWU) har nettopp sagt seg enig om en lønnsøkning under inflasjonen hos BT (British Telecom) som førte til at administrerende direktør Philip Jansen hyllet fagforeningen som «livsviktige partnere» i «våre transformasjonsplaner og leveringen av kostnadsbesparelsene på £ 3 milliarder».

CWU-generalsekretær Dave Ward har allerede sagt at han vil gå med på et tilbud på 9 prosent hos Royal Mail, som også aksepterer «rimelig endring».

Tory-regjeringen, som baserer seg på fagforeningsbyråkratiet, bruker demobiliseringen av masseopposisjon til å forberede en hensynsløs statsoffensiv, basert på lovgivning om minimumsnivå på opererende tjenester, støttet av fagforeningsbøter på £ 1 million, som effektivt vil forby streikeaksjoner. Times har også rapportert planer om å bruke personell fra de væpnede styrker for å bryte streikene i [helsevesenet] NHS ved anvendelse av protokollen Military Aid to Civil Authorities, som de gjorde under ambulansestreiken i 1989/1990. Dette kan rulles ut bredere mot streikende arbeidere, med en statsråd som uttaler at etter hvert som forstyrrelsene tiltarer over vinteren, «vil mange mennesker... bli lei av det.»

Fagforeningene samarbeider politisk med Labour Party for å promotere løgna om at inntil en regjering ledet av sir Keir Starmer kan velges som et alternativ, kan lite annet gjøres. Men en Starmer-regjering ville bare representere en endring av ansiktene på toppen, og ville videreføre Tory-politikken med krig mot arbeidere hjemme og en eskalering av NATO-krigen mot Russland.

Starmer fortale sist måned det britiske industriforbundet, Confederation of British Industry, at hans «NATO-parti» var «beredt for partnerskap» for å øke produktiviteten og profittene og pålegge arbeidere innstramminger for å «redusere gjeld som del av vår økonomi». Det ville han gjøre ved å danne et industristrategiråd, Industrial Strategy Council, basert på «et ekte partnerskap mellom regjeringen, business og fagforeninger».

Arbeidere må respondere på denne politiske konspirasjonen for å promotere innstramminger, militarisme og krig.

Den grunnleggende oppgaven arbeiderne står overfor er å ta kontroll over deres egen skjebne ut av fagforeningsapparatets hender. Grunnplankomitéer, demokratisk valgt, må dannes på hver eneste arbeidsplass, dedikert til å forene den voksende bølga av kamper basert på kravet om en generalstreik for å få ned Toryene. Denne kampen må føres som en global offensiv av arbeiderklassen gjennom byggingen av Den Internasjoanle Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).

Men å få ned Toryene reiser spørsmålet om hva som skal erstatte dem når Labour ikke er et alternativ. Enhver kamp mot Toryene må derfor også være en kamp mot Labour. Den må begynne nå.

Socialist Equality Party oppfordrer arbeidere til å forlange et umiddelbart generalvalg, et valg som ikke holdes først etter at fagforeningsbyråkratiet har forrådt og spredt arbeiderklassens masseopposisjon, men under vilkår der klassekampen når nye og eksplosive dimensjoner.

I ethvert generalvalg vil SEP stille kandidater og slåss for å organisere arbeiderklassen politisk mot innstramminger, for elimineringen av Covid-19 og for en slutt på krig. Dette vil vi gjøre i opposisjon til alle som bestreber seg for å binde arbeiderklassen til Labour–fagforeningsbyråkratiet, pseudo-venstre og stalinistgrupper, og Jeremy Corbyn og Labour-«venstre».

Vi oppfordrer arbeidere som er enige i dette programmet om å kontakte SEP i dag.

Loading