Det fant i løpet av helgen sted protester i flere kinesiske byer, med de fleste sentrert blant studenter på universitetscampuser. Basert på bilder lagt ut på sosiale medier ser disse demonstrasjonene ikke ut til å være massive. Protestene er imidlertid betydelige gitt Xi Jinping-regimets autoritære karakter, og er politiske hendelser som absolutt undergraver bildet av sosial stabilitet og universell tilfredshet som Xi forsøkte å presentere på den nylig avsluttede kongressen til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).

Protestenes faktiske omfang og mål er tilslørt av vestlige mediers respons, som bruker dem som en anledning til propaganda mot Kinas Zero-Covid-politikk. De to siste årene har de forlangt at Kina hever Zero-Covid uansett hvor mange millioner som ville bli drept eller hemmet av viruset. Skulle man skal tro mediepropagandaen trygler og ber hele Kina nå om å bli smittet med Covid-19.

Det er ingen tvil om at det er ei alvorlig sosial og politisk krise i Kina, som nå forsterkes etter at KKP den 11. november utstedte deres «Tjue artikler», og initierte en lemping av Zero-Covid-politikken. Kinas nasjonale helsekommisjon (NHC) rapporterte mandag 40 347 nye Covid-19-infeksjonstilfeller, den femte dagen på rad med rekordnivåer av infeksjoner i det som har blitt landets mest geografisk utbredte utbrudd til dags dato.

Som respons på denne stadig dypere folkehelsekrisa har lokale embetsrepresentanter implementert delvise nedstenginger og massetesting i noen av de verst berørte distriktene i Beijing, Guangzhou, Chongqing og andre byer, samtidig som de har holdt igjen på de byomfattende nedstengingene som har vist seg nødvendige for å fullstendig å undertrykke virusoverføring.

Helgens protester ble foranlediget av en tragisk brann som fant sted sist torsdag i ei høyblokk i Urumqi, i Xinjiang-provinsen, der 10 mennesker mistet livet og ni ble skadet.

Vestlige media og ulike kommentatorer på kinesiske sosialmedier hevder at barrikader som ble satt opp på grunn av nedstenginger forhindret brannbeskjempere fra å nå bygningen i tide. Men disse påstandene blir motsagt av det faktum at de forhindrende stengslene – vertikale stolper som tjener som trafikkbarrierer – ble reist flere år før pandemien. Påstander om at innbyggerne ikke ble tillatt å evakuere blir også motsagt av videoer som viser beboere som rømmer ut av bygningen. Forøvrig var ikke distriktet der brannen fant sted under noen streng nedstenging på det aktuelle tidspunktet.

Den tragiske brannen i Urumqi var helt klart resultat av bygningens utilstrekkelige brannsikkerhet og dårlig byplanlegging som forhindret brannkorpsets frie bevegelse, problemer som eksisterer i alle større byer internasjonalt.

Helgens demonstranter var i vesentlig grad motivert av harme over uaktsomhet fra de kommunale myndighetene og sympati for de som døde i Urumqi-brannen. Det kan godt være tilfelle at en del av demonstrantene – spesielt de med tilgang til vestlige medier – faktisk er av den oppfatning at Zero-Covid-politikken spilte en rolle i katastrofen.

Gjenopprettelsen av kapitalismen har skapt et velstående sosialt sjikt av middelklassen, en viktig base for KKP-byråkratiet. Dette sosiale sjiktet har større sannsynlighet for å anvende virtuelle private nettverk eller andre metoder for å omgå Kinas Store brannmur, og få tilgang til vestlige medier og sosialmedier. På den måten har de det siste året blitt bombardert av den nådeløse propagandaen som hevder at «Omikron er mild», at «dersom du er vaksinert, er det å pådra seg Covid nå som en influensa», og framfor alt løgna til USAs president Joe Biden om at «pandemien er over».

Det ville imidlertid være feil å akseptere medias framstilling av protestene som ensartede uttrykk for favoriseringen av oppgivelsen av anti-Covid-tiltak, og politisk reaksjonære. Det er bemerkelsesverdig at det har vært flere rapporter om studenter som synger «Internationalen», den sosialistiske hymna om internasjonal arbeiderklassesolidaritet.

Men det er også harme blant mindre velstående deler av middelklassen, så vel som fra arbeiderklassen, forårsaket av de økonomiske konsekvensene av KKPs implementering av Zero-Covid. Regjeringen har praktisk talt ikke besørget arbeidere økonomisk bistand under nedstengningene, og begynte nylig å belaste befolkningen for kostnadene for testing.

Tusenvis av arbeidere ved Foxconns sweatshop-fabrikkanlegg i Zhengzhou protesterte forrige tirsdag mot deres forferdelige arbeidsvilkår og manglende utbetaling av lønninger. Fabrikkanlegget, der opptil 350 000 arbeidere produserer anslagsvis halvparten av verdens Apple iPhones, har siden oktober vært under et lukket sløyfesystem på grunn av et Covid-19-utbrudd. For å opprettholde produksjonen har arbeidere vært innesperret på fabrikken under fengselslignende vilkår, i stedet for å bli sendt hjem.

Stikk i strid med framstillingen i vestlige medier var protesten utenfor Foxconn ikke «antinedstenging» eller mot Zero-Covid. Snarere, i tillegg til å krav om full lønn, sloss arbeiderne, som alle hadde på seg ansiktsmasker for å forhindre virusoverføring, også for mer regelmessige Covid-19-tester og sikrere isolasjons- og karanteneprotokoller.

Underliggende for frustrasjonen til grunn for protestene i Kina er det faktum at enhver Zero-Covid-politikk som anvendes utelukkende på ett land, konfronterer uoverstigelige problemer. Det finnes ingen nasjonal løsning på pandemien, som i bunn og grunn er et verdensproblem som fordrer en globalt koordinert respons. I mangel av en slik enhetlig verdensbevegelse, vil folkehelse- og sosialkrisa i Kina bare forsterkes i løpet av de kommende ukene og månedene.

Det er Kinas eldre befolkning som nå står overfor den største faren, som fortsatt er landets minst vaksinerte aldersgruppe, hovedsakelig på grunn av misoppfatninger om vaksinene og tradisjonell kinesisk medisin. Ifølge de siste NHC-dataene er hele 21 millioner kinesere i alder av 60 år og eldre fullstendig uvaksinerte, og 21,5 millioner mennesker over 80 år har ikke fått en nødvendig booster-dose.

En studie publisert i mai estimerte at full heving av Zero-Covid i Kina i løpet av bare seks måneder ville drepe mer enn 1,6 millioner mennesker. Siden den gang har vaksinasjonsraten stanset opp og for det meste av den kinesiske befolkningen har immuniteten avtatt, som øker farene ytterligere.

Utover den enorme risikoen eldre står overfor, står hele den kinesiske befolkningen overfor trusselen om Long Covid, som kan påvirke nesten alle av kroppens organer. Titalls millioner mennesker over hele verden har blitt hemmet av Covid-19, inkludert fullvaksinerte personer. Studier har vist at risikoen for å utvikle Long Covid bare reduseres i en viss grad av vaksinasjon, og at reinfeksjoner med nye varianter øker risikoen for død og Long Covid, uansett vaksinasjonsstatus.

Det er avgjørende nødvendig at den kinesiske og internasjonale arbeiderklassen utvikler en felles kamp for å stoppe opphevingen av Zero-Covid i Kina, og for anvendelsen disse folkehelseprinsippene internasjonalt.

Bare gjennom en globalt koordinert anvendelse av massetesting, kontaktsporing, renovering av infrastruktur, bruk av høykvalitetsmasker, betalte nedstenginger, utviklingen av mer avanserte vaksiner og alle andre tiltak for å forhindre virusoverføring, kan pandemien stoppes en gang for alle.