Følgende uttalelse ble utstedt av Will Lehman, en Mack Trucks-arbeider i Pennsylvania som stiller til valg som president for fagforeningen United Auto Workers. For mer informasjon om Lehmans kampanje, besøk WillForUAWPresident.org.

Som presidentkandidat for United Auto Workers uttrykker jeg min fulle støtte og solidaritet med de 48 000 akademiske arbeiderne som gikk ut i streik i dag. Jeg vil gjøre alt i min makt for å gjøre deres kamp kjent blant UAW-medlemmer og andre arbeidere over hele landet og internasjonalt, og for å mobilisere arbeiderklassens støtte bak deres kritisk viktige kamp.

Dere har tatt et modig standpunkt mot selskapene og deres politisk tilknyttede krefter som styrer University of California-systemet. Kampen forener 12 000 postdocs og akademiske forskere organiserte i UAW-avdelingen Local 5810; 19 000 studieveiledere, forelesere og graduate- instruktører og lærerassistenter organiserte i UAW-avdelingen Local 2865; og 17 000 grad-studenter organiserte i Student Researchers United (SRU-UAW), som ble anerkjent så seint som i desember.

Kravene deres om lønninger som holder tritt med stigende priser for boliger, matvarer, drivstoff, medisinske og andre utgifter finner gjenklang hos arbeidere på min fabrikk, Mack Trucks-fabrikken i Macungie, Pennsylvania, og arbeidere i hele bilindustrien og andre bransjer. Dere lever i en av de dyreste delstatene i USA, og mange av dere sliter med å ha råd til daglige nødvendigheter, inkludert husleie og barnepass, og blir tvunget til å hoppe over måltider.

Kampen deres er ikke bare en fagforeningskamp, men også en politisk kamp mot begge de selskapskontrollerte partiene. I sentrum er spørsmålet: Hvem skal bestemme hvordan samfunnets ressurser fordeles?

Jeg er en sosialist. Jeg insisterer på at billioner av dollar skal re-allokeres for å finansiere den offentlige og videregående utdanningen. Gratis universitetsutdanning av høy kvalitet må sikres for alle, og universitetsarbeidere må få en virkelig anstendig inntekt. Jeg oppfordrer til slutt på selskapsskattekutt, bankredningsaksjoner og militærutgifter for kriger mot Russland og Kina, som truer med å utvikle seg til et nukleært Armageddon.

Det er ei blank løgn når Demokratenes guvernør Gavin Newsom og UC Board of Regents hevder at det ikke er penger til å kunne besørge derer lønninger og andre livsnødvendigheter. UC-systemets eiendeler – verdens største offentlige universitet – var på $ 152,3 milliarder ved slutten av studieåret 2021/2022, ifølge UC-presidentens kontor.

California er hjemstavn for noen av planetens største selskaper og rikeste individer. I løpet av de fire siste tiårene har imidlertid både Demokrater og Republikanere halvert skattesatsen for Silicon Valley, Hollywood og andre selskapsgiganter, fra 9,5 prosent i 1981 til bare 4,8 prosent i 2019, de siste årsdataene som er tilgjengelige. Ifølge California Budget and Policy Center er $ 14 milliarder tapt i årlige skatteinntekter, mer enn hva delstaten anvender på University of California, California State University og alt av studentstøtte til sammen.

Men appeller om «rettferdighet» rettet mot guvernør Newsom og the Board of Regents er verre enn ubrukelige. En titt på bare noen få av de som er regenter viser at dette styret er en gjeng selskapsledere og representanter for Det demokratiske partiet, som har brukt årevis på å kutte offentlige utgifter og overføre penger til big business.

Disse inkluderer:

• Maria Anguiano, konserndirektør for Arizona State Universitys Learning Enterprise. Anguiano ble i 2017 utnevnt av den tidligere Demokrat-guvernøren Jerry Brown – en forkjemper for privatisering av offentlige skoler – og tidligere finansdirektør for «ed-tech-oppstartsforetaket Minerva Project», er en seniorrådgiver for stiftelsen Bill and Melinda Gates Foundation, og er en finansdirektør i Barclays Capital og Deloitte.
• Ana Matosantos, utnevnt av guvernør Newsom i juli 2022, var direktør for California Department of Finance i både Brown- og Schwarzenegger-administrasjonene, hvor hun hadde tilsyn med nedskjæringen av milliarder i offentlige utgifter etter finanskrasjet i 2008. Hun ble også utnevnt av president Obama til å tjene i syv-medlem-tilsynsrådet Puerto Rico Oversight, Management and Economic Stability Board, som har innført et brutalt program for innstramminger og privatisering på øya, som er et USA-kontrollerte territorium.
• Howard «Peter» Guber, nåværende administrerende direktør i Mandalay Entertainment group, og tidligere administrerende direktør for Sony Entertainment, Columbia Pictures og Polygram Entertainment. Guber, med angivelig nettoformue på nesten én milliard dollar, er også medeier av baseball-teamene Golden State Warriors og Los Angeles Dodgers.

Resten av regentene er høyt betalte eiendomsutviklere, finansfolk, politiske lobbyister og fagforeningsbyråkrater, deriblant John Perez, tidligere Speaker for Det demokratiske partiets forsamling, som var politisk direktør for California Federation of Labor.

Vær veldig klar over det følgende: Akademiske arbeidere er engasjert i en kamp mot Det demokratiske partiet, som kontrollerer alle nivåer av delstatens regjering, fra guvernørens herskapshus, til begge kamrene i delstatens lovgivende forsamling, og til UC Board of Regents.

Demokratene spesialiserer seg på å bruke identitetspolitikk og deres tette relasjoner til det korrupte fagforeningsbyråkratiet for å framstå som forkjempere for minoriteter, innvandrere og lavinntektsarbeidere. Men Demokratene er ikke mindre hensynsløse forsvarere av selskaps- og finansoligarkiet som styrer Amerika enn hva Republikanerne er. Biden-administrasjonen har allerede deportert flere asylsøkere enn hva Trump gjorde, og trapper raskt opp proxy-krigen mellom USA og NATO mot Russland i Ukraina.

Dette kan være mektige fiender, men streikende akademiske UC-arbeidere har allierte som har potensial til å bli langt mektigere.

Mer enn 110 000 jernbanearbeidere og 22 000 havnearbeidere på Vestkysten ivrer etter å streike for å motsette seg utmattende arbeidstidsplaner, mangel på betalte sykedager, angrep på deres jobber og år med stagnerende lønnsslipper, som nå spises opp av en rasende inflasjon. I begge tilfeller samarbeider imidlertid fagforeningsbyråkratiet med Biden-administrasjonen for å blokkere streiker, som ville være en katalysator for arbeiderklassens kraftige motoffensiv mot innstramminger og sosial ulikhet.

I Wisconsin og Iowa har over 1 000 CNH-arbeidere som produserer gårds- og anleggsutstyr, og er organiserte i UAW, streiket i mer enn seks måneder, for å reversere år med innrømmelser. I New York City streiker 250 arbeidere, medlemmer av UAW Local 2110, mot den Murdoch-eide forlagsgiganten HarperCollins, med krav om lønninger for å holde tritt med byens skyhøye boligpriser og andre levekostnader. Hundrevis av akademiske UAW-arbeidere ved New School i New York City har nettopp stemt med 97 prosents margin for å streike, og hundrevis flere sosialarbeidere ved Heartland Alliance i Chicago, medlemmer av UAW Local 2320, har jobbet uten kontrakt siden i sommer.

Disse kampene er del av en global bevegelse av arbeiderklassen, medregnet de 55 000 støttearbeiderne i skolevesenet i den canadiske provinsen Ontario som tidligere denne måneden trosset et antistreikdekret fra provinspremier Doug Ford. I møte med voksende forlangender om en generalstreik avholdt fagforeningsbyråkratiet hemmelige samtaler med statsminister Trudeau for å få slutt på streiken, og redde den forhatte Ford-regjeringen.

Overalt hvor jeg har reist i USA under min valgkamp har arbeidere fortalt meg at de ønsker å slåss, men at de bli blokkert av fagforeningsfunksjonærer som er «i seng med ledelsen» og som tillater selskapene å gå med jernsko over arbeidernes rettigheter og behov.

Kampanjen min oppfordrer til avskaffelsen av det pro-korporative UAW-apparatet og overføringen av makt til grunnplanets arbeidere, som er de som produserer rikdommen og betaler kontingentene. Jeg bistår arbeidere med å bygge grunnplankomitéer på fabrikkene og andre arbeidsplasser som vil forlange at alle forhandlinger streames live, og at alle av UAWs ressurser mobiliseres for å vinne streiker. Det er allerede dannet komitéer ved bilfabrikkene Ford Chicago Assembly, GM Flint Assembly og Stellantis (Chrysler) Detroit Assembly-Mack-anlegget, som setter fram krav basert på hva arbeiderne faktisk trenger, ikke hva selskapseliten og deres politiske representanter hevder er «overkommelig».

Arbeidere har betalte våre hardt opptjente lønninger for å bygge UAWs streikefond, som nå står på $ 826 millioner, og jeg insisterer på at streikende arbeidere i UC-systemet, hos HarperCollins og hos CNH Industrial skal få utbetalt hele deres inntekter og helsetjenesterettigheter så lenge kampene varer. Dette vil sende ei kraftig melding til arbeidsgiverne om at arbeidere ikke vil gjenoppta arbeidet inntil deres krav blir fullt oppfylt.

UAW-byråkratiet har pålagt en regelrett nyhetsblackout på deres kamp. I en overfladisk uttalelse på fire setninger lagt ut på UAWs nettside i dag – UAW National’s første omtale av deres kamp – hevder sittende UAW-president Ray Curry (årlig kompensasjon $ 272 000) å «stå med» de streikende UC-arbeiderne. Men dette er totalt hyklersk og uoppriktig, gitt at Curry og UAWs regjerende «Administration Caucus» presset gjennom en reversering i avstemmingen om å heve den ukentlige streikelønna på UAWs årsmøtesamling i sommer, og senket den fra $ 500 til $ 400.

Jeg står ved arbeiderbevegelsens eldgamle prinsipp om at «En skade på én er en skade for alle!» Min kampanje vil gjøre alt for å informere UAW-medlemmer om denne kampen og mobilisere støtte for dere.

Kontakt min kampanje i dag på willforuawpresident@gmail.com for å diskutere å starte en grunnplankomité, og for å fortelle hvorfor du streiker. Jeg oppfordrer deg også til å stemme på meg i valget for president for UAW International, og sende inn din stemmeseddel innen 18. november!