Et australsk fjernsynsprogram avslørte i går framskredne planer for at USA skal stasjonere B-52-bombefly i det nordlige Australia. Utplasseringen av de nukleær-kapable bombeflyene, som er avgjørende viktige for USAs angrepsevner, markerer en betydelig eskalering av militariseringen av Australia, regionen Det indiske hav-Stillehavet og verden.

Målet er klart. Representantene for pro-krig tankesmier som uttalte seg i går kvelds episode av Australian Broadcasting Corporation’s program «Four Corners», og de som siden har kommentert i pressen, har åpent uttalt at bombeflyene blir utplassert for å forberede for en krig med Kina som ville true en global nukleær katastrofe.

Med andre ord, selv om USA og landets allierte kontinuerlig eskalerer krigen med Russland over Ukraina, forvandler de hele regionen Det indiske hav-Stillehavet til ei krutt-tønne som kan gå i lufta når som helst.

For den amerikanske imperialismens strateger er krigen som allerede er på gang mot Russland det nødvendige forspillet til krig mot Kina, den sentrale trusselen mot USAs globale dominans. Dette ble presisert i USAs siste Nasjonale sikkerhetsstrategi, utgitt i forrige måned, som proklamerte et «avgjørende tiår» med «geopolitisk konflikt mellom stormaktene». Strategien uttalte at Kina var «den eneste konkurrenten med både hensikt og, i økende grad, evnen til å omforme den internasjonale ordenen,» hvilket USA ville bekjempe med alle virkemidler til landets rådighet.

Utplasseringen av bombeflyene peker på de katastrofale implikasjonene av dette programmet, drevet fram av amerikansk imperialismes langtrukne tilbakegang og den stadig dypere krisa i hele det globale kapitalistsystemet.

«Four Corners» avslørte at USA forbereder for å bygge et «operasjonsanlegg for en skvadron» ved Tindal luftvåpenbase i det nordlige Australia. Anlegget vil inkludere en enorm hangar og logistiske fasiliteter som kan utstyre seks B-52-bombefly, som vil bli rotert ut av anlegget, og mest sannsynlig bli basert der i den tørre tropiske årstiden. USA skal bygge jetdrivstofftanker på Tindal og en ammunisjonsbase. En australsk «oppgradering» av anlegget utvider rullebanene og andre kapasiteter.

For tiden bygger USA elleve gigantiske jetdrivstofftanker i Darwin.

Det amerikanske luftvåpenet bekreftet planene, og erklærte: «Evnen til å utplassere US Airforce-bombefly til Australia sender en sterk melding til motstandere, om vår evne til å projisere dødelig luftmakt.»

«Four Corners» rapporterte også om en stor utvidelse av det felles amerikansk-australske anlegget Pine Gap i Central Australia. Det militære signaletterretningsanlegget spiller en sentral rolle i den tekniske planleggingen og gjennomføringen av amerikanske militæroperasjoner i hele Eurasia. Nautilus Institute har funnet ut at anleggets antall superkraftige satellittantenner har blitt økt fra 33 i 2015 til 45 i dag. Den kvantitative utvidelsen har blitt ledsaget av utplasseringen av stadig mer sofistikert utstyr.

Becca Wasser, fra den haukete tankesmia Senter for ny amerikansk sikkerhet, sa til «Four Corners» at «å ha bombefly som har tilstrekkelig rekkevidde og potensielt kan angripe fastlands-Kina, kan være svært viktig for å sende et signal til Kina om at noen av deres handlinger over Taiwan også kunne utvide seg ytterligere.» Hun erklærte lystig og tankeløst at utplasseringen ville sikre at Tindal og Darwin, med en befolkning på 150 000 mennesker, uunngåelig ville bli et mål i enhver amerikansk krig mellom Kina og Australia.

Greg Sheridan, utenriksredaktør for den Murdoch-eide avisa Australian, som har tette bånd til amerikanske og australske militær- og etterretningskretser, skrev i morges at B-52-utplasseringen varslet et «voksende ‘førkrigs’-miljø,» og la til: «Trommevirvlene for potensiell krig lyder over hele verden. Dette er ikke alarmistisk, det er virkelighetens verden.»

Sheridan uttalte i klare ord: «B-52-bombeflyene vil ha evnen til å avlevere kraftige strategiske angrep på kinesiske baser og besittelser i Sør-Kinahavet, og faktisk i Sør-Stillehavet skulle noen noen gang bli utviklet der. De kunne også fly fra Northern Territory til selve fastlands-Kina, slippe fra seg en nyttelast og fly tilbake.»

En kinesisk talsmann advarte i dag morges for at utplasseringen var del av en bredere amerikansk pådriver som «øker regionale spenninger, seriøst undergraver regional fred og stabilitet, og kan utløse et regionalt våpenkappløp».

Utsendelsen av kampflyene til det nordlige Australia er del av et amerikansk program for å diversifisere deres angrepsevner, og innordne regionale allierte stadig tettere med krigsforberedelsene. Det nordlige Australia er øremerket til å spille en spesielt betydningsfull rolle. I motsetning til den amerikanske basen på Guam, hvor B-52-ene ofte befinner seg, er Australia utenfor rekkevidde for de fleste konvensjonelle kinesiske missiler, men ikke for de interkontinentale ballistiske missilene.

For å rettferdiggjøre utplasseringen har forskjellige pro-krig kommentatorer, og programmet «Four Corners» selv, hevdet at utplasseringen av B-52-bombeflyene er en defensivt respons på trusselen om en krig utløst av en kinesisk invasjon av Taiwan.

Dette er imidlertid ei løgn. Det er USA som bevisst har forvandlet Taiwan til et vesentlig tennpunkt for krig. Påfølgende amerikanske administrasjoner har undergravd den tiår-lange normen, der den amerikanske regjeringen og det internasjonale samfunnet de facto har anerkjente Det kinesiske kommunistpartiets regime som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan. USA har betraktelig styrket sine våpensalg til Taipei, sammen med militære instruktører, oppmuntret til taiwansk separatisme og gjennomført det ene provoserende diplomatiske besøket etter det andre.

Dette har ingenting å gjøre med en nyvunnet bekymring for «lille Taiwan». I stedet skal territoriet, beliggende bare 160 kilometer utenfor det kinesiske fastlandet, spille en rolle parallelt med den Ukraina gjør, som USA har utnyttet for å provosere fram krig med Russland. Målet er å egge Kina inn i en invasjon, som ville bli brukt som påskudd for åpen krig ført av USA.

Militariseringen av det nordlige Australia gjør klart løgnaktigheten i påstandene om at den økte amerikanske aggresjonen er en respons på den nylige utviklingen knyttet til Taiwan.

Australias daværende Labor-regjering undertegnet i 2011 på USAs «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’], en enorm militæroppbygging over hele regionen Asia-Stillehavet, rettet mot Kina. Det inkluderte etableringen av en ny amerikansk base i Darwin, som nå er vertskap for mer enn 2 000 marinesoldater, og andre tiltak som integrerer Australia inn i den amerikanske krigsmaskina.

Under Pentagons «Air-Sea Battle»-strategi, skissert da «vippa» ble lansert, skal Australia og dets nordlige områder spille en avgjørende rolle som et «sørlig anker» under krig med Kina. Det skal være et lanseringspunkt for amerikanske og allierte krigsfly og et oppmarsjområde for å pålegge en blokade av de viktigste skipsrutene i regionen, som Kina er avhengig av for det meste av landets råvarer og varehandel.

Utplasseringen av B-52-ene er en advarsel om at disse planene, lenge forberedt, nå blir aktivert.

Dette, sammen med hele det USA-ledede programmet for global krig, tar form av en konspirasjon mot befolkningen. Planene om å utplassere B-52-ene har aldri blitt diskutert i det australske parlamentet, langt mindre offentlig kunngjort. De har i stedet blitt klekket ut bak lukkede dører i diskusjoner mellom amerikanske og australske regjeringer, militærer og etterretningsbyråer. Planene ble funnet av «Four Corners» ved gjennomgang av amerikanske anbudsdokumenter.

Hva angår B-52-ene er dette hemmeligholdet spesielt betydningsfullt. Mens disse flyene og annet nukleær-kompatibelt angrepsutstyr tidligere har stoppet innom Australia, har de aldri vært basert i dette landet, som offisielt er en ikke-nukleær stat. Likevel har USA, som et anliggende av prinsippiell holdning, nektet å bekrefte eller avkrefte om noen av deres nukleær-kompatible krigsfly og krigsskip har hatt nukleær nyttelast.

Australias status som en ikke-nukleær stat har med andre ord i praksis blitt omgjort, uten noen offentlig diskusjon. Det er bemerkelsesverdig at prosjektet, som ser ut til å ha startet under den forrige Liberal-National-regjeringen, fullføres av den nåværende Labor-administrasjonen.

Den presser på tilsvarende måte også videre på med AUKUS, den militaristiske alliansen med Storbritannia og USA, som ble avduket i september 2021. Under denne pakten kjøper Australia atomdrevne ubåter, og har blitt øremerket som oppskytningssted for en ny tids hypersoniske missiler.

Dette militaristiske programmet gjennomføres under et slør av hemmelighold, i Australia og internasjonalt, fordi regjeringene vet at arbeidere og unge mennesker er imot krig og ønsker fred.

De framskredne forberedelsene til en konflikt som raskt kan involvere atomvåpen viser at dette sentimentet må utvikles til en bevisst politisk bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, innrettet på å stoppe katastrofen som kapitalismen forbereder. Grunnlaget for en slik bevegelse eksisterer i den massive fiendtligheten til krig, og i gjenkomsten av klassekampen, i USA, Storbritannia, Australia og rundt om i verden.