Det amerikanske militæret publiserte torsdag tre strategidokumenter som skisserer planer for konflikt med Kina og Russland, og erklærer at atomvåpen utgjør «grunnfjellet» i USAs militærstrategi.

Publiseringen av National Defense Strategy (NDS), Nuclear Posture Review (NPR) og Missile Defense Review (MDR) kommer mindre enn to uker etter at Biden-administrasjonen publiserte sin Nasjonale sikkerhetsstrategi, som lovet at USA vil «vinne» i konflikt med Russland og Kina, i hva dokumentet kalte et «avgjørende tiår».

Dokumentene forskanser seg på de fundamentale påstandene nedfelt i Trump-administrasjonens Nasjonale forsvarsstrategi fra 2018, som erklærte at «interstatlig strategisk konkurranse, ikke terrorisme, er nå hovedanliggendet i USAs nasjonale sikkerhet.»

Forsvarsminister Lloyd Austin introduserte Den nasjonale forsvarsstrategien og kalte Kina Amerikas «pågående utfordring,» mens Russland var en «umiddelbar og skarp trussel».

Austin sa Kina fortsatt er den eneste motstanderen «både med hensikten å omforme den internasjonale orden, og i tiltakende grad makten til å kunne gjøre det».

Den nasjonale forsvarsstrategien kaller Kina den «mest omfattende og alvorlige utfordringen for USAs nasjonale sikkerhet», og strategidokumentet Gjennomgang av atomvåpenposisjonering, NPR, hevder at «innen 2030-tallet vil USA, for første gang i landets historie, stå overfor to store nukleære makter som strategiske konkurrenter og potensielle motstandere.»

Atlanterhavsrådet, Atlantic Council, gjorde det klart i en kommentar om dokumentenes betydning, at deres referanser til «konflikt» er å forstå som referanser til «kinetisk konflikt» – dvs. skytende krig.

Kombinert med vektleggingen av «Å føre kampanje» sender de et sterkt budskap om at verden nå er aktivt bestridt, og at forsvarsdepartementet (DOD) og hele den amerikanske regjeringen ikke bare forbereder seg på potensiell kinetisk konflikt, men allerede er engasjert i aktiv konkurranse fokusert på Kina, og sekundært på Russland.

NDS’ fokus på «Å føre kampanje» vil signalisere at DOD og andre amerikanske departementer allerede gjennomfører operasjoner for Kinas disfavør – ensbetydende med en ny kald krig. Tiden da DOD hevdet at dens aktiviteter – frihet for navigering-operasjoner, rekognoseringsflygninger, multilaterale øvelser – bare er «ting vi alltid har gjort,» er over.

Biden lovet i mars 2020, da han drev valgkamp for presidentvalget, å avvise «førstebruk» av atomvåpen, og skrev: «Jeg mener at den eneste hensikten med det amerikanske atomvåpenarsenalet må være for avskrekking og, om nødvendig, gjengjeldelse mot et angrep med atomvåpen. Som president vil jeg arbeide for å sette denne oppfatningen ut i livet, i samråd med det amerikanske militæret og USAs allierte.»

Bidens atomstrategidokument avviser ikke bare dette synet, men artikulerer positivt et vidtrekkende syn på at atomvåpen danner «grunnfjellet» i USAs militærstrategi.

Dokumentet, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementets faktablad:

erkjenner at atomvåpen ligger til grunn for alle våre nasjonale forsvarsprioriteringer, og at ingen del av amerikansk militærmakt kan erstatte de unike avskrekkingseffektene som atomvåpen besørger. Selv om amerikanske atomvåpens fundamentale rolle er å avskrekke nukleært angrep, avskrekker de mer generelt alle former for strategiske angrep, sikrer allierte og partnere, og tillater oss å oppnå presidentens målsettinger dersom avskrekking mislykkes.

USA forbeholder seg, med andre ord, retten til å bruke atomvåpen for å respondere på et ikke-nukleært angrep, og visker ut grensene mellom «konvensjonell» konflikt og nukleær krig.

I forsvarsdepartementets (DOD) orientering er dette punktet utdypet. En offisiell embetsrepresentant uttalte at strategidokumentet NPR «etablerer en strategi som er basert på atomvåpen for å avskrekke alle former for strategiske angrep. Dette inkluderer nukleær anvendelse av enhver skala, og det inkluderer høykonsekvensangrep av strategisk karakter som anvender ikke-nukleære stridsmidler.»

Publiseringen av dokumentet ble raskt fordømt av våpenkontrolleksperter. «Biden-administrasjonens ikke-graderte Nuclear Posture Review (NPR) er, essensielt sett, et skremmende dokument,» skrev Foreningen av bekymrede vitenskapsrepresentanter, Union of Concerned Scientists (UCS).

«Ikke bare holder NPR verden på en kurs for stigende nukleær risiko, på mange måter øker strategien denne risikoen,» argumenterte UCS, ved at det hevder at «den eneste bærekraftige amerikanske responsen er å gjenoppbygge hele det amerikanske atomvåpenarsenalet, opprettholde en samling av farlige politiske nukleære orienteringer fra den kalde krigen, og truer med førstebruk av atomvåpen i ei rekke scenarioer.»

Organisasjonen fortsatte:

Realiteten er at én telefonsamtale fra presidenten og utstedelsen av en kode som er kortere enn en tweet kan føre til oppskyting av hundrevis av nukleært bestykkede missiler på mindre enn fem minutter, som vil treffe deres mål på mindre enn en halvt time, med stridshoder tjue ganger mer ødeleggende enn bomba som ødela Hiroshima.

Der strategidokumentet fundamentalt er i kontinuitet med Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi, avviser dokumentet retorikken anvendt av Obama-administrasjonens nasjonale forsvarsstrategi fra 2010. Som New York Times skriver om Pentagons atomstrategi:

Men dokumentets kontrast til det forrige utstedt av en Demokrat-president, Barack Obama, er skarp. Mr. Obamas strategi – første gang utstedt i 2010 sammen med Mr. Biden, som den gang var visepresident – hadde som mål drastisk å redusere atomvåpnenes rolle i USAs forsvar, og fokuserte mye av dens oppmerksomhet på å holde kjernefysisk materiale ute av hendene på terrorgrupper. På den tiden ble Kina og Russland ansett som fullverdige partnere i arbeidet for å begrense Nord-Koreas atomvåpenarsenal, og fraråde Iran fra å bygge atomvåpen.

Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS) hevder i dokumentets introduksjon at det amerikanske militæret «vil fokusere på å ivareta og fremme viktige amerikanske nasjonale interesser,» som inkluderer USAs «økonomiske velstand».

Dette markerer en signifikant utvikling fra Trumps Nasjonale forsvarsstrategi fra 2018, som i stor grad i det negative refererte til bruken av militær makt for å sikre økonomiske interesser – og hevdet det var Kina som gjorde det. Selv om det også var den klare implikasjonen av 2018-dokumentet, utgjør definisjonen av «nasjonale interesser» fremmet av Pentagons 2022-dokument til å inkludere «økonomisk velstand» et enda mer åpent skritt i retning av å forfekte doktrinen at krig er et akseptabelt virkemiddel for å sikre økonomiske målsettinger.

Oversettelse av avfotograferingen:

I mer enn syv tiår har USAs visjon og lederskap ligget til grunn for internasjonal fred og velstand. Et sterkt, prinsipielt og tilpasningsdyktig amerikansk militær er en sentral pilar for amerikansk lederskap, spesielt i møte med utfordringer som oppstår fra dramatiske geopolitiske, teknologiske, økonomiske og miljømessige endringer. Forsvarsdepartementet står klar til å møte disse utfordringene og gripe muligheter med den selvtillit, kreativitet og engasjement som har preget vårt militære, og demokratiet det tjener.

Departementet vil fokusere på å ivareta og fremme viktige amerikanske nasjonale interesser. Vi vil jobbe sammen med andre agenturer og departementer for å:

* Beskytte det amerikanske folks sikkerhet

* Utvide økonomisk velstand og muligheter; og

* Realisere og forsvare verdiene ved hjertet av den amerikanske livsstilen

Disse dokumentene, som ikke ble seriøst diskutert i amerikanske medier, gjør klart og tydelig den fundamentale falskheten i at den massive amerikanske militæroppbyggingen i år er en respons på «russisk aggresjon». I virkelighetens verden er i tankegangen til krigsplanleggerne i Det hvite hus og Pentagon, de massive økningene i militærutgifter og planene for krig med Kina skapt av «dramatiske endringer i geopolitikk, teknologi, økonomi og våre omgivelser».

Disse dokumentene gjør det klart at USA anser Kinas økonomiske framvekst som en eksistensiell trussel, som det må responderes på med trusselen om militær makt. USA anser underkastelsen av Russland som et kritisk viktig mellomtrinn i retning av konflikten med Kina.

Disse dokumentene må tas som en advarsel av arbeidere over hele verden. Amerikansk kapitalisme vil strekke seg langt for å hevde sitt globale hegemoni. Som vist av den grufulle arven fra de amerikanske invasjonene av Irak og Afghanistan er amerikansk imperialisme beredt til å drepe millioner av mennesker under påskudd av sin «berettigede» kampanje for global dominans.

Utbruddet av amerikansk imperialisme som begynte med Gulf-krigen, samme år som Sovjetunionens oppløsing, retter seg nå mer og mer direkte mot Russland og Kina, som USA anser som de viktigste hindringene for ubehindret verdensdominans. Amerikanske strateger har lenge ansett dominansen av den eurasiske landmassen, med dens enorme naturressurser, som nøkkelen til global dominans.

Men den amerikanske pådriveren for globalt hegemoni forsterker bare kapitalismens krise, og utløser en inflasjonskrise der millioner av mennesker i tiltakende grad ikke har råd til mat og drivstoff. Dette har ført til et globalt oppsving av klassekampen, som mer og mer krysser med sosialismens perspektiv.

Opp mot Pentagons plan for et «avgjørende tiår» med krig må arbeiderklassen slåss for det Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) har kalt «tiåret for sosialistisk revolusjon,» med byggingen av en global antikrigbevegelse.