Med en nasjonal jernbanestreik i USA som spøkte i bakgrunnen fant det onsdag kveld sted to møter samtidig. Det første, som ble holdt i all hemmelighet i et konferanserom i Washington bak lukkede dører, var mellom funksjonærer fra jernbanefagforeningene, jernbaneselskapene og president Biden. Hensikten med denne maratondiskusjonen, som varte i 20 timer og ble avsluttet tidlig torsdag morgen, var å utarbeide en konsesjonskontrakt og unngå streik.
Avtalen som ble oppnådd på torsdag er bare en liten omformulering av den som forrige måned ble foreslått av Bidens Nødssituasjonsråd for jernbanene, Presidential Emergency Board (PEB), som arbeidere i overveldende grad motsetter seg, og var beredt til å streike imot. Avtaleforslaget ble bare tillagt én betalt og tre ubetalte sykedager. Viktigst, fra ståstedet til konspiratørene i Washington, var utsettelsen av utløpet av «nedkjølingsperioden», for å få blokkert for en streik.
Det hvite hus var fast bestemt på å oppnå en avtale før fristen idag, fredag, for å spare kongressdemokrater for det åpne skuet av å vedta lovgivning for å prøve å knuse en streik bare uker før de kritisk viktige midtperiodevalgene. Fra gulvet i Senatet spilte Bernie Sanders, som presenterer seg som en «demokratisk sosialist», hans tildelte rolle i konspirasjonen, der han blokkerte for lovgivning framsatt av Republikanerne for å pålegge Bidens PEB. Sanders, som i 1991 stemte med det enorme to-parti-flertallet for å bryte den så langt siste nasjonale jernbanestreiken, manøvrerte nå for å få kjøpt tid, samtidig som han bestrebet seg for å styrke Bidens og Demokratenes troverdighet, og samtidig tilsløre de to partienes enhet mot railroaders.
Sanders hastet umiddelbart til med å erklære den «virkelige framgangen» omfattet av utsalgsavtalen. I mellomtiden innrømmet House Speaker Nancy Pelosi på torsdag at Demokratene allerede på forhånd har forberedt lovgivning for å gjøre streiken ulovlig skulle den begynne.
Den nye tentative avtalen er i realiteten et påbud i alt annet enn klartekst, håndhevet bak dekket av fagforeningene.
Washington blir aldri lei av å hevde at alle deres kriger i utlandet føres i menneskerettighetenes og demokratiets navn. Men i USA, for hva de bryr seg, eksisterer ikke engang streikeretten, den mest grunnleggende rettigheten som er tilgjengelig for arbeidere. Dette er én ting de har til felles med alle diktaturer. Biden skrøyt faktisk torsdag på Twitter av at «togene gikk i rute», ei strofe som vanligvis forbindes med Mussolinis fascist-Italia, og diktaturets brutale og blodige undertrykkelse av arbeiderklassens opposisjon, medregnet jernbanearbeidernes.
I tillegg til Kongressen, anvendelsen av politi og domstolene, er fagforeningsbyråkratiet et av de viktigste virkemidlene for å negere streikeretten. Fagforeningene, fullstendig integrert med selskapsledelse og staten, har i flere tiår jobbet for å blokkere eller isolere streiker og håndheve det ene utsalget etter det andre. Biden, den selvbeskrevne mest «pro-arbeid-presidenten i amerikansk historie», søker desperat å få basert seg på, og i vesentlig grad utvidet de allerede eksisterende korrupte relasjonene. Dette siste Hvite hus-meklede utsalget på jernbanene følger samme mønster som de tilsvarende manøvrene med fagforeningene tidligere i år mot arbeidere på havneanleggene og i oljeraffineriene.
Men perioden der alt dette kunne passere uimotsagt er over. Arbeiderklassen begynner over hele verden å forflytte seg til kamp. Hver eneste av disse kampene har hatt en tendens til å utvikle seg til opprør mot både fagforeningsapparatet og kapitaliststaten. Det høyeste organisatoriske og strategiske uttrykket for dette er den raske veksten av grunnplankomitéer over hele verden.
Det andre møtet som fant sted var en vesentlig milepæl i denne voksende grunnplanopposisjonen. Dette var et online-møte som samlet mer enn 500 railroaders fra grunnplanet og deres supportere, arrangert av jernbanearbeiderkomitéen Railroad Workers Rank-and-File Committee (RWRFC), World Socialist Web Site og nettverket International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Det var en demokratisk, åpen diskusjon, som involverte en bred regional representasjon av arbeidere på tvers av alle større faggrupper, og fra alle de nasjonale jernbanene.
Bemerkningene på møtet uttrykte det dyptsittende hatet arbeidere føler mot vilkårene til grunn for deres utbytting, og mot fagforeningsbyråkratiet. Mark, en maskinist og et grunnleggende medlem av RWRFC, sa: «Med kontrakt etter kontrakt har vi tatt imot innrømmelser på lønningene og rettighetene. Hver eneste dag risikerer vi vår helse og våre liv. Familiene våre må ofre det familier flest ikke tåler: Omlegging av tider for ferier, bursdager, familiesammenkomster, begravelser, osv.»
«Dette er alle grunner til at jeg ble med i grunnplankomitéen. For å bli organisert, for å sikre vår demokratiske rett til å stemme – og få disse stemmene respektert og aktet, ikke bestemt av 60 personer i Senatet hardnakket besluttsomme for å frata oss disse rettighetene – for å få avskaffet [loven om jernbanene] Railway Labour Act, som lammer vår rett til å streike, for å bli kvitt byråkratiet og fagforeningsapparatet, og få brakt makten tilbake til arbeiderne på grunnplanet.»
Han avsluttet med å oppfordre arbeidere til å bli med i komitéen, for å danne en «forent front» mot «den korrupte relasjonen mellom regjeringen, the carriers [jernbaneselskapene] og fagforeningenes toppfunksjonærer». Han konkluderte: «Dette er uforlignelige tider, som fordrer handling.»
Raoul, en lokfører fra Chicago, sa: «Jeg er lei av å bli behandlet som en peasant [fattig småbonde].» Til jernbanenes kyniske advarsler om de økonomiske konsekvensene av en streik responderte Raoul med at jernbanene «selv påførte seg dette rotet» ved å eliminere titusenvis av industriens arbeidsplasser. Han sa det amerikanske jernbanenettverket ble bygget med arbeidernes slit og innsats, medregnet den fra «immigranter, slaver og kinesere. … Arbeidere bidro til dette landets suksess og velstand, men vi får ikke noe av æren for det.»
Kona til en railroader påpekte Internetts rolle i å undergrave byråkratiets kontroll, og for styrkingen av grunnplanet. «Vi lever i en tid der informasjonen er umiddelbar. ... Jeg mener dét er den sentale forskjellen i det som finner sted akkurat nå,» forklarte hun. «Da PEB ga ut deres anbefalinger hadde alle dem umiddelbart, og fikk lest dem før fagforeningene i det hele tatt kunne komme seg i forkant og komme med en uttalelse ... og dét gir oss mer makt enn vi noen gang har hatt. Internett er et beist de ikke kan kontrollere. De kommer ikke lenger til å ha den kontrollen de tidligere har hatt.»
Will Lehman, en Mack Trucks-arbeider som stiller til valg som president for United Auto Workers, på en plattform for å avskaffe fagforeningsbyråkratiet og en kamp for grunnplanets kontroll, snakket også til møtet. Lehman, en sosialist, oppmuntret arbeidere til å forstå sammenhengen mellom deres kamp og kampen for sosialisme, som han definerte på følgende måte: «Makt i arbeidernes hender, over hvordan vi fordeler rikdommen vi genererer, med en forpliktelse til likhet, og ikke at bare noen få skal meske seg på denne rikdommen.» Han delte også hans egne erfaringer fra grunnleggingen av en grunnplankomitékomité ved Mack Trucks for å støtte streiken i 2021 på fabrikkanlegget til Volvo Trucks.
Ved avslutningen av møtet stemte deltakerne overveldende for vedtak av en resolusjon som uttrykker sentimentene til railroaders, som lyder:
** start of indented block quote
Denne demokratiske forsamlingen av jernbanearbeidere fra grunnplanet vedtar:
1. Vi vil ikke akseptere noen handling fra Kongressen som krenker vår demokratiske rett til å streike og som påtvinger oss en kontrakt vi ikke aksepterer og som ikke har blitt ratifisert av grunnplanet.
2. Vi forlanger en kontrakt som dekker våre behov, deriblant en betydelig lønnsøkning for å kompensere for flere år med fallende lønninger; lønnsjusteringer relatert levekostnadene, for å møte skyhøy inflasjon; en slutt på brutale oppmøtereglementer; garantert fritid og sykedager; og en slutt på framstøtet for én-manns crew.
3. Vi informerer fagforeningene om at ethvert forsøk på å tvinge gjennom kontrakter som vi ikke godtar og som det ikke er stemt over, eller å holde oss i arbeid uten kontrakt, vil være i strid med klare instruksjoner gitt av grunnplanet.
** end of indented block quote
David North, styreleder for Socialist Equality Party og for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, snakket til arbeiderne om betydningen av deres møte.
«Alle som har uttalt seg har på en eller annen måte pekt på det faktum at disse organisasjonene ikke representerer dere. Dere har ingen kontroll over hva de gjør,» sa han. «Så når vi snakker om grunnplankomitéer, er det vi egentlig snakker om, hvordan skaper vi et virkemiddel der arbeiderne selv kan hevde deres makt?»
Han sammenlignet grunnkomitéene med the Committees of Correspondence, Korrespondansekomitéene, som ble grunnlagt av kolonistene under Den amerikanske revolusjonen. «Ut av disse oppsto the Continental Congress, Den kontinentale kongressen, som var en ny form for organisasjon, for å bringe mennesker som bodde over et stort territorium sammen for å organisere deres motstand mot Den britiske krones makt, slik at de selv kunne informere seg og formulere deres egen politikk.»
«Dere har stor makt dersom dere vet hvordan å anvende den,» konkluderte han, «men det dere først og fremst må gjøre er å sette opp en alternativ struktur på alle arbeidsplasser, sånn at når dere får ordet som sier dere at dere er bedratt, da er ikke siste ord sagt.» Dere må skape virkemidler for å «overstyre, motvirke og motarbeide beslutning fra apparatsjikene som betjener deres fiender.»
North advarte at mens dette møtet ble holdt, konspirerte fagforeningene, jernbaneselskapene og staten for å blokkere en streik, og få tvunget gjennom en pro-selskapsavtale. Disse advarslene ble i løpet av timer bekreftet, da Biden kunngjorde hans meklede avtale.
Møtet, og vedtaket som ble fattet, besørger et sterkt grunnlag for utviklingen av denne kampen for alternativt lederskap. Dette må nå føres fram av railroaders, ved at de utvikler komitéene på hvert jernbanedepot og ved hver cargoterminal, holde møter for å avvise det Biden-meklede utsalget, dele informasjon og velge grunnplanledere til å ta ansvar for beslutningsprosessen.