Et forskningsbrev publisert tirsdag i det amerikanske pediatriforbundets fagtidsskrift, Journal of the American Medical Association (JAMA) Pediatrics, anslår at 10,5 millioner barn over hele verden har mistet foreldre eller andre omsorgspersoner til Covid-19-pandemien.

Ifølge brevet forfattet av ei gruppe på syv leger fra Storbritannia og flere afrikanske land, «Konsekvenser for barn kan være forødende, og føre til institusjonalisering, seksualmisbruk, traumatisk sorg, psykiske helseproblemer, ungdomsgraviditet, dårlige utdanningsresultater, kroniske og smittsomme sykdommer.»

Disse funnene er utledet fra nye data om overtallige dødsfall publisert av mange land og innsamlet av Verdens helseorganisasjon (WHO), magasinet The Economist, og den medisinske forskningsinstansen Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle.

Ifølge WHO-tallene, beskrevet som de mest konservative, er det hardest rammede landet India, med anslagsvis 3,5 millioner barn som har mistet én eller flere omsorgspersoner. Andre asiatiske land med store totaltall inkluderer Indonesia (660 000) og Pakistan (410 000). Noen av de mest folkerike landene i Afrika har også blitt hardt rammet, deriblant Egypt (450 000) og Nigeria (430 000).

På den vestlige halvkule er de hardest rammede landene Mexico, USA og Brasil, som også har de største antall totale Covid-dødsfall for regionen.

Ifølge rapportens oppsummering blir «lite gjort for å ta vare på barn som er etterlatt,» og ingen faktisk tabulering over foreldreløse eller etterlatte barn blir faktisk utført av noen nasjonal regjering.

En av forskerne, Juliette Unwin fra Imperial College, London, forklarte gruppas funn i en kommentar publisert onsdag i Scientific American:

Som epidemiolog er jeg vant til å studere infeksjonsbølger og måle vekst og fall i antall døde. Mens foreldres og besteforeldres død av Covid nå krasjer og avtar, er mønsteret for barn rammet av foreldreløshet som følge av en omsorgspersons død et helt annet. Antall barn som rammes øker uavlatelig i hvert eneste land, måned etter måned. Dødsfall av ei mor, en far, besteforeldre eller andre slektninger som er ivaretakere, er permanente og varige tap. Et barn som opplevde foreldres død i begynnelsen av pandemien, er fortsatt et barn uten den forelderen i dag.

Unwin bemerket at to av tre barn som har opplevd foreldres død er i alder fra 10 til 17 år, og at tre av fire barn som mistet en forelder mistet deres far i stedet for deres mor. Hun fortsatte: «Men, forøvrig helt uavhengig av kjønn, i familier der den primære inntektskilden dør, der kan bortgangen føre til familiens plutselige og varige økonomiske vanskeligheter, mens tapet av den primære sosio-emosjonelle omsorgspersonen kan redusere barns sosiale tilknytningsevner.»

Disse tallene besørger en tilleggsdimensjon for å kunne forstå den kolossale innvirkningen koronaviruspandemien fortsetter å ha på verdens befolkning. Som Unwin sier, de millioner av barn som har mistet foreldre vil for alltid ha mistet deres foreldre. Tapet vil være en permanent del av deres liv, og påføre dem følelsesmessige og psykiske skader. Og antallet vil fortsette å vokse med stigende antall Covid-19-dødsfall.

Og dette inkluderer ikke de flere millioner barn med foreldre som har fått Long Covid, som kan gjøre det umulig for dem å utføre de kritisk viktige oppgavene fordret av en primær omsorgsperson.

Biden-administrasjonen i USA har i møte med disse opprivende tallene verken sagt eller gjort noe. [Den føderale folkehelseetaten] Centers for Disease Control and Prevention (CDC) publiserte på slutten av 2021 en rapport som satte antallet amerikanske foreldreløse barn etter Covid-19-ofre til 140 000. Antallet foreldreløse barn i USA har siden den gang skutt i været, men CDC har ikke publisert noe om emnet i hele 2022.

Det hvite hus holdt i stedet, samme dag som JAMA-rapporten om foreldreløse barn ble publisert, en Covid-19-orientering som samlet alle administrasjonens ledende folkehelsefigurer, som engasjerte seg i selvtilfredse samtaler og utvekslinger om den store framgangen angivelig oppnådd under Bidens håndtering av pandemien. Telekonferansen inkluderte dr. Ashish Jha, Covid-19-koordinator i Det hvite hus; dr. Anthony Fauci, Bidens hovedrådgiver for Covid-19; dr. Rochelle Walensky, CDC-direktøren; og Xavier Becerra, minister for helse og sosialtjenester.

Ingen av dem tok for seg pandemiens ødeleggende innvirkninger, verken på foreldreløse barn eller på befolkningen som helhet. Alle var de helt tause om det faktum at flere mennesker har dødd av Covid- under Bidens periode i Det hvite hus enn under Donald Trumps administrasjon (650 000 mot 400 000), selv om vaksiner har vært tilgjengelige gjennom hele Bidens presidentperiode. De ble heller ikke spurt av det selvtilfredse pressekorpset, som religiøst holder seg til den falske propagandaen at pandemien er over, eller i det minste er på vei mot «sluttspillet».

Dr. Jha, som aldri lar en anledning gå fra seg til å spre selvtilfredshet om et virus som allerede har drept mer enn én million mennesker i USA, og mer enn 20 millioner over hele verden, hevdet at det kommende kaldere været, som nødvendigvis driver folk innendørs, ikke ville bli noen anledning til gjentakelser av de Covid-19-oppsving som fant sted i løpet av høst og vinter i 2020 og 2021.

«Vi vet hvordan vi skal håndtere svingninger i Covid-19, og hvordan å gjøre det trygt,» sa han. «Dersom folk trår til [‘step up’] og gjør det som er nødvendig, da kan vi komme gjennom denne vinteren med langt mindre lidelse, langt mindre død, langt mindre forstyrrelser.» Språket er her avslørende: I tilfelle et nytt massivt oppsving av sykehusinnleggelser og dødsfall, da vil Det hvite hus klandre den amerikanske befolkningen, som ikke har «trådt til».

Fauci og Jha understreket at Covid-19 har blitt et permanent trekk av det amerikanske samfunnsliv, og at befolkningen ville trenge Covid-19-vaksiner nyformulert hvert år, for å ta mutasjoner med i betraktning. Dr. Jha sa: «Sett bort fra en ny curveball-variant [o. anm.: uberegnelig ‘skruball’; begrep fra nasjonalsporten baseball], forflytter vi oss, for det store flertall av amerikanere, til et punkt der et enkelt årlig Covid-stikk burde besørge en høy grad av beskyttelse gjennom hele året.»

Dr. Fauci kimet inn: «Det blir stadig tydeligere at, når vi ser framover med Covid-19-pandemien, i fravær av en dramatisk forskjellig variant, da beveger vi oss sannsynligvis mot en kurs med en vaksinasjonstakt som ligner den årlige influensavaksinen, med årlige, oppdaterte Covid-19-stikk tilpasset de for tiden sirkulerende avgreiningene, for størstedelen av befolkningen.»

Dette argumentet forvrenger fullstendig karakteren av pandemiens trussel. Covid-19 er langt mer dødelig enn influensa, og viruset har evnen til å forvandles til stadig mer smittsomme og vaksineunnvikende varianter. Det dr. Jha avviser som en mulig «curveball» er faktisk en absolutt sikkerhet: SARS-CoV-2 er konstant drevet av et evolusjonært trykk til å utvikle nye varianter som unndrar seg vaksiner og profylaktiske medikamenter.

Miljø og omstendigheter til grunn for disse mutasjonene blir besørget av den politiske orienteringen om å «leve med viruset» eller erklære Covid-19 for å være «endemisk» eller «permanent», fordi med milliarder av mennesker som blir infisert får viruset rikelig med anledning til å mutere. Den eneste reelle beskyttelsen mot pandemien er elimineringen og utryddelsen av SARS-CoV-2, som fordrer en systematisk folkehelsebestrebelse, som omfatter vaksinasjoner, testing, isolasjon og karantener, og med midlertidige nedstenginger for å frata viruset de vertene det behøver.

På onsdag ga [den føderale kontroll- og godkjenningsetaten] Food and Drug Administration (FDA) endelig godkjenning for nye vaksiner formulert mot en kombinasjon av BA.1, den originale omikron-varianten, og BA.5, varianten som for tiden dominerer. Biden hadde planlagt en presseuttalelse for torsdag ettermiddag for å hylle FDA-beslutningen og samtidig komme med en ny appell for ytterligere kongressfinansiering for utvikling og distribusjon av Covid-19-vaksiner, men den ble imidlertid kansellert med bortgangen til dronning Elizabeth II i Storbritannia.