Denne resolusjonen ble enstemmig vedtatt på Den syvende nasjonalkongressen til Socialist Equality Party (USA), som ble avholdt fra 31. juli til 5. august 2022. Les hele rapporten om kongressen og de andre resolusjonene her. [Engelske tekster]
1. Socialist Equality Party (USA) vedtar aktivt og systematisk å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), det demokratiske organet for internasjonal arbeiderklassekamp i det 21. århundre.
2. IWA-RFC ble grunnlagt på initiativ av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – under arrangementet May Day 2021, on-line den 1. mai. I stiftelsesuttalelsen vedtok ICFI at IWA-RFC skulle slåss «for å utvikle arbeiderklassens globale motoffensiv» som respons på tiår med sosial kontrarevolusjon, imperialistkrig, spredning av den dødelige koronaviruspandemien og den tiltakende faren for fascisme og diktatur. Grunnleggingsdokumentet skisserte IWA-RFCs historiske oppgave: Å forene alle de heterogene sjiktene og seksjonene av den internasjonale arbeiderklassen, koordinere dens kamper i verdensmålestokk, og rette det moderne verdensproletariatets enorme sosiale makt mot storselskapene og kapitalistsystemet.
3. Framveksten av en bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen over hele verden, mot sosial ulikhet og de stigende levekostnadene, bekrefter den historiske nødvendigheten av å bygge IWA-RFC. Den tiår-lange perioden med kunstig undertrykking av klassekampen er over, og tiåret for sosialistisk revolusjon har begynt.
4. Utløst av stigende levekostnader og knappheter, som er forverret av den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina, søker den framvoksende verdensbevegelsen historisk gjengjeldelse for tiår med innstramminger, arbeidsledighet og angrep på lønninger og levestandarder. Som tillegg til den eksplosive stemningen i arbeiderklassen kommer det dype sosiale raseriet over styringsklassens respons på koronaviruspandemien, som så langt har drept over 20 millioner mennesker. Forlengelsen av USA/NATO-krigen mot Russland gjør at nesten to milliarder mennesker konfronterer trusselen om sult og hungersnød, mens selv arbeidere i de mest framskredne landene finner det stadig vanskeligere å kunne betale for mat, husleie og drivstoff.
5. Den amerikanske arbeiderklassen – verdenspolitikkens sovende gigant – er i ferd med å våkne. I sentrum for verdens imperialistreaksjon, der styringsklassen orkestrerer en krig mellom atomvåpenmakter og styrer en genocidal respons på koronaviruspandemien, tvinger inflasjonen og de økende levekostnadene stadig bredere seksjoner av arbeiderklassen inn i sosial kamp. Som i andre land tar streikene og protestene som har utviklet seg blant arbeidere i sentrale bransjer mer og mer karakter av opprør mot fagforeningene, som fungerer som en institusjonalisert politistyrke for selskapene og staten.
6. Socialist Equality Party (USA) har aktivt intervenert i disse kampene for å oppmuntre til arbeiderklassens demokratiske selvorganisering mot selskaps-fagforeningsalliansen. Partiet har gjennom sine intervensjoner lagt til rette for etableringen av et nettverk av grunnplankomitéer som knytter arbeidere sammen både innen og mellom arbeidsplasser og bransjer. Komitéene som er etablert blant lærere, helsetjenestearbeidere, bilarbeidere, olje- og gassarbeidere, jernbanearbeidere, Amazon-arbeidere, buss-sjåfører og andre deler av arbeiderklassen, har blitt et kritisk viktig redskap for å organisere og politisk utdanne den amerikanske arbeiderklassen, der den nå trer inn i kamp i en masseskala.
Kampen for grunnplankomitéer
7. ICFI skrev, i sin uttalelse som kunngjorde dannelsen av IWA-RFC: «For at arbeiderklassen skal kunne slåss imot må det opprettes en vei til å koordinere dens kamper i forskjellige fabrikker, bransjer og land, i opposisjon til styringsklassen og de korporatistiske fagorganisasjonene.» Oppgaven til SEP (USA) er aktivt og systematisk å intervenere i denne bevegelsen, for å bygge grunnplankomitéer som tar denne veien ved å bryte dominansen til det massive byråkratiske AFL-CIO-apparatet over arbeiderklassen.
8. Grunnplankomitéer må skapet betingelsene og tilrettelegge forholdene for utviklingen av arbeidernes genuine demokrati, tilrettelegge for fri diskusjon blant arbeidere, koordinere informasjonsdeling utenfor rekkevidden av AFL-CIOs sensur, og planlegge felleshandling blant de bredeste seksjonene av arbeiderklassen for å oppnå hva arbeiderne trenger, ikke det selskapene forlanger. Som Leo Trotskij skrev i Den fjerde internasjonales grunnlagsdokument, målet er «å opprette i enhver mulig anledning uavhengige militante organisasjoner som i større grad korresponderer med oppgavene for massekamp mot det borgerlige samfunn; og, om nødvendig, ikke vike selv i møte med et direkte brudd med fagforeningenes konservative apparat.»
9. Selv om IWA-RFC ikke er en erstatning for det revolusjonære partiet, er det heller ikke ene og aleine et virkemiddel for konvensjonelle fagforeningskamper. Nettverkets mål er å tilrettelegge for utviklingen av en bevegelse utenfor det korporatistiske AFL-CIO-apparatets kontroll, og for å slippe løs den amerikanske arbeiderklassens enorme sosiale makt. Trotskij skrev i essayet The Trade Unions in the Epoch of Imperialist Decay, [Fagforeningene i epoken av imperialismens forvitring] at partiet må «mobilisere massene, ikke bare mot borgerskapet, men også mot det totalitære regimet innen fagforeningene selv, og mot lederne som håndhever dette regimet». Det å knuse AFL-CIO-apparatet vil kreve intet mindre enn et opprør, som overfører makt til arbeiderne selv.
10. Som et initiativ fra partiet er IWA-RFC den organisasjonsformen en slik bevegelse kan utvikle seg gjennom. For å forene arbeiderklassen må grunnplankomitéer omfatte arbeidere med ulike politiske synspunkter, som er beredt til å slåss sammen for å fremme klassekampen. Utviklingen av en oppstandsbevegelse mot AFL-CIO vil nødvendigvis reise historiske og politiske spørsmål. SEP må bestrebe seg for å introdusere inn i disse kampene lærdommene fra den internasjonale arbeiderklassens historiske erfaringer, for å heve det politiske og kulturelle nivået til klassen som helhet, og skape betingelser for utviklingen av sosialistisk bevissthet.
Tiåret for sosialistisk revolusjon har begynt
11. SEPs kamp for å bygge IWA-RFC kommer midt i arbeiderklassens globale oppsving. I årene 2018 og 2019 brøyt det ut en serie masseprotester over hele verden, mot ulikhet og tiår med innstramminger. I Ecuador, Libanon, Irak, Frankrike, Sudan, Chile og titalls flere land brøyt det ut en serie masseprotester, større og mer globale enn demonstrasjonene under Den arabiske våren i 2011. Utbruddet av pandemien tidlig i 2020 førte denne bevegelsen til en midlertidig stopp.
12. Nå har nye protester i første halvdel av 2022, drevet av levekostnadene og den ødeleggende innvirkningen av pandemien, brutt ut i en enda bredere skala og omfang. Demonstrasjonene, som involverer titalls millioner mennesker både i utviklingsland og i verdensimperialismens sentre, er kulminasjonen av 20 år med tiltakende misnøye i arbeiderklassen.
13. «Det er tider i historien hvor et stort antall mennesker protesterer mot hvordan ting er, og forlanger forandring,» skriver forfatterne av en nylig studie kalt World Protests: A Study of Key Protest Issues in the 21st Century [Verdensprotester: En studie av sentrale protester i det tjueførste århundre]. «De fant sted i årene fra 1830 til 1848, fra 1917 til 1924, på 1960-tallet, og det skjer igjen i dag.» Denne bevegelsen blir stadig mer internasjonal og styrt av et behov for radikal politisk endring. Ifølge forfatterne av World Protests har ikke bare «antallet demonstrasjoner økt jevnt siden 2006», men «protester har blitt mer politiske, på grunn av skuffelser over dårlig fungerende demokratier, frustrasjon med politikere og mangel på tillit til regjeringer».
14. Denne bevegelsen reflekterer den revolusjonære kraften til en internasjonal arbeiderklasse som er sterkere tallmessig, mer sammenkoblet og mer urban, enn noen gang før. I tidsperioden fra 1980 til 2020 økte utviklingen av verdens produktivkrefter størrelsen på arbeiderklassen med 2 milliarder mennesker. Et flertall av verdens befolkning lever nå, for første gang i verdenshistorien, i byer, og dette tallet stiger med millioner hver uke. Fantastiske teknologiske framskritt har transformert økonomien og åpner nye horisonter for utvikling av politisk bevissthet og menneskelig kultur. I løpet av perioden fra 2000 til 2020 hadde nesten 5 milliarder mennesker fått tilgang til internett.
15. Protestene har enten gått utenom fagforeningene, eller de har utviklet seg som opprør mot dem. I løpet av tiårene der arbeiderklassen har vokst enormt i størrelse og økonomisk tyngde har de nasjonale fagforeningene ikke bare mislyktes med å vinne gehør, de har generelt lidd av synkende medlemsmasser og et kollaps av legitimitet. Andelen arbeidere som tilhører fagforeninger falt fra 36 prosent i 1990 til 18 prosent i 2016. Overalt tvang fagforeningene gjennom styringsklassens dødelige Covid-politikk, og la til rette for død av en masseskala. En 2021-rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, International Labour Organisation (ILO), bemerker at «fagforeninger generelt sett ønsket deres regjeringers Covid-19-respons velkommen» og konfronterer nå motstand nedenfra over de vidtrekkende Covid-dødsfallene.
Den amerikanske arbeiderklassens politiske oppvåkning
16. I USA er nå ei raskt voksende bølge av streiker og arbeiderklasseprotester på gang, den største på flere tiår. Fra januar til mai 2022 var det 153 streiker som involverte over 73 000 arbeidere, mer enn en tredobling fra samme tidsperiode i fjor. Veksten av arbeiderklasseopposisjon i USA, verdensimperialismens sentrum, er av avgjørende strategisk betydning for klassekampen over hele verden. Den kan og vil oppmuntre og inspirere til motstand fra arbeidere internasjonalt, og den avslører de middelklasseradikales løgn om at den amerikanske arbeiderklassen er «reaksjonær».
17. Framveksten av denne bevegelsen er del av en objektiv prosess. I den globaliserte produksjonens verden er klassekampen internasjonal i form så vel som innhold, og amerikanske arbeidere er en bestanddel av en global bevegelse. I USA og internasjonalt har stigende inflasjon og økninger i prisene for grunnleggende nødvendigheter, deriblant mat, gass og husleier, drevet nye deler av arbeidere ut i sosial kamp. Streiker har funnet sted på tvers av geografiske regioner, medregnet i de amerikanske Sørstatene, så vel som blant arbeidere av alle aldre og hudfarger, og på tvers av ulike lønns- og ferdighetsnivåer. Indekser over økonomisk og sosial desperasjon stiger etter hvert som millioner skyves dypere ut i forgjeldelse og dykker ned i deres begrensede sparemidler for å holde seg over vann. Beslutningen til [den amerikanske sentralbanken] US Federal Reserve om å heve styringsrentene for å avverge et lønnspress betyr permitteringer, høyere lånerenter og eksplosive sosiale kamper som nå er på horisonten. Bare i USA er det allerede 6 millioner arbeidsledige, som har liten eller ingen tilgang til det raskt fordampende sosiale sikkerhetsnettet.
18. Arbeidere i USA har også gjennomgått kritiske erfaringer i klassekamp siden starten av pandemien. Socialist Equality Party har på hvert trinn spilt en aktiv rolle i kampen for å mobilisere arbeiderklassen, og for å assimilere lærdommer av erfaringene arbeiderne gjennomgår, og innlemme dem i neste fase av klassekampen. Rollen til SEP har ikke vært som en passiv observatør som kommenterer disse kampene langt utenfra, men som en aktiv deltaker som slåss for å bane en vei for arbeidere til å bryte gjennom isolasjonen AFL-CIO-byråkratiet har pålagt dem, og å forene seg med arbeiderklassens voksende verdensbevegelse, gjennom byggingen av IWA-RFC.
19. Helt fra starten av pandemien har SEP kjempet for å mobilisere motstand blant arbeidere mot den profittdrevne politikken forfulgt av kapitalismen under pandemien. SEP publiserte i mars 2020 en uttalelse, «Steng ned bilindustrien for å stoppe spredningen av koronaviruset!» som ble lest av titusenvis av bilarbeidere, som selv raskt satte dette programmet ut i livet, og startet et streikeopprør mot forsøk fra [bilarbeiderfagforeningen] United Auto Workers for å holde fabrikkene åpne. Denne streikebølga tvang fram en to-måneders nedstengning av bilindustrien, som reddet utallige liv. Med opphevingen av nedstengingene sommeren samme år kjempet SEP sammen med arbeidere for å etablere grunnplansikkerhetskomitéer for å besørge arbeidere i mange sentrale bransjer virkemidlene til å motsette seg utrygge arbeidsbetingelser, etter hvert som pandemien spredte seg i nye og mer dødelige bølger og varianter.
Arbeiderklassen konfronterer AFL-CIO
20. Opphevingen av de begrensede folkehelsetiltakene som ble iverksatt i åpningsmånedene av pandemien viste seg å være dypt upopulært blant arbeidere, men AFL-CIO, i samspill med selskapene og de to partiene, tvang arbeidere tilbake til arbeid. Etter at Kongressen stemte overveldende for mange-billioner-dollar redningsaksjonen CARES Act, ble motstanden fra lærerne slått tilbake av [det føderale lærerfagforbundet] American Federation of Teachers (AFT) og fagforbundets president Randi Weingarten, for å tvinge gjennom gjenåpningen av de offentlige skolene, som et nødvendig skritt for å få tvunget foreldre tilbake til arbeid på tvers av alle bransjer. SEP greip aktivt inn imot gjenåpning av skoler, gjennom dannelsen av læreres grunnplankomitéer i Chicago, Oakland og andre store skoledistrikter.
21. I 2021 og den første halvdel av 2022 var det en viktig vekst i størrelsen og autoriteten til grunnplankomitéer tilknyttet IWA-RFC over hele USA. I den ene kampen etter den andre – ved Volvo Trucks, Dana, John Deere, og i sykepleiernes streiker på sykehus over hele landet – har grunnplankomitéer oppstått som de organiserende sentre for opposisjon, som har trukket inn i sine rekker de mest klassebevisste sjiktene av arbeiderklassen.
22. AFL-CIO har ikke lyktes med å strupe klassekampen, bare i ytterligere å avsløre seg selv. I hver eneste kamp har kollisjonen mellom arbeiderne og de pro-korporative fagforeningene blitt mer og mer åpen og direkte. Arbeidere avviser gjentatte ganger utsalgskontrakter med overveldende marginer, og viser deres besluttsomme vilje til å slåss gjennom enstemmige streikeavstemminger. AFL-CIO har bevisst forsøkt å forhindre et lønnspress, for å beskytte selskapenes profitter og tilrettelegge for Biden-administrasjonens krig mot Russland. Som resultat, fra mars 2021 til mars 2022, økte fagorganiserte arbeideres lønninger med en lavere rate enn for ikke-organiserte arbeidere, og med bare 3,3 prosent.
23. De siste månedene har sett strategisk kritisk viktige seksjoner av arbeidere i amerikanske og globale forsyningskjeder tre inn kamp, deriblant havnearbeidere, jernbanearbeidere og trailersjåfører. SEP intervenerer for å mobilisere arbeidere for massive lønnsøkninger, justeringer av levekostnader for alle lønninger og rettigheter, og for arbeidernes kontroll over produksjonen for å sikre relevant Covid-trygghet. Biden-administrasjonen intervenerer mer direkte for å styrke AFL-CIOs institusjonelle stabilitet og for å få integrert fagforeningene inn i staten, som en form for politiformynderskap for å forhindre utbrudd av streiker i kritisk viktige bransjer, og for å håndheve massive innrømmelser i reallønninger og arbeidsvilkår. Men disse planene for å håndheve arbeids-«fred» slår tilbake. De provoserer fram et enormt sinne og forbereder scenen for en konflikt, ikke bare med direktørene som opererer og bemanner AFL-CIO, men med kapitaliststaten selv.
24. Det som oppstår i USA er ikke bare en episodisk reaksjon fra arbeidere på en økonomisk oppbremsing, men en sosial eksplosjon produsert av tiår med sosial kontrarevolusjon. Helt fra valget av Ronald Reagan i 1980 og knusingen av PATCO-streiken i 1981, har de fire siste tiårene vært vitne til en brutal undertrykking av klassekampen. Men i løpet av disse fire tiårene har amerikansk kapitalismes tilstand også gjennomgått en enorm endring. Det amerikanske samfunnet kollapser i dag. Det materielle grunnlaget for etterkrigstidens «amerikanske drøm» har blitt slettet og Amerika har tapt sin posisjon som verdens hegemoniske makt.
25. Dette betyr at de objektive betingelsene som tillot AFL-CIO å dominere arbeiderklassen har forsvunnet, og at antikommunismens ideologiske innflytelse har blitt drastisk erodert. Forvandlingen av «landet med de ubegrensede muligheter» til «landet med de ubegrensede lidelser» begynner å produsere enorme anledninger for marxismens utvikling. Som SEP skrev i sitt 2010-program, «Endringen i objektive betingelser vil føre til at amerikanske arbeidere endrer deres oppfatning.»
26. David North skrev, i 2021, som respons på Volvo Truck-arbeideres grunnplanopprør mot selskapet og UAW:
I historien er det faktisk noe slikt som gjengjeldelse. For alle kapitalismens forbrytelser begått mot arbeiderklassen de 40 siste årene har styringsklassen, i selve prosessen med å angripe arbeiderklassen og enormt berike seg selv, overvåket en omfattende utvidelse og integrering av det kapitalistiske produksjonssystemet. Det mest betydningsfulle og revolusjonære resultatet av denne prosessen – drevet av svimlende framskritt innen vitenskap og teknologi – er den massive veksten av den globale arbeiderklassen.
27. Objektive betingelser er modne for den amerikanske arbeiderklassens revolusjonære politiske oppvåkning, som del av den globale arbeiderklassens voksende bevegelse. Det amerikanske politiske systemets eksplosive krise, manifestert i Trumps fascistkuppforsøk den 6. januar 2021 og Det demokratiske partiets feige respons, er et annet uttrykk for det kapitalistiske demokratiets historiske sammenbrudd. Dette bekrefter at løsningen på det amerikanske samfunnets krise ikke vil komme gjennom det sklerotiske to-partisystemet, men ved å bygge arbeiderklassens massebevegelse imot det. Men hvorvidt denne bevegelsen oppnår sitt revolusjonære potensial er betinget av SEPs aktivitet.
SEPs oppgaver
28. Denne situasjonen plasserer et enormt ansvar på partiet og dets kadre. En kraftfull bevegelse i arbeiderklassen er på gang. Dersom den ikke skal forpurres og forrådes av AFL-CIO-byråkratiet, må denne bevegelsen finne de organisatoriske og politiske virkmidlene som den kan artikulere seg gjennom som en uavhengig kraft, og som del av en verdensbevegelse. Bare SEP kan besørge disse virkemidlene. Utviklingen av IWA-RFC er i den kommende perioden en sentral oppgave for SEP.
29. Partiet må bane denne veien ved å promotere og popularisere nettverket av internasjonale grunnplankomitéer, og trekke inn stadig bredere sjikt av arbeidere og unge mennesker. Partiet må identifisere kritisk viktige arbeidsplasser, nabolag og skoler, der det skal slåss om innflytelse. Partiets greiner og medlemmer må systematisk, bevisst og kreativt slåss for å bygge grunnplankommitéer som lederskapsorganer for demokratisk diskusjon og felles handling, så vel som skoler for å gjøre erfaringer fra ulike kamper til felleseie for klassen som helhet. Partiet må bestrebe seg på å forene arbeidere av alle hudfarger, nasjonale bakgrunner, aldre og ferdigheter, og nådeløst motsette seg alle forsøk på å splitte arbeidere gjennom rasisme, identitetspolitikk og antiimmigrantsjåvinisme.
30. Et viktig element i IWA-RFCs arbeid i 2022 vil være kampanjen Mack Truck-arbeideren William Lehman fører i valget for UAW-president i november, som gjennomføres under oppsyn av en rettsoppnevnt monitor. SEP støtter Lehmans kampanje, ikke som et forsøk på å «reformere» UAW ved å endre fagforeningsledelsen, men som et virkemiddel for å mobilisere den bredeste del av bilarbeiderne i en massebevegelse for å likvidere byråkratiet, overføre makt til grunnplanet, og returnere ressursene til arbeiderne selv.
31. Gjennom deres intervensjoner i hver eneste seksjon av arbeiderklassen vil SEP-medlemmene slåss for å etablere SEPs rett til lederskap i arbeiderklassen, ved systematisk å utvikle kontakter og politiske relasjoner med arbeidere, opplære de beste og mest seriøse arbeiderne som sosialister, og rekruttere dem til partiet.