Mer enn 45 000 jernbanearbeidere startet torsdag den første av to ekstra dager med nasjonale streiker mot infrastrukturselskapet Network Rail og 14 togoperatørselskaper. Streiken resulterte i at bare én av fem jernbanetjenester kunne operere over hele landet.

Mange flere vil berøres i dag, fredag, på grunn av følge-konsekvensene, og den andre av de to 24-timer-lange streikene gjennomføres lørdag.

Medlemmer av fagforeningene for transport- og administrasjonsarbeidere, Rail, Maritime and Transport (RMT), Unite og Transport Salaried Staffs’ Association (TSSA), streiker over lønninger og angrep på arbeidsbetingelser og rettigheter, vunnet av arbeidere gjennom generasjoners kamp. Tory-regjeringen bestreber seg for å pålegge sine nedskjæringer og hastighetsopptrappinger som del av sitt re-privatiseringsprogram Great British Railways.

Under opptakten til gårsdagens streik gikk Toryenes transportminister Grant Shapps til Daily Mail’s sider for å legge fram det avisa kalte «ministerens 16-punktsplan for å knuse jernbanestreikerne». Shapps satte selv headingen for sin egen ytringskronikk: «Vi SKAL ta for oss disse Luddites ... akkurat som Thatcher».

Planen skissert av Shapps går faktisk langt utover all antifagforeningslovgivningen pålagt av Thatcher på 1980-tallet. Dette er lover som kreves for politi-stat-styre, som innvilger regjeringen diktatoriske fullmakter til å stoppe enhver streik. Punkt 10 foreslår å oppheve forbudet i den drakoniske loven Civil Contingencies Act mot å bruke lovreguleringene for å stoppe streikeaksjoner, som regjeringen hevder vil skape en «nasjonal nødssituasjon».

Shapps skrøyt: «To av de 16 tiltakene er allerede iverksatt – hevingen av erstatninger for ulovlige aksjoner, og tillatelsen for leiebyråarbeidere til midlertidig oppdekking for streikende.»

Resten av dem er: Høyning av avstemmingsterskelen for autorisering av streikeaksjon, doblingen av varslingsperioden for streikeaksjon til fire uker, tillatelse av kun én streikeaksjon per mandat, pålegging av absolutte grenser for antall deltakere på streikevakter, restriksjoner på avholding av streikevakter nært kritisk infrastruktur, implementering av et påskudd om «oppflammende språk» for rettsforfølgelse av streikevakter, og et påskudd om «online-intimidering» for sensur, tillatelse av at arbeidsgivere omgår fagforeninger i avtaler med arbeidere, statlig innblanding i fagforeningsavstemminger, begrensing av tid tilgjengelig for fagforeningsoppgaver, implementering av minimumsnivåer for operative tjenester, fjerning av automatisk fradrag av fagforeningskontingent fra lønningen, og skattlegging av streikelønninger.

Angrepene på streikende jernbanearbeidere står sentralt i en offensiv mot hele arbeiderklassen. Shapps skrev at hans plan Great British Railways var «større enn én bransje. Storbritannia, som alle vet, har et vekst- og produktivitetsproblem... Én av de raskeste måtene å drive fram vekst på er å reformere utdaterte, ineffektive og sløsende måter å utføre arbeid.»

Regjeringen støttes av Labour Party, der partileder sir Keir Starmer igjen instruerer hans skyggeministre om å holde seg unna streikevaktene denne uka, for ikke å miste deres kabinettseter. Partiet har ingen grunnleggende opposisjon mot denne rekka av lovreguleringer som blir vedtatt for å legge arbeiderklassen i lenker.

RMT-generalsekretær Mick Lynch responderte på Shapps ved å fortelle Sky News at transportministeren «blir mer og mer hysterisk».

«Det jeg tror vi ser er en mann som er bekymret for sin framtid. Han ser for seg at han må få vist hans høyreorienterte muskler, som en paradering foran to virkelig høyreorienterte personer [rivalene Liz Truss og Rishi Sunak for Conservative Party-lederskapet], den ene som skal bli sjefen hans.»

«Så jeg vet ikke hva Grant Shapps holder på med. Jeg tror heller ikke arbeidsgiverne egentlig vet hva han driver med. Og jeg tror ikke embetsfunksjonærene i Transportdepartementet vet hva han holder på med.»

Dette er kriminell bagatellisering av trusselen reist mot arbeiderklassen. Dersom Shapps posisjonerer seg for en plass i det neste Tory-kabinettet med hans forslag av disse tiltakene, hva sier så det om det vordende statsrådet, og dets agenda!

Socialist Equality Party (SEP) advarte i sin første uttalelse om jernbanestreikene: «Styringsklassen ønsker å sluttføre jobben Thatcher påbegynte i 1984, da hun satte seg fore å bryte ned gruvearbeiderne for å få slutt på all motstand mot hennes sosiale kontrarevolusjon.»

I sin neste uttalelse utdypet SEP: «Dette er ingen vanlig arbeidslivskonflikt. Statsminister Boris Johnson og hans regjering av politiske gangstere ønsker å etterligne Margaret Thatchers målretting av gruvearbeiderne i 1984 og 1985, som endte i et nederlag som forvandlet Storbritannia til ei lekegrind for de superrike, og innledet et sosialt mareritt for millioner av arbeidende mennesker.»

Med henvisning til drittpakkene i de høyreorienterte media som stemplet streikere som «Putins nikkedukker», forklarte SEP: «Akkurat som Thatchers skildring av gruvearbeiderne som ‘fienden innenfor’ var forvarsel om en massiv statsoffensiv som involverte 13 000 arrestasjoner, 200 fengslinger, nesten 1 000 oppsigelser, to dødsfall på streikevaktene og tre som gravde etter kull, så bereder også skildringen av jernbanearbeidere som ‘Putins venner’ veien for en full mobilisering av staten – denne gangen mot helheten av arbeiderklassen.»

Shapps har bekreftet denne advarselen i dens helhet. Han er ikke ei «hysterisk» løs kanon på dekk; han er for tiden regjeringens målanviser [‘point man’] i et historisk angrep på arbeiderklassen, som utføres i samspill med de store selskapene.

Der Lynch i forkant av streiken talte på en orientering for RMT-medlemmer, refererte han til «forlangender som [togoperatør-] selskapene setter fram etter direkte instruksjon fra regjeringen». Han forklarte at disse instruksene var «for radikale endringer av arbeidet, både angående praksis, vilkår og betingelser», «for å skrelle av titusenvis av arbeidsplasser», for «kun-lokfører eller lokfører-kontrollert operasjon av tog», «for å introdusere nye arbeidskontrakter for alle, uten unntak», «for å gjøre søndagsarbeid obligatorisk for alle ansatte»; alt av det uten «garanti for ‘ingen tvungne overtallige’» og ingen «nye lønnstilbud utover ... to prosent og én prosent for all produktiviteten».

Men Lynch kom igjen med appeller til de samme arbeidsgiverne på dagen for streiken: «Dersom vi kan få selskapene til å forhandle fritt, uten å bli lagt i lenker av regjeringen, da kan vi forhandle fram en enighet i denne arbeidstvisten, og få jernbanene tilbake til full operasjon igjen.»

Andrew Haines, administrerende direktør i Network Rail, avviste ham rett ut på ITV, der han argumenterte: «Fellesfaktoren her er RMT; det er ikke regjeringen.»

RMT forsøker å portrettere Shapps som et useriøst element, som bremser for det som burde vært den glatte framdriften til en avtale, for å opprettholde myten om at en framforhandlet enighet i arbeidernes interesser er mulig, og med dét tillate fagforeningen å forfølge sin vanlige strategi om å bli enig med arbeidsgiverne om en gjennomførbar utsalgsløsning. RMT frykter at en åpen konflikt mellom jernbanearbeidere og regjeringen vil bli en katalysator for et voksende sentiment for kamp blant millioner av arbeidere.

Lynch bønnfalte, der han orienterte sine medlemmer, for at i det minste noen få togselskap skulle komme fram med avtaler som fagforeningsbyråkratiet kunne selge til deres medlemmer, som grunnlag for å få slutt på streikene. Lynch uttalte: «Vi må sikre en avtale gjennom forhandlinger, på tvers av alle tre seksjoner.» Dette «betyr referendumer for de berørte medlemmene etter hvert som tilbudene kommer inn, så dersom det er et tilbud på London Underground da må vi kanskje holde et referendum der. Dersom det er tilbud i de andre selskapene... da går vi til dem.»

RMT har allerede inngått en egen separat avtale for Merseyrail, sammen med TSSA, som er på 7,1 prosent. Luke Chester, organiseringsdirektør ved TSSA i London, som uttalte seg til BBC-radio på torsdag, refererte til denne avtalen for å understreke at fagforeningene ville være «100 prosent» villige til å forhandle om arbeidsbetingelser og praktisk arbeidsutførelse.

En kilde fra lokførernes fagforening ASLEF fortalte i forrige uke til nyhetsnettstedet i at de hadde oppnådd en avtale «i prinsippet, om en lønnsøkning på 6,6 prosent for lokførere» med Wales’ Labour Party-styrte regjering. Kilden la til: «Det er sluttet avtaler med Eurostar på 8,2 prosent, og med Scotrail på 5,1 prosent. Vi ber faktisk ikke om 9 prosent, 10 prosent, 11 prosent – vi har akseptert en mellomting.»

Men regjeringen er hardnakket bestemt på å få påført jernbanearbeiderne et enda mer brutalt nederlag. I forkant av denne ukas streiker skrevWorld Socialist Web Site at «Bare arbeiderklassens kombinerte offensiv både i arbeidslivet og i den politiske sfæren kan beseire fagforeningenes forsøk på å undertrykke den voksende streikebevegelsen, og deres forhindring av enhver politisk utfordring av Tory-regjeringen og Labour Party’s høyreorienterte politikk.» Jernbanearbeidere må trekke deres slutninger av begivenhetene og gå over til byggingen av grunnplankomitéer, operert uavhengige av fagforeningene, for å lede denne kampen.