Mer enn 48 timer etter at Federal Bureau of Investigation (FBI) gjennomførte et raid mot eks-president Donald Trumps eiendom Mar-a-Lago i Florida, på grunnlag av en ransakingsordre, har president Joe Biden og hans justisminister Merrick Garland nektet å besørge offentligheten noen seriøs forklaring på det.
Det demokratiske partiet har de fem siste årene gjort alt hva det kan for å unngå å måtte gå til fast handling mot Trump, av frykt for å varsle befolkningen om faren, men de har nå tatt et ekstraordinært skritt, helt uten presedens: Dusinvis av FBI-agenter raidet den tidligere presidentens hjem, der de beslagla dokumenter og annet bevismateriale.
Et slikt trekk betyr at en betydelig del av statsapparatet erkjenner at faren for et kupp fortsatt er like stor, eller større enn den var 6. januar 2021. Og likevel, Det demokratiske partiet er ute av stand til å uttale dette klart og tydelig, av frykt for å varsle befolkningen og dermed utløse folkelige protester mot fascistfaren. Av denne grunn har Biden-administrasjonen og dens justisdepartement nektet å oppgi den sanne årsaken til raidet, og i stedet fremmet påstanden i media at raidet bare var relatert noen dokumenter Trump ikke hadde rett til å beholde fra hans tid i Det hvite hus.
Denne påstanden har ingen troverdighet. Flere høringer ført av Husets 6. januar-spesialkomité de to siste månedene har samlet ugjendrivelige bevis for at Trump er ved sentrum av en pågående konspirasjon for å styrte USAs regjering og installere et fascistdiktatur. Det synes overveldende sannsynlig at etterforskere de siste ukene har innhentet informasjon som indikerer at Trumps konspirasjon er langt mer framskreden enn det som har blitt offentlig erkjent. Derfor tok FBI affære.
I stedet for å forklare offentligheten disse åpenbare fakta har Biden nektet å besvare ethvert spørsmål om raidet, mens hans kommunikasjonsmedarbeidere har presentert det som en beslutning truffet uten konsultasjon med det politiske lederskapet i Det hvite hus. Biden forlot onsdag Det hvite hus for å dra på ferie. Selvtilfredse korporative media trekker ikke engang på skuldrene av Bidens handlinger, og er i stedet fulle av rapporter om at han hadde ei «god uke» på grunn av vedtak av et par meningsløse deler av innenlandsk lovgivning.
Trump og Det republikanske partiet har steppet inn for å fylle dette politiske vakuumet, ved å gå på offensiven. Trump og hans støttespillere har presentert raidet som en handling fra den «korrupte dype staten» og et angrep på den amerikanske Konstitusjonen, som knapt noen i det politiske etablissementet har respondert til ved å påpeke at det var Trump selv som for mindre enn to år siden forsøkte å omvelte Konstitusjonen og etablere et presidentdiktatur.
Alle ledende Republikaner-politikere, deriblant flere potensielle 2024-presidentkandidater, som tidligere utenriksminister Mike Pompeo og Florida-guvernør Ron DeSantis, har siden mandag meldt uttalelser til støtte for Trump, samtidig som de hamrer løs på FBI, og med det effektivt sett befester Trumps status som partiets presumptive nominering som kandidat. Selv Republikanere som Demokrater har forsøkt å framstille som «helter», da spesielt tidligere visepresident Mike Pence, har respondert med å fordømme FBI og forsvare Trump.
Trumps eksplisitte fasciststøttespillere gjør det klart at de «står tilbake, og står ved», beredt til å besvare en potensiell oppfordring om voldelige demonstrasjoner eller andre utenomparlamentariske handlinger. Fascisten Stephen Bannon oppfordret onsdag på hans «War Room»-podcast Trump-lojale elementer i FBI til å stå fram, samtidig som han lovet «rettsforfølgelse og fengsling» for de som hadde sanksjonert raidet.
Bannon oppfordret til vold blant Trumps militstilhengere, og sa at «... vi kommer til å slå tilbake, og vi kommer til å slå ganske hardt tilbake.»
Den fascistiske agitasjonen på vegne av Trump og hans allierte har allerede resultert i økte drapstrusler mot [justisminister] Garland, FBI-direktør Christopher Wray og dommer Bruce Reinhardt, den føderale dommeren som undertegnet gjennomsøkningsordren som tillot FBI å raide Trumps eiendom. Reinhardt måtte få hans offentlige informasjon skrubbet fra regjeringens nettsteder på grunn av flommen av drapstrusler han og hans familie mottok fra Trumps fascistiske støttespillere.
I et fungerende demokrati ville Trump og hans klikk av medsammensvorne allerede for 19 måneder siden vært arrestert for planleggingen og gjennomføringen av et mangefasettert forsøk på å styrte regjeringen, som kulminerte med det voldelige angrepet på US Capitol. Kuppforsøket resulterte i hundrevis av skadde, flere dødsfall og med visepresident Mike Pence som på hengende håret nesten ble tatt til fange, for muligens å bli drept, av Trumps væpnede supportere.
Angrepet på Capitol mislyktes ikke på grunn av noen advarsler eller handlinger fra Det demokratiske partiets side, som før, under og etter angrepet hadde gjort alt hva de kunne for å bagatellisere omfanget av kuppkonspirasjonen. Demokratene bagatelliserte i månedene før angrepet systematisk Trumps trusler om at han ikke ville forlate fredelig etter valget.
Selv etter at det på forhånd planlagte angrepet på den redusert forsvarte US Capitol mislyktes, promoterte Det demokratiske partiet etterretningsbyråenes løgnaktige påstand om at «mangel på etterretning» var grunnen til at Kongressen i timevis ble beleiret av høyreorienterte militselementer. Under fjorårets avkortede riksrettssak presenterte Demokratene angrepet som «opptøyer», som fant sted på grunn av Trumps oppildning den 6. januar, og ikke på grunn av handlingene han og hans medsammensvorne i Det republikanske partiet gjennomførte i månedene etter valget, som skapte omstendighetene for at kuppet nesten lyktes.
I den samme riksrettssaken mot Trump nektet Demokratene å innkalle vitner, sågar Republikanere som tilbød seg å vitne, som ytterligere kloroformerte befolkningen relatert kuppets alvorlighetsgrad.
Denne kloroformingen fortsatte gjennom 6. januar-høringene. Den Demokrat-ledede komitéen lot den høyreekstreme krigshauken, Republikaneren Liz Cheney fra Wyoming, presentere et falskt narrativ om at Trumps kupp bare hadde marginal støtte i Det republikanske partiet, og i regjeringen som helhet.
Denne myten bagatelliserer den autoritære faren som fortsatt eksisterer, og som vokser, samtidig som den fritar for ansvar et flertall i Det republikanske partiet, elementer i politiet, militæret og etterretningsapparatet og i Høyesterett, som støttet Trumps forsøk på å holde seg ved makten den 6. januar 2021, og fortsetter å støtte ham den dag i dag.
I stedet for å forklare arbeiderklassen at Trump fortsetter å bygge en fascistbevegelse innen Det republikanske partiet, med det eksplisitte mål å avskaffe demokratiske rettigheter og opprette en politistat, bestreber Biden seg for å få smidd en enhet med hans allierte blant Republikanerne, som Cheney, for å presse på med hans krigsplaner mot Russland og Kina i utlandet, og det videreførte profittjaget hjemme.
Demokratenes respons er drevet av deres frykt for å avsløre at implikasjonene av justisdepartementets pågående etterforskning av Trumps vedvarende kuppkonspirering, skal utløse et masseopprør nedenfra, ikke bare mot Republikanerne, men mot hele kapitaliststaten.
Dette er grunnen til at Demokratene bestreber seg for å redusere FBI-raidet på Trumps eiendom som ikke mer enn et spørsmål om dokumenter, fordi å avsløre den sanne grunnen ville vise at trusselen mot demokratiet ikke passerte med valget av Biden og Demokratene i 2020.
Under Biden og Demokratene har det, i stedet for at det ble «besørget spillerom» for reformer av den lovede «mest progressive» administrasjonen siden The New Deal, blitt fjernet demokratiske rettigheter, deriblant retten til abort, mens Trump har befestet sin posisjon som Republikanernes kingmaker.
Demokratene er ute av stand til å forsvare befolkningens demokratiske rettigheter fordi deres grunnleggende klasseinteresser, i likhet med Republikanernes, framfor alt annet er forankret i bevaringen av profittsystemet.
For å kunne motvirke Republikanernes pådriver for diktatur og Demokratenes feighet, ryggløshet og medvirkning til dette pågående komplottet mot befolkningen, må arbeiderklassen mobiliseres uavhengig av begge de politiske partiene, på grunnlag av et sosialistisk program og perspektiv rettet mot kilden til krig og diktatur – kapitalistsystemet.