Exxon Mobil og Chevron rapporterte rekordprofitter for andre kvartal 2022, der de to største amerikanske oljemonopolene innkasserte på uforlignelige år-til-år prisstigninger for olje og gass, i månedene fra april til juni.
Exxon, basert i Irving, Texas, tjente for kvartalet $ 17,9 milliarder, mer enn tre ganger hva selskapet tjente i 2021, mens Chevron, basert i San Ramon, California, tredoblet profitten til $ 11,6 milliarder. Begge selskapene nesten doblet år-over-år kvartalssalgene, der Exxon gikk fra $ 67,7 milliarder opp til $ 115,6 milliarder, og Chevron fra $ 36 milliarder opp til $ 65 milliarder.
Når det legges til Storbritannia-baserte Shells inntjeninger, som torsdag bekjentgjorde rekordprofitter på $ 11,4 milliarder, håvet de tre største vestlige oljeselskapene inn $ 46 milliarder for kvartalet. Industrianalytikere forventer at når British Petroleum (BP) og det franske oljeselskapet Total i løpet av de kommende dagene rapporterer deres kvartalsvise resultater, kan de fem største vestlige oljeselskapene markere en samlet kvartalsrekord på $ 60 milliarder i profitter.
Det er kanskje ingen bedre demonstrasjon av styringselitens overlagte politikk for å angripe arbeiderklassens økonomiske posisjon enn oljeselskapenes prishauking – en vesentlig faktor for inflasjonsraten, den høyeste på fire tiår, nå på mer enn 9 prosent i USA – sammen med US Federal Reserves heving av basisrentenivået for å frambringe en resesjon, drive opp arbeidsledigheten og undergrave voksende lønnskrav.
Som Wall Street Journal (WSJ) gladelig innrømmet er de historiske profittene resultat av at oljeselskaper og deres investorer utnyttet både den økonomiske nedgangen i 2020, da koronaviruspandemien startet, og USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina som startet i februar.
WSJ rapporterte fredag, etter Exxon- og Chevron-kunngjøringene: «Olje- og gassetterspørselen har kommet brølende tilbake, etter at land har opphevet pandemi-karantenetiltak. Vestlige sanksjoner mot russisk energi har presset råvareprisene enda høyere. Nå, der den amerikanske økonomien trekker seg sammen, har oljeindustriens rekordinntjeninger blitt et sjeldent lyspunkt for investorer.»
Oljeselskapene greip tak i pandemi-oppbremsingen for å kutte deres oljeraffineringskapasitet med mer enn 3 millioner fat per dag, og samtidig har ingen nye investeringer blitt forpliktet for å oppdatere og utvide konverteringen av råolje og andre råhydrokarboner til bensin, diesel, jetdrivstoff og andre energiprodukter.
Oljemonopolene har til hensikt å surfe så lenge som mulig på denne bølga av massive profitter, som kommer fra utmeislingen av allmennheten. Som Exxon-sjef Darren Woods sa til WSJ, selv om raffineringsmarginene i det siste har falt, kan det ta år å få brakt mer kapasitet online. «Etterspørselen tar seg opp igjen, og den har vi ikke kapasitet til å imøtekomme, som har ført til rekordhøye raffineringsmarginer. Dette vil nå bli prismiljøet noen år framover,» sa Woods.
Det er kausalitetskoblingen mellom en tredobling av den globale oljeprisen – først og fremst drevet av USA-NATOs eliminering av Russland som leverandør til verdensmarkedet – og gjenkomsten av etterspørselen etter bensin som har drevet prisene ved pumpene opp til rekordnivåer.
Mellom april og juni var det gjennomsnittlige benchmark, dvs. referanseprisen, for amerikansk råolje på rundt $ 109 per fat, en økning på 64 prosent i forhold til samme periode ett år tidligere, ifølge Bloomberg. Selv om prisen på et fat råolje siden den gang har falt noe, var prisen fredag fortsatt rundt $ 100 fatet.
I mellomtiden nådde prisen for en gallon bensin i USA den 14. juni en nasjonal gjennomsnittsrekord på litt over $ 5. Fredag var landsgjennomsnittet for bensin $ 4,26, som er mer enn 35 prosent høyere enn det var ved begynnelsen av august 2021.
Industriens rekordprofitter har løftet oljegigantenes resultater på Wall Street i en periode med nedgangstider i investeringsmarkedene. S&P 500 Energy-børsindeksen er opp 35 prosent siden begynnelsen av året, mens den bredere indeksen har falt med 15 prosent siden januar. Exxon Mobils aksjekurs har skutt opp med 46 prosent, mens Chevrons aksjekurs har steget med 26 prosent.
Mark Stoeckle, administrerende direktør og senior porteføljeforvalter for Adams Funds, uttrykte energiinvestor-eufori til Wall Street Journal, der han sa: «Om du ignorerte energi de siste syv eller åtte årene, da ble du fett betalt for det. Nå har terrenget endret seg.»
New York Times rapporterte at aksjonærene forlanger at oljeselskapene ikke bruker penger på ekspansjon. Faisal A. Hersi, en energianalytiker ved Edward Jones, sa til Times: «Etter år med overdrevne kostnader har disse selskapene funnet religion, og de er nå fokusert på kapitalutleggsdisiplin. De kommer til å prøve å øke produksjonen på dette 1 til 3 prosent-nivået, som er en akseptabel rate for investorer, så lenge de er i stand til å øke kontantavkastningene.»
WSJ sa også at oljeselskapene ikke har noen planer om å investere deres rekordprofitter i ny teknologi i «the oil patch» [‘oljebransjen’ ] men vil holde fast ved deres retningslinjer som «belønner investorer og styrker deres økonomi». De fem vestlige oljemonopolene har siden begynnelsen av året brukt til sammen $ 20 milliarder på tilbakekjøp av egne aksjer, med planer om å bruke enda mer i andre halvdel av 2022.
WSJ rapporterte at Chevron «hevet i år den øvre delen av selskapets tilbakekjøpsprogram for aksjer, til så mye som $ 15 milliarder, opp fra $ 10 milliarder».
Ifølge New York Times brukte Exxon $ 6 milliarder på tilbakekjøp i første halvår, og sa fredag at selskapet var «på gang» med en plan for tilbakekjøp for $ 30 milliarder i 2022 og 2023, et mål som ble tredoblet da nåværende bonanza satte i gang i de første månedene av året.
Demokrater i Washington D.C., som senator Elizabeth Warren fra Massachusetts, har laget forstyrrende lyder om selskapenes «manipuleringer», og fordømt overleveringen av milliarder av dollar til investorer gjennom tilbakekjøpsprogrammer, i stedet for å investere disse midlene i ekspansjon eller ansettelse av flere arbeidere. Warren, som gjentatte ganger har kalt seg en «kapitalist inn til beinet», har nyligst jobbet med Biden-administrasjonen om tannløs lovgivning for å beskatte tilbakekjøp av aksjer, som i 2022 forventes å nå rekordhøye $ 1 billion.