9. juli-protesten på Sri Lanka: Et sosialistisk program for arbeidere og ungdom

[O. anm.: denne teksten ble publisert på engelsk fredag, for distribusjon under lørdagens protester.]

Det folkelige opprøret av arbeidere, ungdom og landarbeidere på Sri Lanka mot Rajapakse-regjeringen på grunn av uutholdelige livsbetingelser – deriblant vareknapphet, daglige strømbrudd og skyhøye priser på essensielle varer – når nå et nytt stadium.

Helsearbeidere fra Kandy Hospital i protestmarsj gjennom byen 7. juli 2022

De høye prisene på matvarer har ført til tilstander av massesult. Rajapakse-Wickremesinghe-

regjeringen har satt landet i en regelrett nedstenging fordi drivstoffbeholdeningene har blitt tømt. Skoler har blitt stengt, og offentlige institusjoner har blitt instruert om bare å kalle inn «nødvendige ansatte» til arbeid. Drivstoffmangelen har ført til kollaps av kollektivtransporten. Disse betingelsene har brakt den folkelige harmen mot regjeringen til et kokepunkt.

Under disse betingelsene kunngjorde sosialmedieaktivistene som har ledet protesten ved Galle Face Green i Colombo, også kjent som «Gota Gogama», en «massiv folkeprotest» for lørdag den 9. juli, og hevdet det ville bli det «største opprøret i Sri Lankas historie». Denne datoen markerte at det var tre måneder siden protesten startet på Galle Face Green.

Protestledernes «Handlingsplan for kampens framtid», utstedt den 5. juli, besørger imidlertid ikke noe program for å ta opp de brennende saksanliggendene som massene står overfor. Handlingsplanen vil snarere fange arbeidere, ungdom og de rurale sliterne innenfor borgerlig styre og det kapitalistiske profittsystemet, som er rotårsaken til krisa.

Deres program krever en «interimsregjering», dvs. en alternativ borgerlig regjering, som har blitt promotert av opposisjonspartier i parlamentet, deriblant partiene Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), støttet av pseudo-venstre-grupper som Frontline Socialist Party (FSP). En ledende arrangør av protester, Anuruddha Bandara, uttalte til Economynext at opposisjonspartiene – SJB, JVP og andre – er «nesten ombord».

Hovedprinsippene i Handlingsplanen inkluderer kravet om fratredelser av president Gotabhaya Rajapakse, statsminister Ranil Wickremesinghe, hele ministerkabinettet og alle utnevt til høye stillinger i regjeringen. Deres alternativ er en «Interimstyring», men uten noen indikasjon om hvem som skal utgjøre dette regimet. Det er imidlertid implisert at alle de parlamentariske politiske partiene skal inkluderes i denne midlertidige regjeringen, som foreslått av opposisjonspartiene selv.

Denne «Interimstyringen» er ment å forplikte seg til «de økonomiske, sosiale og politiske målene og ambisjonene til folkets kamp». Selv om de har inkludert sikringen av forsyninger av nødvendigheter, som drivstoff og matvarer, i deres lange liste over «mål og ambisjoner», har de ikke fremmet noe konkret program for hvordan de skal besørge det. De håper bare at «Interimstyringen» skal kunne besørge dem dersom de blir presset til det.

Et «Folkets råd» er også foreslått, der representanter for «Folkets kamp» skal være i stand til «effektivt å engasjere seg og megle med Interimstyringen». Det vil si, oppgaven til «Folkets råd» skal være å utøve press på en ny regjering. Dette er det samme programmet som pseudo-venstre-partiet FSP forfekter. Handlingsplanen foreslår at det innen et år etableres en ny grunnlov gjennom en folkeavstemming, som skal «avskaffe det utøvende presidentskapet» og skape «en relevant prosess for et rettferdig valg».

I motsetning til Galle Face-protestledernes program for dannelsen av en alternativ borgerlig regjering, tar Sri Lankas Socialist Equality Party (SEP) til orde for et revolusjonært sosialistisk program for arbeiderklassen. Vi oppfordrer til arbeiderklassens uavhengige mobilisering på et klart

handlingsprogram for å oppfylle deres grunnleggende behov, i opposisjon mot Rajapakse-regjeringen og mot borgerlig styre.

SEP insisterer på at det ikke vil finnes noen løsning på de brennende problemene som massene står overfor innenfor det borgerlige styret og det kapitalistiske profittsystemet. Det er ingen nasjonal løsning. Ingen grad av press som måtte utøves på denne regjeringen eller noen framtidig borgerlig regjering vil få styringsklassen til å sørge for massenes grunnleggende behov.

Samtidig som SEP støtter de kjempende massenes hovedkrav om fratredelser av president Rajapakse og hele hans regjering, insisterer SEP på at den ikke må erstattes med en annen borgerlig en, men av en regjering av arbeidere og bønder som er forpliktet til sosialistisk politikk.

Som forklart i vår uttalelse utstedt den 7. april, helt i begynnelsen av masseopprøret og også gjentatt i påfølgende uttalelser, oppfordrer SEP til den umiddelbare avskaffelsen av det utøvende autokratiske presidentskapet, sammen med de undertrykkende lovene, som Essential Services Act, Public Security Act og Prevention of Terrorism Act, som innvilger sikkerhetsstyrkene fullmakter som en politistat. Rajapakse har i løpet av den siste måneden anvendt lover om essensielle tjenester mot arbeidere i elektrisitetsforsyningen og helsevesenet. Han brukte sine nødssituasjonsfullmakter til å utplassere militæret på gatene, for å undertrykke arbeidere som har vansmektet i dagevis i køer for å skaffe drivstoff.

Uansett hvilken borgerlig regjering som skulle erstatte Rajapakse-Wickremesinghe-regimet vil den videeføre de samme harde innstrammingene diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF). Den vil forsøke å påtvinge den arbeidende befolkningen og de rurale sliterne hele byrden av den økonomiske krisen.

Alle opposisjonspartiene, medregnet SJB, JVP og Tamil National Alliance (TNA), har uttrykt deres åpne eller stilltiende støtte til IMFs politikk. Derfor vil den såkalte Interimstyringen foreslått i Handlingsplanen bli et instrument for den kapitalistiske styringseliten til brutalt å implementere denne politikken, og knuse all motstand fra arbeiderklassen og de rurale sliterne.

IMF-programmets brutalitet ble indikert i statsminister Wickremesinghes tale til parlamentet sist tirsdag. Med henvisning til den kommende perioden, som vil bli karakterisert av IMFs diktater, sa han: «Dette vil bli ei vanskelig og bitter reise ... om ikke ting endrer seg vil hele landet kollapse.»

«Endringene» inkluderer en massiv nedbemanning av den offentlige sektor, privatiseringer av statseide næringsvirksomheter og utvidelsen av skattegrunnlaget, med hevede skattesatser. De vil føre til nedskjæring av arbeidsplasser, lønninger og andre av rettighetene arbeidere i den offentlige sektor har, hevingen av prisene for vann og elektrisitet, og ytterligere kutt av subsidier.

Arbeiderklassen må avvise denne brutale klassekrigpolitikken og alle fellene forbundet med en interimregjering. Arbeidere må utvikle deres egen uavhengige politiske intervensjon basert på et program som adresserer deres behov, og utløser deres enorme sosiale makt som den ble demonstrert

under generalstreikene holdt 28. april, 6. mai og 10. mai. Dette programmet må være basert på arbeideres og rurale sliteres sosiale behov, ikke på profittkravene fra big business.

Det første skrittet i å slåss for dette programmet er å danne arbeiderklassens demokratisk valgte og uavhengige aksjonskomitéer, i fabrikker, på alle arbeidsplasser, på plantasjene og i arbeiderklassebydeler over hele landet. Aksjonskomitéene må være uavhengige av kapitalistpartiene og fagforeningene, som fungerer som støttespillere og apologeter for det regjerende kapitalistetablissementet.

SEP oppmuntrer til og vil bistå arbeidere med å danne disse aksjonskomitéene, som vil fremme en arbeiderklasseløsning på den sosioøkonomiske krisa skapt av kapitalistklassen. Arbeiderklassens kamp må integreres internasjonalt gjennom Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – initiert av Den internasjoanle komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).

SEP fremmer følgende krav som aksjonskomitéenes kampprogram for å overvinne masselidelsen kapitalismen har skapt:

* For arbeidernes demokratiske kontroll over produksjonen og distribusjonen av alle essensielle gjenstander og andre ressurser som er kritisk viktige for menneskers liv! Nasjonaliser bankene, storselskapene, plantasjene og andre store økonomiske nervesentre!

* Avvis all utenlandsgjeld! Nei til innstrammingskravene fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken (WB), som representerer det internasjonale bankfolket og finansinstitusjonene!

* Etabler et statsmonopol på utenrikshandel for å utrydde korrupsjon i eksport- og importprosessene og for å sikre forsyningen av alt av nødvendigheter!

* Beslaglegg milliardærenes og storselskapenes kolossale rikdommer!

* Slett alle fattige og marginale bønders og småbedrifters gjeld! Gjeninnfør alle subsidier, inkludert gjødselsubsidier for bønder!

* Garanter jobber for alle, med anstendige og trygge arbeidsvilkår! Indekser lønninger til levekostnadene!

En uavhengig bevegelse av arbeiderklassen organisert gjennom aksjonskomitéer basert på kravene ovenfor vil samle de fattige på landsbygda, og andre undertrykte befolkningsmasser. Det vil skape grunnlaget for en massebevegelse som sikter på etableringen av en regjering av arbeidere og bønder, forpliktet til sosialistisk politikk.

Kampen for dette programmet er del av en bredere kamp for sosialisme i Sør-Asia og internasjonalt,

som må føres gjennom en forent bevegelse av arbeiderklassen globalt.

Potensialet for en slik uavhengig bevegelse av arbeiderklassen har blitt tydelig demonstrert på Sri Lanka i arbeiderklassens kraftige intervensjon i det folkelige opprøret. Dette inkluderer de massive generalstreikene 28. april, 6. mai og 10. mai, der millioner deltok.

Kampen ført av arbeidere på Sri Lanka er del av arbeiderklassens oppsving over hele verden. Den internasjonale luftfarten har de siste ukene blitt rammet av streiker, etter 50 000 britiske jernbanearbeideres streikerforleden uke. Fra Latin-Amerika til Asia, og fra Europa til USA, trer lærere, bilarbeidere, transportarbeidere, helsetjenestearbeidere og alle deler av arbeiderklassen inn i kamp, mot skyhøye priser, utbytting og ulikhet.

Vi oppfordrer arbeidere og ungdom til å slutte seg til SEP, og ta opp denne kampen for et sosialistisk program og perspektiv.

Loading