Ved avslutningen av denne ukas NATO-toppmøte i Madrid, Spania, vedtok NATO-medlemmene, som omfatter de fleste europeiske statene, så vel som USA og Canada, et strategidokument som skisserer planer for å militarisere det europeiske kontinentet, massivt eskalere krigen med Russland, og forberede seg for krig med Kina.

Dokumentet lover å «levere hele spekteret av styrker» som trengs «for høyintensitets, multi-domene krigskamp mot atombevæpnede jevnbyrdige konkurrenter».

I en stor og vesentlig endring fra det forrige strategidokumentet, først publisert i 2010, proklamerer det nye NATO-strategidokumentet at «det euro-atlantiske området ikke er i fred» – som er så godt som å erklære at alliansen er i krig. Dette til tross for at ingen av NATO-alliansens medlemmer har erklært noen krig innenfor «det Euro-Atlantiske området».

Det strategiske rammeverksdokumentet tar åpent i bruk maktpolitikkens språk, bedre kjent under den tyske benevnelsen Machtpolitik. Dokumentet refererer til ordet «interesser» syv ganger, og erklærer at både Kina og Russland utfordrer «Alliansens interesser».

NATOs forrige strategiske rammeverk, publisert i 2010, brukte ordet «interesser» bare én gang, for å love «å styrke de politiske konsultasjonene og det praktiske samarbeidet med Russland på områder av felles interesser».

Mens 2010-dokumentet kalte Russland en «partner», proklamerer årets strategiske rammeverk Russland å være en «trussel» og Kina en «utfordring». Det nye NATO-strategidokumentet rettferdiggjør eksplisitt disse betegnelsene ved å erklære at disse landene «utfordrer våre interesser».

Dokumentet erklærer at «PCR [Folkerepublikken Kina] søker å kontrollere sentrale teknologiske og industrielle sektorer, kritisk viktig infrastruktur og strategiske materialer og forsyningskjeder. Det anvender sin økonomiske tyngde til å skape strategiske avhengigheter og øke sin innflytelse.»

For å bevare sine «interesser» lover de allierte å «betraktelig styrke avskrekking og forsvar».

Verdt å merke seg er at dokumentet hevder at serien av handlinger som utløste krigen i Ukraina har vært en suksess, der det erklærer at «NATOs utvidelse har vært en historisk suksess». Kreml berettiget sin invasjon av Ukraina ved å hevde at Ukrainas bestrebelser for å bli med i NATO, og at utplasseringen av atomvåpen på Russlands grense utgjorde en trussel mot landets nasjonale sikkerhet.

NATO-dokumentet forskanser seg på militæralliansens utvidelse, og erklærer: «Vi bekrefter vår Åpen Dør-politikk. … Vår dør er fortsatt åpen for alle europeiske demokratier som deler vår Allianses verdier.» Det legger til: «Beslutninger om medlemskap tas av NATO-allierte, og ingen tredjepart har noe å si i denne prosessen.»

Krigen som nå raser i Ukraina er den største i Europa siden den andre verdenskrig, og har allerede drept titusenvis av ukrainere og russere. Ved å beskrive utvidelsen av NATO som en suksess, erklærer alliansen effektivt sett at disse dødsfallene, og mange flere som skal komme, er akseptable kostnader for å beskytte alliansens medlemmers interesser.

Som respons på utfordringene av alliansens «interesser» har NATO-medlemmene lovet et program for militarisering som vil påvirke alle aspekter av samfunnet. Det erklærer: «I en omgivelse av strategisk konkurranse vil vi øke vår globale oppmerksomhet og rekkevidde for å avskrekke, forsvare, bestride og benekte, på tvers av alle domener og retninger, i tråd med vår 360-graders tilnærming.»

Dokumentet sier videre: «Så lenge som atomvåpen eksisterer, vil NATO forbli en nukleær allianse,» og alliansen lover å «sikre en betydelig og vedvarende tilstedeværelse på land, til havs og i lufta, inkludert gjennom styrket integrert luft- og missilforsvar.» Dokumentet legger til at «NATOs atomavskrekkingspositur også er basert på USAs atomvåpen utplassert i Europa, og på bidragene fra de berørte Allierte.»

Oppnåelsen av målene fastsatt i dokumentet krever en massiv utvidelse av troppene, ammunisjonen og forsyningskjedene som er nødvendige for krigskamp. «Vi vil avskrekke og forsvare oss framover med robuste på-plass, multi-domene og kampklare styrker, forbedrede kommando- og kontrollarrangementer, forhåndsposisjonert ammunisjon og utstyr, og forbedret kapasitet og infrastruktur for raskt å forsterke enhver Alliert, inkludert på kort eller ingen varsel.»

NATOs strategidokument verken erkjenner eller aksepterer noen konkurrerende prioriteringer for militære ressurser. Ordene «sult», «fattigdom» og «arbeidsledighet» opptrer ikke, og det er heller ingen referanse til Covid-19-pandemien, som har drept titalls millioner over hele verden og 1 million bare i USA.

Kommentarene fra USAs president Joe Biden stemte helt overens med dette dokumentets tone.

På en pressekonferanse etter toppmøtet skrøyt Biden: «Vi besørget Ukraina nesten $ 7 milliarder i sikkerhetsbistand siden jeg tiltrådte. I løpet av de neste dagene har vi til hensikt å kunngjøre mer enn $ 800 millioner i tillegg, deriblant et nytt avansert vestlig luftforsvarssystem for Ukraina, mer artilleri og ammunisjon, kontra-batteriradarer, ekstra ammunisjon til flerutskytningsrakettsystemet HIMARS som vi allerede har levert til Ukraina, også flere HIMARS som kommer fra andre land.»

Han la til at de amerikanske alliertes totale forpliktelse inkluderte «nesten 140 000 antitankssystemer, mer enn 600 stridsvogner, nesten 500 artillerisystemer, mer enn 600 000 runder med artilleriammunisjon, så vel som avanserte rakettsystemer med flere utskytninger, antiskip-systemer, og luftvernsystemer.»

Men, da han ble spurt om krigens kostnader for den amerikanske offentligheten, indikerte ikke Biden at det engang var tatt med i betraktningen.

Biden ble på pressekonferansen spurt av en reporter: «G7-ledere lovet denne uka å støtte Ukraina, sitat: ‘Så lenge det tar’. Og jeg lurer på om du vil forklare hva det betyr for det amerikanske folket – dette ‘Så lenge det tar’. Betyr det støtte fra USA til Ukraina på ubestemt tid? Eller kommer det ei tid da du må si til president Zelenskyj at USA ikke kan støtte hans land lenger?»

Biden svarte: «Vi kommer til å støtte Ukraina så lenge det tar.»

En annen reporter spurte om «den høye prisen på bensin i USA, og rundt om i verden ... Hvor lenge er det rettferdig å forvente at amerikanske sjåfører, og sjåfører over hele verden, betaler dette pristillegget for denne krigen?»

Biden gjentok: «Så lenge det tar.»

Bidens erklæring er effektivt sett et ubegrenset løfte om sosiale ressurser for krigsinnsatsen. Etter å ha sløyd Covid-19-finansieringen, som betyr at uforsikrede arbeidere vil bli tvunget til å betale av egen lomme for vaksiner og Covid-19-sykehusinnleggelser, presser den amerikanske styringsklassen videre på med å kanalisere enorme sosiale ressurser inn i krigsinnsatsen.

Planene som er skissert i dette siste NATO-strategidokumentet vil ha uoverskuelige konsekvenser, ikke bare for krigen selv, men også i den endeløse omdirigeringen av sosiale ressurser over til militære utgifter, som vil bli kombinert med nedskjæring av utgifter til helsetjenester og pensjoner, og reduksjoner i arbeidernes lønninger.

Når arbeidere trer inn i kamp over hele verden mot de stigende levekostnadene, er det helt avgjørende at de tar opp kampen mot krig og militarisme som et kritisk viktig anliggende.