Japans statsminister Fumio Kishidas regjering er satt til betydelig å øke landets militære engasjement i regionen Det indiske hav-Stillehavet, i henhold til de årlige retningslinjene Kishidas kabinett vedtok den 7. juni.

Disse nye retningslinjene kommer i kjølvannet av USAs president Joe Bidens toppmøter i Tokyo ved slutten av mai, med Kishida og Quad-medlemslandene, Quadrilateral Security Dialogue (Quad), med siktmål å forberede for krig med Kina.

Det japanske regjeringsvedtaket, en bestanddel i pakka av politiske retningslinjer, med benevnelsen Grunnleggende politiske retningslinjer for økonomi- og budsjettstyring og reformer, oppfordrer til en dobling av Tokyos utlegg til landets væpnede styrker «innen fem år», uten å spesifisere en spesifikk tallmessig målsetting. Retningslinjene sier imiddlertid at Tokyo tar sikte på standarden satt av NATO-land, med anvendelse av mer enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på militæret. Japans bruker for tiden rundt 1 prosent av landets BNP på de væpnede styrker.

Tokyos militærbudsjett for regnskapsåret 2021 var på ¥ 6,17 billioner (NOK 441,4 milliarder], som inkluderte det initielle budsjettet i tillegg til seinere tilføyninger. Skulle det dobles vil det plassere Japan som nummer tre på lista over land med de største militærbudsjettene, etter USA og Kina.

De nye politiske retningslinjene tillater forøvrig økt våpeneksport, der gjeldende regulatoriske lover ifølge Nikkei Asia med all sannsynlighet vil bli endret innen neste mars. Japan lempet i 2014 på regelverket som forbød eksport av våpen, selv om dette forbudet allerede tidligere ble undergravd.

Tokyo prøver nå å få eliminert forbudet helt. Landets styringelite håper dette skal tillate Japan å produsere våpen billigere, som eksempelvis jagerflyene og luftvernmissilene landet utvikler sammen med USA og Storbritannia, så vel som anskaffelse av våpen for billigere priser.

Tokyo har til hensikt å bruke eksporter til å utdype landets militære samarbeid med land i regionen Det indiske hav-Stillehavet, som Australia og India. Japan håper også å selge jagerfly til land i hele Sørøst-Asia, i en bestrebelse på å oppveie kinesisk innflytelse.

De politiske retningslinjene gjør det ikke klart hvor pengene skal komme fra for dekke for dette økte forbruket, da det er arbeiderklassen som skal tvunges til å betale regningen gjennom økte angrep på livs- og arbeidsbetingelser.

Det største opposisjonspartiet, Japans konstitusjonelle demokratiske parti (engelsk akronym CDP) kom kun med lunken kritikk av retningslinjene, og avsto fra å adressere pro-krig-agendaen. Junya Ogawa, CDPs leder for partiets politiske forskningskomité, uttalte: «Vi kunne bruke disse pengene på en mer fornuftig måte.»

Tokyo bruker angivelig kinesisk og nordkoreansk aggresjon for å kunne løpe jernskodd over allmennhetens utbredt antikrigssentiment, og rettferdiggjøre remilitariseringen. Oppfordringer om økte militærutlegg er ikke nye, og har vært del av landets høyreorienterte og ultranasjonalistiske program i årevis.

USA har på tilsvarende måte oppfordret Tokyo til å framskynde deres planer for remilitarisering, for bedre å få integrert Japan inn i Washingtons krigsplaner mot Kina. Under Bidens nylige besøk i Tokyo, fra 22. til 24. mai, lovet Kishida at Japan ville «utvide sine forsvarsutlegg vesentlig, for betraktelig å styrke landets forsvarsevner».

I tråd med dette har noen av de mest høyrøstede forfekterne for remilitarisering innen regjeringspartiet, Det liberal-demokratiske partiet (LDP), deriblant tidligere statsminister Shinzo Abe, forlangt mer eksplisitte forpliktelser til en militær oppbygging i pakka med politiske retningslinjer enn det som framkom i et utkast fra den 31. mai. Dette inkluderte å tillegge ei femårige tidslinje for de økte utgiftene, og en spesifikk referanse til de 2 prosentene av BNP, som NATO-landene lover å bruke på deres militære.

Selv om Abe forlot statsministervervet i september 2020, er han fortsatt en representant i parlamentet, Det nasjonale Diet, og har stor innflytelse innad i LDP. Han har vært spesielt krigersk over Taiwan, og stilt spørsmålstegn ved «Ett Kina»-politikken som sier at Taiwan er del av Kina, og som Tokyo og Washington formelt tilslutter seg. Han utløste også debatt i LDP i februar, om Japan som en mulig vert for amerikanske atomvåpen.

Abe oppfordret, der han den 5. juni talte på det 13. Axios Outlook Symposium, angivelig Japan, USA og andre allierte, som Taiwan og Quad – som inkluderer Australia og India – til å skape en situasjon som tvinger Beijing til å gi opp ideen om militært å erobre Taiwan. I følge Taiwan News uttalte Abe: «Vi må ikke undervurdere deres (Beijings) bestrebelser. Enhver krenkelse av Taiwan er også en krenkelse av Japan.»

Washington og USAs allierte har beskyldt Beijing, uten bevis, for å forberede for å invadere Taiwan. Biden erklærte da han var i Japan at Washington hadde forpliktet seg til å gripe militært inn skulle en slik hendelse finne sted.

Beijing har i virkeligheten uttalt at dersom øya erklærer uavhengighet, eller blir anerkjent som sådan av Washington, da vil Beijing bruke makt for å forhindre Taiwan fra å bli en base for amerikansk imperialisme. Etter vedvarende å ha spikket vekk på «Ett Kina»-politikken, og forsøkt å egge Beijing til handling, er det USA og Japan som risikerer krig.

Kishida-regjeringens nye pakke med politiske retningslinjer driver denne imperialistagendaen ytterligere fram, der den ifølge en LDP-embetsrepresentant i en fotnote inkluderte en «veldig sjelden» referanse til Taiwan, som sa at Tokyo «understreker viktigheten av fred og stabilitet over Taiwan-stredet, og oppmuntrer til den fredelige løsningen av anliggender på tvers av stredet.»

Beslutningen om å inkludere denne kommentaren etterfulgte henvisningen til Taiwan i fellesuttalelsene utstedt på toppmøtene mellom Biden og daværende statsminister Yoshida Suga i fjor, og igjen mellom Biden og Kishida i forrige måned. Biden-Suga-uttalelsen var første gang ledere fra USA og Japan direkte omtalte Taiwan i en slik erklæring siden 1969. Dette var ikke en uskyldig bemerkning, men en kalkulert inkludering ment å undergrave «Ett Kina»-politikken, og Beijings legitimitet som Kinas regjering.

Japans høyreorienterte avis Sankei Shimbun rapporterte den 4. juni at Tokyos forsvarsdepartement for første gang planlegger å stasjonere en aktivt tjenestegjørende militærattaché ved Forbundet for Japan-Taiwan utvekslinger, Tokyos de facto ambassade på Taiwan, for å bistå med innhenting av etterretningsinformasjon. Rapporten hevdet at attachéen vil være en en sivil embetsfunksjonær fra forsvarsdepartementet, snarere enn en militæroffiser. Tokyo har siden 2003 sendt ut en angivelig pensjonert militærrepresentant for å fylle denne rollen.

Beijing har reagert med harme på denne utviklingen. En lederartikkel den 8. juni i den statsdrevne avisa Global Times uttalte: «Japan gjør noe som bokstavelig talt truer Kinas nasjonale kjerneinteresser, og Kina vil ikke forholde seg likegyldig. Vi må minne Japan om hva dette trinnet [det å stille spørsmål ved «Ett Kina»-politikken] faktisk betyr. Taiwan-spørsmålet er Kinas indre anliggende. Dersom en utenforstående velger å gå inn i det, da vil vi «brekke hans bein».

Den japanske regjeringens trekk for å doble landets militærutgifter, etter landets tyske motparts beslutning om å tredoble militærbudsjettet i år, er et ytterligere tegn på forberedelser til nok en katastrofal verdenskrig, der alle imperialistmaktene i en akselerert hastighet gjenoppruster.