Sri Lankas finansminister erklærer at innstrammer bli verre, før det blir bedre

Sri Lankas finansminister Ali Sabry henvedte seg sist fredag til Colombo-mediene fra Washington, der han signalerte at det ble diktert tøffe innstrammingstiltak, i samtalene med Det internasjonale pengefondet (IMF). Sabry leder forhandlingsteamet som søker nødlån og omstrukturering av statsgjelden, for å bistå til håndteringen av den enorme finanskrisen som landet konfronterer.

Ali Sabry [Kilde: Facebook]

Sabry sa: «Selv om det kommer til å bli noen meget smertelige par år mener jeg IMF-tilbudet er en anledning for oss, som vi må gripe til, uavhengig av alle meningsforskjeller.» Regjeringen og det politiske etablissementet som helhet er villig til å akseptere IMFs vilkår, men «smerten» den vil uunngåelig pålegges det store flertallet av befolkningen – arbeiderne og sliterne på landsbygda.

Finansministeren forsøkte å få tegnet de best mulige utsiktene for situasjonen, der han erklære: «Jeg er sikker på at Sri Lanka kan overvinne denne økonomiske krisen.» Han la til: «Selvfølgelig kommer det til å bli verre, før det vil bli bedre.» Gitt den globale økonomiske uroen kan ikke arbeidere ha noen tillit til at den sosial katastrofen de konfronterer i dag vil bli noe bedre om to år.

Sabry sa: «For nødfinansieringen vurderer regjeringen muligheter fra ulike land, som India, Kina og Japan, i tillegg til fra Verdensbanken (WB) og Den asiatiske utviklingsbanken (ADB).» Verdensbanken skal umiddelbart besørge fra $ 300 til $ 600 millioner i «brobyggingsfinansiering», mens ADB har indikert at banken vil besørge $ 21 millioner for å betjene import av medisiner.

Sri Lanka er ikke i stand til å reise kommersielle finansmidler, da ratingbyråer, deriblant Moody's, Fitch og S&P, har nedgradert landets kredittvurdering til søppelstatus [‘junk’]. Sri Lankas valuta rupee har på under to måneder blitt nedskrevet nesten 70 prosent, til 340 rupees mot en US dollar. Landet har allerede erklært midlertidig mislighold på betalingen av gjeldsforpliktelsene.

Sri Lankas forverrede økonomiske krise er et akutt uttrykk for den globale økonomiske nedgangen forverret av de to årene med Covid-19-pandemi og nå USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, med den tilknyttede lammende økonomiske embargoen av Moskva.

Sabrys kommentarer kommer samtidig som øya er oppslukt av masseprotester som forlanger fratredelsen av president Gotabhaya Rajapakse, statsminister Mahinda Rajapakse og hele regjeringen, over den økonomiske og sosiale krisen. På protestenes hovedlokalisering, Galle Face Green i det sentrale Colombo, har tusener protestert natt og dag siden den 9. april.

Arbeidende mennesker må stå i lange køer i timevis bare for å kjøpe det mest grunnleggende av nødvendigheter, som ikke alltid er tilgjengelige eller overkommelige. Prisene skyter i været. Prisen på gassbeholdere for matlaging og hverdagsartikler ble doblet i løpet av den siste uka, og plasserte dem utenfor rekkevidde for mange. Minst seks har dødd der de har stått i kø for nødvendigheter.

Protestene har videre eskalert som resultat av det utbredte raseriet over politiskytingen 18. april mot demonstranter som protesterte mot hevingen av drivstoffpriser, i provinsbyen Rambukkana. Én arbeider, Chaminda Lakshan, ble drept og to dusin andre ble såret.

Den eskalerende protestbevegelsen har forverret Rajapakse-regjeringens politiske krise, som effektivt sett har mistet sitt parlamentariske flertall, da mer enn 40 av dens parlamentsmedlemmer har desertert fra regjeringkoalisjonen. Politidrapet av Chaminda Lakshan er et faretruende tegn på at regjeringen forbereder politi-stat-tiltak for å knuse enhver motstand mot IMFs nøysomhetsagenda.

Masahiro Nozaki, Sri Lanka Mission Chief for IMF, uttalte til Reuters: «Landet må ta nødvendige skritt for å gjenopprette bærekraft for gjelden før eventuelle IMF-lån, inkludert fra programmet for nødhjelp, Rapid Financing Instrument (RFI).»

IMFs insistering på «bærekraft for gjelden» som en forutsetning for enhver frigjøring av finansmidler er for å sikre at landets internasjonale kreditorer – halvparten av dem kommersielle investeringsfond – betales, mens den fulle byrden av krisen pålegges landets arbeidende mennesker.

Finansministeren skal innen de 15 neste dagene utnevne økonomiske og juridiske eksperter for å snakke med kreditorene. Én slik ekspert, Lee Buchheit, som spesialiserer seg på pålegging av innstramminger i Sør-Amerika, har allerede orientert Sri Lank-delegasjonen. I Belize for eksempel – et land som erklærte konkurs i 2020 – ble lønninger i den offentlige sektoren sløyet, og en bredt anlagt generell salgsskatt ble pålagt.

Sabry har allerede forespeilet reformer i finanpolitikken, statsinstitusjonene og landets beskatning. Tiltakene inkluderer heving av inntekts- og verdiskapende beskatning; økte priser på drivstoff og elektrisitet; innføringen av en markedsbestemt fleksibel valutakurs; nedskjæring av det finanspolitiske budsjettunderskuddet, dvs. sløying av sosiale utlegg; og en «restrukturering» av statssektoren gjennom privatiseringer, kommersialisering og utsetting på kontrakter, som vil angripe arbeidsplasser drastisk.

I et intervju med Bloomberg sa Sabry at Sri Lankas nåværende skatteinntekter måtte økes fra nåværende nivå av 8,6 prosent til 13-14 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette kan bare gjøres ved å utvide og øke direkte beskatning av arbeidende mennesker, i tillegg til økninger i indirekte avgifter på mat og andre livsnødvendigheter.

Arbeidsklassen, ungdommen og slitere på landsbygda vil ikke passivt akseptere nye harde innstrammingstiltak diktert av IMF. Hundretusener, om ikke millioner, har deltatt i protestene mot de allerede utålelige betingelsene de står overfor, der de nå har forlangt regjeringens avgang.

Uansett, sakene kan ikke overlates i hendene på Colombos politisk etablissement – den nåværende regjeringen eller oppositionspartene, som alle er enige om at byrden av den økonomiske krisen må pålegges den arbeidende befolkningen.

Socialist Equality Party oppfordrer arbeidere til å danne aksjonskomitéer på alle arbeidsplasser, på alle plantasjer og i arbeiderforstedene, uavhengige av fagforeningene som alle har sabotert de siste to årenes bølge av streiker.

SEP har utarbeidet ei rekke krav som arbeiderklassen kan føre politisk kamp rundt, deriblant avvisingen av landets utenlandsgjeld. Arbeidere og de fattige skal ikke sulte for å betale ned på gjeld tatt opp av selskaps- og finanseliten i Colombo.

En kraftfull bevegelse av arbeiderklassen vil vinne støtte fra store deler av landsbygdas fattige, og vil etablere grunnlaget for å slåss for en arbeidernes og bøndenes regjering, for å gjennomføre sosialistisk politikk for å imøtekomme flertallets presserende behov, ikke de få superikes profitter.

Loading