Perspective

Et arbeiderklasseprogram for å bekjempe inflasjonen

Den kraftige stigningen av prisene for mat, drivstoff, husleier og boligutgifter og andre grunnleggende nødvendigheter, er en enorm belastning for arbeidere i USA og rundt om i verden, og truer millioner med nød og fattigdom.

I USA steg prisene for forbrukerne med 8,5 prosent over året som endte 31. mars, ifølge rapporten US Bureau of Labor Statistics offentliggjorde tirsdag. Dette er konsumprisindeksens største økning siden 1981.

Drivstoffprisene sto for mer enn halvparten av stigningen. Bensinprisene steg med 18,3 prosent i forrige måned, i et land der millioner er tvunget til å reise 80 kilometer eller mer til deres arbeidsplass. Bensinprisene har i løpet av det siste året steget med 48 prosent. Prisen for å fylle tanken på en gjennomsnittssedan har skutt opp fra $ 51,48 i mars 2021 til $ 76,14 i forrige måned [fra NOK 460 til 669], og for å fylle bensintanken på en SUV eller pickup, opp fra $ 74,36 til $ 110 [fra NOK 670 til 996].

Andre energipriser har også skutt til værs. Prisen på diesel er opp 62 prosent; fyringsolje opp 58 prosent; naturgass opp 21,6 prosent; og elektrisitet opp 11,1 prosent.

Bensinpriser annonsert til over fem dollar per gallon, 28. februar 2022, i Los Angeles. [Foto: AP Photo/Marcio Jose Sanchez]

I dagligvarebutikkene betaler kundene mer og går ut med mindre i handlekurva. Prisen på matvarer steg i mars med ytterligere 1,5 prosent, og er opp 10 prosent det siste året. Indeksen for kjøtt, fjærkre, fisk og egg økte det siste året med 13,7 prosent, storfekjøtt med 16 prosent og meieriprodukter og relaterte varer med 7 prosent. Husleie, medisinkostnader, bilforsikring og andre levekostnader stiger også.

«Prisene på bensin og mat er vanvittige,» sa en ung bilarbeider fra Detroit til WSWS. «Alt du kan gjøre er å dra på jobb og så finne veien hjem igjen,» sa hun, og bemerket at nytilsatte arbeidere på hennes fabrikk bare får med seg $ 600 hjem i uka [NOK 5 270]. Dette betyr at de høyere prisene – som i forrige måned ble estimert å koste en arbeider ytterligere $ 327 i måneden [NOK 2 872], eller på årsbasis nesten $ 4 000 [NOK 35 133] – tilsvarer et inntektskutt på svimlende 14 prosent for nytilsatte bilarbeidere.

President Biden skylte den stigende inflasjonen på den russiske invasjonen av Ukraina, og kalte den «Putins prisøkninger». Men prisene har vært på vei opp lenge før krigen, og ifølge meningsmålinger avviser 95 prosent av befolkningen Bidens påstander.

Prisstigningen er resultat av politiske veivalg truffet av både Demokratene og Republikanerne, spesielt siden finanskrakket i 2008, der de har trykket opp enorme mengder penger for å støtte finansmarkedene og blåse opp de superrikes formuer. Den massive inflasjonen av aksjekursene på børsen New York Stock Exchange – som er opp 300 prosent siden 2009 – gjør seg nå eksplosivt gjeldende tvers gjennom hele økonomien.

USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland og de økonomiske sanksjonene mot Moskva har ytterligere underbygget inflasjonen og mat- og energimangler rundt om i verden. Styringsklassen er fast bestemt på å få arbeiderklassen til å betale for redningsaksjonene for de rike og for krigens enorme kostnader, en krig de nådeløst og uopphørlig eskalerer.

Presserende tiltak fra arbeiderklassens side er påkrevd, til forsvar av levestandarder. Socialist Equality Party (SEP) oppfordrer arbeidere til å danne uavhengige organisasjoner, grunnplankomitéer, for arbeiderklassekamp, på alle arbeidsplasser og i alle nabolag. Disse komitéene må forberede for streiker, massedemonstrasjoner og andre klassehandlinger for å vinne følgende nødkrav:

  • Hev grunntimelønna med 40 prosent for å kompensere for de fem siste årenes fallende realinntekter. To tredjedeler av amerikanske arbeidere lever fra lønnsslipp til lønnsslipp, uten sparemidler. Arbeidere har lidd mer enn fire tiår med stagnerende realinntekter, med en gjennomsnittlig heving på 0,7 prosent av den årlige reallønna siden 1979.
  • Indekser umiddelbart alle lønninger til gjeldende inflasjonsnivå, og introduser en automatisk månedlig levekostnadstilpassing, Cost-of-Living Adjustment (COLA), for en lønnsgliding som holder tritt med stigende utgifter. Realverdien av den gjennomsnittlige timelønna falt ytterligere 2,7 prosent fra mars 2021 til mars 2022. En forventet vekst på 3,4 prosent i lønnsnivåene i år, på grunn av fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft, har ført til oppfordringer til [den amerikanske sentralbanken] US Federal Reserve om å heve rentenivåene og bruke massearbeidsledighet for å slå tilbake «lønnsinflasjonen».
  • Hev alle arbeidsgiverbetalte medisin- og pensjonsytelser i takt med inflasjonen. Stigende kostnader for helsetjenester er en annen viktig faktor for reallønningenes nedgang. For å nevne ett eksempel, de streikende Chevron-oljearbeiderne i California så i fjor en stigning på 23 prosent for deres egenandel for medisiner og legekonsultasjoner, og pensjonister må jevnlig velge mellom å bruke penger på mat eller medisiner.
  • Hev de statlig finansierte Medicaid-, Medicare- og Social Security-rettighetene kraftig, for å beskytte pensjonerte arbeidere og deres ektefeller. Wall Street Journal krevde nylig at Biden og NATO-landenes ledere skulle bruker mer penger på våpen og mindre på smør, og oppfordret til dype kutt i regjeringsprogrammer for de eldre.
  • Stopp energimonopolenes prisprofitteringer, og sett prisene tilbake til november 2020-nivået på $ 1,15 per gallon [NOK 19,50/l]. Chevron, ExxonMobil, Marathon og de andre oljegigantene hentet inn $ 205 milliarder i profitter i 2021, og tjener nå enda mer på grunn av krigskrisen og tiltakene for å fjerne russisk olje og gass fra verdensmarkedet. Disse massive profittene må hentes tilbake, og anvendes for å imøtekomme sosiale behov, og energiindustrien må nasjonaliseres under offentlig eierskap og demokratisk kontroll.

Realiseringen av disse tiltakene fordrer et frontalangrep på den kapitalistiske styringselitens rikdommer. Utarmingen av massene av arbeidere er den direkte korrelasjonen av selskaps- og finansoligarkiets enorme berikelse.

Forbes 36. årlige «Milliardærliste», utgitt i forrige uke, viste at verdens 2 668 rikeste individer nå forvalter en samlet formue på $ 12,7 billioner, en økning på 58 prosent fra mars 2020. Elon Musk, Jeff Bezos, Bill Gates, Warren Buffett og deres amerikanske milliardærkolleger har økt deres samlede nettoformue med 62 prosent siden utbruddet av pandemien.

Det må implementeres en progressiv inntektsskatt som legger skattebyrden på de rike, samtidig som skattene senkes for det store flertallet av befolkningen. Amerikanske milliardærers gigantiske formuer må eksproprieres, for å finansiere en kraftig heving av arbeidernes lønninger og for finansieringen av viktige sosiale programmer, deriblant det offentlige utdanningsvesenet, helsetjenestene og beskyttelsen av arbeidere og deres familier mot Covid-19.

Utviklingen av en motoffensiv i arbeiderklassen reiser tre fundamentale saksanliggender.

For det første, motoffensiv må være helt uavhengig av de selskapsorienterte fagforeningene, som fungerer som et arbeidlivspoliti for å påtvinge big business’ diktater. Dette fordrer dannelse av grunnplankomitéer som forener alle deler av arbeiderklassen i en felles kamp.

I løpet av de to siste årene har [sentralorganisasjonen] AFL-CIO-byråkratiet pålagt fire- og femårige arbeidsavtaler ved Volvo Trucks, Dana, John Deere, Kaiser Permanente, innen film- og fjernsynsproduksjon, oljeindustrien, skoledistrikter og utallige andre arbeidsplasser, som har inkludert 2 til 3 prosent årlige lønnsøkninger, vel vitende at dette vil gjøre arbeidere sårbare for inflasjonens herjinger. Faktisk fikk fagorganiserte arbeidere en gjennomsnittlig årlig lønnsøkning på bare 2,6 prosent, enda mindre enn økningen på 3,1 prosent som ikke-organiserte arbeidere fikk.

For det andre, motoffensiv må utvikles som en internasjonal bevegelse, som forener arbeidere over hele verden, som konfronterer de samme betingelsene og den samme kapitalismekrisen. I Storbritannia forventes inflasjonen, for tiden på 6,7 prosent, å nå nesten 9 prosent innen utgangen av året, og regjeringens rådgivere forventer levestandardene vil se deres største fall siden 1950-tallet. Økningen av priser og manglende forsyninger av mat og energi har provosert fram ei bølge av massedemonstrasjoner og streiker, fra Sri Lanka, India og Hellas, til Libanon, Tunisia og Peru.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) initierte i fjor Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – for å forene arbeidere internasjonalt i opposisjon til pandemien og ofringen av arbeideres liv, uavhengig av de selskapskontrollerte fagforeningene.

For det tredje, logikken i arbeidernes kamper reiser nødvendigheten av arbeiderklassens politiske offensiv mot Biden-administrasjonen, de to big business-partiene og alle kapitalistregjeringer i verden. Masseutarming, massedød av Covid-19-pandemien og den tiltakende faren for en tredje verdenskrig er alle produkter av kapitalistsystemet, som underordner sosiale behov til privat profitt og styringsklassens rikdom.

Dette er grunnen til at kampen for å beskytte levestandarder i dag er en politisk kamp, som bare kan løses gjennom etableringen av arbeidernes makt, og en sosialistisk omorganisering av verdensøkonomien.

For å bygge lederskapet som fordres for denne kampen oppfordrer vi arbeidere til å delta på det internasjonale 1. mai-online-stevnet [kl. 21:00 norsk tid] og melde seg inn i Socialist Equality Party.

Loading