Greske arbeidere fra alle sektorer av landets økonomi gjennomførte onsdag en 24-timers generalstreik.

Streiken ble kalt i opposisjon mot en levekostnadskrise som rammer millioner og økende sosial ulikhet. Den lammet store deler av landet.

Offentlig transport skrubbet i det store og hele til stillstans i hovestaden Aten, der ingen tjenester opererte på t-bane, trikk, vogner eller forstadsbaner. Bussene kjørte bare i 12 timer, fra kl. 09:00, med to tre-timers stanser besørget av bussarbeidere ved begynnelsen og slutten av deres skift. Ferger, som spiller en kritisk viktig rolle for de mange øyene i Hellas, ble liggende i havnene. Skolene ble stengt da statsopererte tjenester var i streik. Helsetjenestepersonell behandlet kun akutte tilfeller på de offentlige sykehusene.

Streiken ville hatt en enda større innvirkning om det ikke var for den antidemokratiske intervensjonen fra organisasjonen Civil Aviation Service som sikret en rettskjennelse som gjorde det illegalt for flygeledere, elektroingeniører og telekommunikasjonspersonell å delta.

De greske arbeidernes bevegelse er del av det globale utbruddet av klassekamp underbygget av desimeringen av arbeidernes levestandarder, næret av pandemien og krigen i Ukraina. Streiker og masseprotester har de siste ukene brutt ut mot voldsomme innstramminger i mange land, deriblant på Sri Lanka, i Spania, Sudan, Tunisia og Canada.

I Hellas har millioner av menneskers inntekter blitt kuttet, spesielt av de høye energiprisene, en situasjon som har blitt forverret av Hellas’ deltakelse i de økonomiske sanksjonene mot Russland. Hele 40 prosent av Hellas årlige energibehov kommer fra gass importert fra Russland.

Dette angrepet blir gjort mot en arbeiderklasse som har lidd under en nesten 15-år-lang sosial og økonomisk krig mot levestandardene, ført dem av påfølgende regjeringer ledet av det sosialdemokratiske partiet PASOK; pseudo-venstre-partiet SYRIZA (i regjering fra 2015 til 2019) og nå det konservative partiet Nytt Demokrati (ND).

Streiken ble kalt av Hellas to hovedfagforbund, som representerer 2,5 millioner arbeidere, privatsektorens Generalkonføderasjon av greske arbeidere (GSEE) og den offentlige sektorens Embetsmannsforbund (ADEDY). Fagforbundet Alle arbeideres militante front (PAME), operert av det stalinistiske Kommunistpartiet (KKE), deltok også.

Samlingstevner ble avholdt i alle storbyer og tettsteder, med over 70 arrangert i løpet av dagen. Titusenvis deltok i demonstrasjonene i Aten, og Associated Press rapporterte at «9 000 demonstranter avholdt marsjer i Hellas’ nest-største by Thessaloniki i nord.»

I Aten ble det holdt tre samlingsstevner på forskjellige torg, ledet av de forskjellige fagforbundene og venstreorienterte politiske partier.

De tusener som deltok på demonstrasjonene talte for millioner, og brukte anledningen til å fordømme ND-regjeringens tunge involvering i krigen som bevisst ble provosert fram av USA og NATO-maktene. Tusenvis deltok på PAME-samlingen på det sentrale Syntagma-torget, foran det greske parlamentet. PAMEs plakat som promoterte stevnet inkluderte slagordene «Mot levekostnadsøkningen», «For kollektive forhandlinger og lønnsøkninger» og «Nei til Hellas’ involvering i krigen».

KKE og PAME er særdeles nasjonalistiske organisasjoner med en historie gjennomsyret av det sovjetiske byråkratiets kontrarevolusjonære forbrytelser [engelsk tekst]. Deres støttegrunnlag omfatter partimedlemmer, fagorganiserte og deres etterkommere, som minnes Hitlers troppers fascistokkupasjon av landet under den andre verdenskrigen, så vel som den USA-støttede fascistjuntaens maktovertakelse i 1967 som forble ved makten fram til 1974. Slike antikrig-oppfordringer fra PAME/KKE, så vel som deres uttalelser om å opponere mot imperialisme, er alltid formet med utgangspunktet å forsvare Hellas’ «nasjonale interesser».

PAME, som med de andre hovedfagforbundene, er svært klar over de vokskende antiimperialist-sentimentene og opposisjonen mot styringseliten mer bredt i arbeiderklassen, der Hellas nå utdyper landets tilknytninger til NATO, og fungerer som en sentral base for provokasjoner mot Russland.

Styrken i sentimentene er sånn at fagforeningsbyråkratiet er tvunget til å foreta et taktisk skifte. Nettstedet Press Project rapporterte: «ADEDY har på sin side gitt streikeaksjonen en antikrig-tone» med fagforeningens oppfordring om en umiddelbar stans av krigen. Den «beskylder regjeringen for å bruke krigen til å avlede fra sitt eget ansvar for økningen av levekostnadene, kuttene i arbeidernes lønninger og for å fortsette regjeringens antiarbeider og nyliberalistiske politikk».

Inflasjonen stiger fortløpende, fra 6,2 prosent i januar til 7,2 prosent i februar, og ifølge foreløpige data utgitt i forrige uke nådde den i mars 8 prosent. En studie fra Hellas’ Statistiske sentralbyrå i februar fant at inflasjonen har presset strømprisene opp med svimlende 71,4 prosent. Kostnaden for naturgass er opp med 78,5 prosent. Mange familier er avhengige av fyringsolje for å varme opp deres hjem som nå er priset 41,5 prosent høyere. Priser for drivstoff og smøremidler var 23,2 prosent opp.

Slike priser er ganske enkelt uoverkommelige i et land der minstelønna er bare € 663 i måneden (NOK 6 322) etter en liten økning i raten, innvilget av statsminister Kyriakos Mitsotakis’ ND-regjering i januar. Gitt den skyhøye inflasjonsraten på toppen av den forferdelige reduksjonen av levestandarder som allerede er pålagt, vil 13 prosent økningen av minstelønna som nå forlanges av GSEE bare bringe den til € 751 (NOK 7 179).

Stigningene i energiprisene og prisene på basisvarer, så vel som mangelen av brød og andre melbaserte produkter, har utløst en sosial krise. Hellas importerer rundt 250 000 tonn myk hvete fra Russland og Ukraina, 30 prosent av den totale hveteimporten. Allerede før Ukraina-krigen hadde engroskostnadene for hvete steget til 80 prosent av nivået i 2020, hovedsakelig på grunn av energikostnadene. For to uker siden innførte supermarkeder restriksjoner på hvor mye mel, matolje og andre varer som kunne handles.

«Våre liv nå er bare å være i gjeld,» sa Georgios Alexandropoulos, en 60-år-gammel kurerarbeider til Reuters under streiken. «Jeg skylder strømselskapet og utleieren min, jeg er to måneder etter i husleie, og jeg skylder de to siste strømregningene. Snart står vi i gjeld til alle... vi kan ikke fortsette på denne måten.» Psykologen Michalis Tokaras sa han var tvunget til å «kutte ned på alt», og la til: «Vi må velge mellom å betale boliglånet eller betale regninger. Vi har nådd bunnen.»

GSEE sa, da de kalte streiken: «Over de 14 siste årene har arbeidere båret byrden av en dyp krise som har påvirket alles inntekter og liv.»

Kravene fra fagforeningsbyråkratiet, der ADEDY også forlanger lønnsøkninger minst like BNP-veksten og inflasjonen, og avskaffelse av den forhatte solidaritetsskatten på fra 1 til 4 prosent av inntekten – først introdusert i 2011 og ment å utløpe i 2015 – er dypt kyniske. Fagforeningene har samarbeidet med regjeringene for å undertrykke hver eneste kamp i arbeiderklassen, år etter år.

Arbeidernes kamp mot den systematiske senkingen av dens sosiale posisjon, og selskapenes superutbytting krysser nå med en voksende motstand mot krig, imperialisme og diktatur.

Arbeidere i Thessaloniki ved det greske jernbaneselskapet TrainOSE nektet i flere uker å frakte NATOs militære pansrede kjøretøyer som hadde ankommet Hellas på amerikanske lastefartøyer ved havna i Alexandroupolis i nord, for viderebefordring til den ukrainske grensa. De skulle sendes til Romania og Polen på den ukrainske grensa for Zelensky-regimets anvendelse. Til tross for at TrainOSE truet arbeiderne med oppsigelser klarte de ikke å oppnå enighet om å få flyttet toget. Til slutt måtte selskapet rekruttere streikebrytere for å få brakt toget til Alexandroupolis.

Ifølge rapporter ble på onsdag åtte streikende arrestert i Thessaloniki, deriblant medlemmer av KKEs sentralkomité, ifølge dagsavisa Ta Nea. Det ble onsdag kveld holdt et protestmøte ved politihovedkvarteret i byen for å kreve dem løslatt.

Den politiske betydningen av aksjonen i Hellas ble understreket av responsen fra ukrainske nynazister, som på onsdag fordømte «Medlemmer av det røde rasket i Hellas... En tropp med ukrainske nasjonalistformasjoner ville løst problemet én gang for alle.» Med referanse til fascistjuntaen som styrte Hellas, la de til: «La oss bringe ‘de svarte oberstene’ tilbake til makten – raskt og effektivt.»

I møte med ei flodbølge av regjerings- og mediepropaganda som demoniserer Russland og forlanger at alle ofrer deres levekår for å støtte NATO-operasjonen, rapporterte Ta Nea at i en meningsmåling utført for Redaktørenes Journal sa et flertall på to tredjedeler at skipstransport av krigsmateriale til Ukraina setter Hellas i fare.

Et flertall støttet at kun humanitær hjelp ble sendt. Bare 32 prosent svarte at både humanitær bistand og krigsmateriell skulle sendes. Bare et knapt flertall (53 prosent) mente at krigen vil bli begrenset lokalt, og 40 prosent fryktet at den med sannsynlighet ville føre til en global konflikt.