Myndighetene i Shanghai, det mest folkerike storbyområdet i Kina med over 26 millioner innbyggere, startet mandag en to-trinns nedstenging av byen. Beboere øst for Huangpu-elva, som deler Shanghai i to, vil være under en streng «closed-loop»-nedstenging fra 28. mars til 1. april, etterfulgt av alle innbyggere vest for elva fra 1. til 5. april.

Under disse nedstengingene vil all transitt opphøre, ikke-essensielle arbeidsplasser stenges, og skoler går over til fjernundervisning. Hver beboer vil gjennomgå flere PCR-tester, i et forsøk på å identifisere alle Covid-19-infeksjoner og kutte av hver eneste overføringskjede. Alle symptomatiske infeksjonstilfeller vil bli innlagt på sykehus, og personer med asymptomatiske infeksjoner vil bli trygt overvåket i isolasjonssentre.

Nedstengingen av Shanghai, et stort finansielt og industrielt senter for verdenskapitalismen, er høyst betydningsfull. Den finner sted under betingelser der Kina sliter med å begrense det verste Covid-19-utbruddet siden starten av pandemien seint i 2019, nå drevet av den svært smittsomme, immunitetsresistente og virulente omikron-subvarianten BA.2.

Antallet Covid-19-infeksjoner steg siden begynnelsen av mars gradvis over store deler av Kina, fra et 7-dagers gjennomsnitt på 119 daglige nye tilfeller den 1. mars, til et gjennomsnitt på 5 203 daglige nye smittetilfeller den 28. mars, med totalt 75 037 infeksjoner identifisert denne måneden. Tragisk nok bukket to personer under for viruset 20. mars, de første dødsofre i Kina på over ett år.

Sammenlignet med de forferdelige smittebølgene som har skylt over resten av kloden er disse tallene meget lave, men de er de verste Kina har opplevd siden den første elimineringen av Covid-19, ved begynnelsen av mai 2020.

Kinas pågående utbrudd kan helt og holdent klandres de vestlige imperialistmaktene, anført av USA. Ved å nekte å følge i Kinas og andre Asia-Stillehavslands fotspor, som implementerte de nødvendige retningslinjene for å få stoppet pandemien i 2020, har de i stedet latt viruset sirkulere over hele verden, og infisere milliarder av mennesker de to siste årene. De har håndhevet vaksinenasjonalisme og opprettholdt de farmasøytiske monopolenes profittinteresser, som har etterlatt 85 prosent av alle mennesker i lavinntektsland fullstendig uvaksinerte.

Disse morderiske orienteringene har drept rundt regnet 20 millioner mennesker over hele verden, ifølge Economist-sporeren av overtallige dødsfall, mens de har skapt stadig farligere varianter med videre spredning som blir stadig vanskeligere å begrense og få under kontroll.

BA.2 er den mest farlige varianten av SARS-CoV-2 som så langt har utviklet seg. Den antas å være omtrent like smittsomt som meslinger, det mest smittsomme patogenet kjent for mennesker, i tillegg til å være mer immunitetsresistent enn omikron-subvarianten BA.1, og like virulent som delta-varianten av SARS-CoV-2.

Selve det faktum at Kina har forhindret den eksponentielle veksten av BA.2, som fant sted over store deler av verden med BA.1, og i flere land med BA.2, er bevis på styrken i elimineringsstrategien «dynamisk null» som de der har opprettholdt.

Det nåværende utbruddet tester imidlertid nå grensene for å opprettholde en Zero-Covid-politikk utelukkende i Kina, og det er voksende indikasjoner på at Kinas kommunistparti-regime (KKP) diskuterer en slags forflytting vekk fra denne strategien. I tillegg til de objektive utfordringene med å stanse BA.2 har regimet blitt pålagt et betydelig press fra global finanskapital, så vel som fra deler av det kinesiske borgerskapet og den øvre middelklassen, som ser deres økonomiske interesser påvirket av nedstenginger.

I kontrast til tidligere bydekkende nedstenginger som var fristløse inntil alle smittetilfeller var identifisert og virusoverføringen stoppet, er Shanghai-nedstengingen todelt og begrenset til bare 9 dager. Forøvrig er den seint pålagt, og burde ha begynt minst for ei uke siden, da infeksjonstilfellene har økt jevnt og trutt i byen siden midten av mars. Den 16. mars registrerte Shanghai 158 nye infeksjoner, etterfulgt av 983 den 23. mars, og deretter rekordhøye 3 500 den 27. mars. Shanghai har i løpet av de to siste dagene stått for det absolutte flertallet av alle Kinas Covid-19-infeksjoner.

Før en brå kursendring søndag kveld hadde Shanghais embetsfunksjonærer gjentatte ganger uttalt at det ikke skulle bli noen bredere nedstenging. De hevdet i stedet deres «presise antiepidemitiltak», som utelukkende var basert på massetesting, kontaktsporing, isolering og karantener for infiserte og eksponerte personer, og målrettede nedstenginger av individuelle nabolag.

For å berettige denne politisk tilnærmingen refererte byens embetsfunksjonærer eksplisitt til nødvendigheten av å opprettholde økonomisk vekst. Wu Fan, et medlem av Shanghais byregjerings ekspertpanel på Covid-19, uttalte den 20. mars: «Shanghai er uerstattelig for Kinas økonomi. … Dersom hele byen sto stille i ei uke eller 10 dager, da ville det være fordelaktig for å demme opp for pandemien. Men tapet ville være utålelig for småforetak og vanlige folk.»

Disse kommentarene ble gitt tre dager etter et vesentlig møte i KKPs politbyrås stående komité, landets øverste beslutningstakende organ, der Kinas president Xi Jinping uttalte at de må «strebe etter å oppnå maksimal forebygging og kontroll for lavest mulig kostnad, og minimere epidemiens innvirkning på økonomisk og sosial utvikling».

En artikkel publisert mandag i den KKP-drevne avisa Global Times gir godkjennelse for at Shanghai har holdt tilbake fra en nedstenging til nå, og skriver: «Noen kinesiske senioreksperter som tett har fulgt landets håndtering av Covid-19-utbruddene de siste årene, vurderer Shanghais utforskning som en modig og nødvendig tilnærming, spesielt når flere forslag ble framsatt av epidemiologer i Kina og i utlandet om å justere Kinas strategi for nulltoleranse til en mer dynamisk måte for å redusere kostnadene for sosial utvikling og folks levebrød, og det å finne en balanse mellom det regulære antiepidemiarbeidet og økonomisk vekst.»

De voksende indikasjonene på at Kinas styringselite seriøst vurderer en slutt på Zero-Covid-elimineringspolitikken er dypt bekymringsfullt og må motarbeides av arbeiderklassen i Kina og internasjonalt. Stikk i strid med enhver framstilling av Kinas pandemipolitikk i vestlige medier, er den fortsatt svært populær i den kinesiske arbeiderklassen.

Den fundamentale svakheten med Kinas Zero-Covid-politikk er dens nasjonale karakter, som kommer av KKPs nasjonalistiske og prokapitalistiske politikk. Omringet av verdens regjeringer som er fast bestemte på å la viruset rase i det uendelige, føler KKP seg tvunget til å tilpasse seg den morderiske politiske orienteringen med å «leve med viruset».

I virkelighetens verden vil enhver lemping på Zero-Covid-politikken og adopteringen av en omfattende «avbøtende» tilnærming vise seg å bli katastrofal for de kinesiske massene. En rapport publisert 11. mars av Det kinesiske senteret for sykdomskontroll og forebygging (CDC) modellerte innvirkningen som forskjellige pandemiscenarioer ville ha i provinsen Guangdong.

Strategien med «avbøtende» tiltak, som ville tillate 50 prosent av pre-pandemi-reisevirksomhet og moderate folkehelsetiltak, ville resultere i anslagsvis 55 205 totale smittetilfeller og mer enn 500 dødsfall i 2022 bare i Guangdong. Ekstrapolert for hele Kina ville over 600 000 mennesker med stor sannsynlighet bli smittet og over 5 500 ville med stor sannsynlighet dø inneværende år 2022. Under scenarioet «sameksistens», tilsvarende strategien for «flokkimmunitet» i USA og store deler av Europa, ville anslagsvis 1,35 millioner mennesker i Kina dø av Covid-19, bare i resten av 2022.

Mens slike modeller kan være nyttige som forsøk på å forutsi resultater i det abstrakte, kan de ikke ta med i betraktningen den politiske betydningen av å forlate Zero-Covid, og akseptere en «avbøtende» posisjon. Så snart et slikt fatalt skritt er tatt vil viruset umiddelbart bli vanskeligere å inneslutte og presset vil bygge seg for helt å gi etter og falle inn i leiren for «flokkimmunitet».

Presset for å forlate Zero-Covid må bekjempes og overvinnes av den kinesiske arbeiderklassen, i enhet med arbeidere i alle land, der de bestreber seg på å få slutt på all den unødvendige lidelsen og død forårsaket av Covid-19. Erfaringene i Kina understreker den grunnleggende realiteten at det ikke finnes noen nasjonal løsning for pandemien.

World Socialist Web Site har siden februar 2020 kontinuerlig utarbeidet en strategi for å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen i en forent bevegelse for å eliminere Covid-19 i alle land, for å få stoppet pandemien en gang for alle. Nå, under betingelser der menneskeheten står på randen av en tredje verdenskrig, må kampen for global eliminering kobles sammen med byggingen av en massebevegelse mot krig.

Den presserende hasten for utviklingen av denne enhetlige antikrig- og antiCovid-19-bevegelsen, kan ikke overvurderes. Ikke bare menneskehetens helse, men også selve dens overlevelse henger i en tynn tråd. Framtiden er betinget av den revolusjonære omveltingen av kapitalistsystemet og etableringen av verdenssosialisme.