Saudi-monarkiet henretter 81 menn på én dag: Middelalderbarbari fra USAs toppallierte i Midtøsten

I en brutal handlig av massemord henrettet det USA-støttede saudi-monarkiet på lørdag 81 menn, den største massakren av denne typen i kongedømmets historie. Saudi-regjeringen sa ikke hvordan henrettelsene ble utført, men halshugging er metoden den vanligvis bruker mot sine ofre. Syv av de henrettede var jemenitter, én var syrer, og resten var saudiarabiske statsborgere.

Den barbariske aksjonen fikk bare overfladisk oppmerksomhet i amerikanske medier, i skarp kontrast til metningsdekningen av alle påståtte grusomheter utført av russiske styrker i Ukraina. Det hvite hus og utenriksdepartementet kom ikke med noen offentlige uttalelser.

Mens det saudiarabiske innenriksdepartementet hevdet at dødstraff-forbrytelsene som de 81 ble dømt og henrettet for inkluderte terrorisme og «flere grufulle forbrytelser som etterlot et stort antall sivile og politifolk døde», men departementet ga det ingen nærmere detaljer om de påståtte lovbruddene, eller navn på noen av de angivelige ofrene som skal ha blitt drept av de henrettede.

Dødstallet var det største på én enkelt dag av henrettelser siden det blodtilsmurte komgedømmet ble grunnlagt av Ibn Saud i 1932, da han forente den arabiske halvøya i kjølvannet av Det osmanske imperiets nederlag for britisk og fransk imperialisme i den første verdenskrigen.

Den største tidligere massehenrettelsen fant sted i 1980, da 63 menn ble drept etter at islamistiske militante inntok Den store moskéen i Mekka, i et forsøk på å styrte regimet. I 2016 henrettet monarkiet 47 mennesker samme dag, deriblant den sjiamuslimske lederen Nimr al-Nimr, for å undertrykke politisk opposisjon i landets østlige provinser, stort sett befolket av landets sjiamuslimske minoritet.

Lignende politiske betraktninger var tilsynelatende involvert i lørdagens blodbad, da unge sjiamuslimske menn var flertallet av de henrettede. Kronprins Mohammad bin Salman – Saudi-Arabias reelle hersker, under hans senile fars nominelle regjering, den 85-år-gamle kong Salman – har fokusert interne undertrykkende tiltak mot den sjiamuslimske opposisjonen, og har framstilt alle dissidenter som agenter for Iran.

Kronprins av Saudi-Arabia Mohammad bin Salman Al Saud [Foto: en.kremlin.ru] [Photo by en.kremlin.ru / CC BY 4.0]

Regimet droppet i 2019 dødsstraff for narkotikalovbrudd, som resulterte i et kraftig fall i antallet statsdrap begått i 2020. Dette understreker det faktum at lørdagens massehenrettelse, som besørget et større dødstall på én enkelt dag enn for hele årene 2020 og 2021, var for politiske lovbrudd.

Innenriksdepartementet utstedte en gruelig uttalelse som framstilte ofrene som tilknyttet utenlandske terroristgrupper, deriblant ISIS og Al Qaida (begge tidligere mottakere av saudiarabisk regjeringsstøtte), som hadde målrettet myndighetspersoner og «livsviktige økonomiske lokaliseringer», hadde drept representanter for politiet og plantet landminer, alt uten noe som helst bevis. Departementet brydde seg ikke engang om å presentere «tilståelser» hentet ut av fangene.

Noen fanger ble sagt å være tilknyttet houthiene, den jemenittiske gruppa som styrtet et saudi-støttet regime og har utkjempet en langvarig krig mot saudisk militærintervensjon i Jemen siden 2015.

Menneskerettighetsgrupper, inkludert de som er dannet av saudiske dissidenter i eksil, fordømte henrettelsene og sa flertallet av ofrene var fra den brutalt undertrykte sjiamuslimske minoriteten i landets østlige region.

Reprieve, ei menneskerettighetsgruppe som sporer saudiarabiske henrettelser, sa i en uttalelse: «Verden burde nå vite at når Mohammed bin Salman lover reform, da vil det nødvendigvis følge blodsutgytelse,» og la til: «Vi frykter for enhver [fange], som følge av denne brutale demonstrasjonen av lovløshet.»

Uttalelsen bemerket den britiske statsministeren Boris Johnsons kommende besøk til Riyadh, «for å tigge om saudisk olje til å erstatte borfallet av russisk gass,» og pekte på kontrasten mellom amerikansk og europeisk fordømmelse av russiske handlinger i Ukraina og «belønningen av kronprinsens handlinger».

Den Iran-baserte sjiamuslimske nyhetsaggregattjenesten Ahlul Bayt News Agency (ABNA) rapporterte at de drepte i massehenrettelsene inkluderte «41 fra fredsprotestbevegelsen i Al-Ahsa og Qatif [i det østlige Saudi-Arabia], under den falske anklagen at de skal ha begått «terroristhandlinger», og ABNA beskyldte saudi-regimet for å «begå flere forbrytelser mot uskyldige mennesker, utnytte den såkalte krigen mot terror, og utnytte dagens internasjonale situasjon, der verden er opptatt av det som finner sted i Ukraina, for å utføre en forferdelig massakre mot ei gruppe unge mennesker som bare brukte deres legitime rett til å uttrykke deres rett til frihet».

Den europeiske saudiorganisasjonen for menneskerettigheter (ESOHR) uttalte at i de sakene organisasjonen hadde vært i stand til å dokumentere involverte ikke anklagene «én dråpe blod», selv under reglene fastsatt av det saudiske monarkiet for å etablere kriterier som rettferdiggjør henrettelser. Arten av anklagene i mange av sakene kunne ikke fastslås, på grunn av juridisk hemmelighold og intimideringen av familiemedlemmene til dem som ble tatt av dage.

Gruppa sa de hadde dokumentert tilfeller der fanger hadde blitt torturert, holdt incommunicado og blitt nektet tilgang til advokater, til tross for de offisielle påstandene om at alle ofrene hadde full tilgang til et juridisk forsvar.

Ali Adubusi, gruppas leder, sa i en uttalelse: «Disse henrettelsene er det motsatte av juridisk rettferdighet. Noen av disse mennene ble torturert, de fleste rettssakene ble gjennomført i all hemmelighet. Denne forferdelige massakren fant sted bare dager etter at Mohammed bin Salman erklærte at henrettelser ville bli begrenset. Det er det tredje slike massedrap under den syv-år-lange regjeringstiden til kong Salman og hans sønn.»

Adubusi refererte til det lange intervjuet med kronprinsen publisert i The Atlantic i forrige uke, et av de mest skammelige forsøkene på å glorifisere den saudiske slakteren. Bin Salman blir i artikkelen framstilt som en autokratisk, men liberal reformator som søker å få en slutt på massehenrettelser.

Slik underdanig kryping – som en gang var forbeholdt New York Times-spaltisten Thomas Friedman og andre beundrere av brutal maktutøvelse – har falt i unåde i amerikansk korporative presse siden kronprinsen ble offentlig knyttet til drapet på den saudiarabiske dissidenten Jamal Khashoggi, en regelmessig bidragsyter med kronikkartikler i Washington Post. Khashoggi ble i 2018 myrdet og oppstykket inne på det saudiske konsulatet i Istanbul i Tyrkia, av en hit squad sendt av bin Salman.

Saudi-regimet har blitt oppmuntret av det USA-ledede krigshysteriet over Ukraina, ikke bare for å intensivere hans interne undertrykkelse, men også for å trappe opp hans nesten-genocidale krigføring i Jemen. Angrepet på Jemen, som startet i 2015, har drevet millioner til randen av hungersnød, og har skapt det internasjonale nødhjelpsagenturer har karakterisert som verdens verste humanitære krise, med mer enn 377 000 døde. Den amerikanske regjeringen har vært sentral for å muliggjøre disse angrepene, og har besørget målrettingsinformasjon og har fylt opp de saudiske våpenlagrene.

Ifølge en rapport på søndag i Wall Street Journal utførte Saudi-ledede styrker i februar mer enn 700 luftangrep i Jemen, det største antallet siden 2018, som drepte hundrevis av jemenittiske sivile. De fleste bombeangrepene har vært fokusert på det oljerike Marib-området, der en houthi-offensiv truer med å ta over den siste betydelige delen av Nord-Jemen som fortsatt er under kontroll av saudi-marionettregimet til den avsatte presidenten Abdrabbuh Mansur Hadi.

Loading