Denne artikkelen ble opprinnelig lagt ut på Twitter.
En russisk kamerat, som er sterkt imot invasjonen av Ukraina, beskriver stemningen i Russland som dypt konfliktfylt. Det er et utbredt sentiment om at ingenting positivt kan komme ut av den russiske invasjonen av Ukraina.
Men mange mener at NATO tvang Putin opp i et hjørne, med det siktemål å få provosert fram en krig som vil skape betingelser for et regimeskifte i Moskva, og en oppstykking av Russland.
Kreml prøver å appellere til befolkningen ved å vekke nasjonalistiske og sjåvinistiske sentimenter, men disse bestrebelsenes suksess er begrenset. Krigen støttes bare i den grad den blir ansett som en defensiv handling.
Men selv blant supporterne er det liten entusiasme. Det mer vanlige sentimentet er et av nedstemthet. Kreml, der makteliten handler på vegne av et korrupt oligarki, er ikke i stand til å gjøre noen folkelig appell til den russiske offentligheten, og så absolutt ikke til det ukrainske folket.
Folk innser at Putin har gjort katastrofale feilberegninger. Blant den brede massen av det arbeidende folk blir oppløsingen av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalismen ansett som en katastrofe som har ført til den nåværende krisen.
Men de frykter at en NATO-seier vil få forferdelige konsekvenser – muligens med fragmenteringen av Russland og NATO-maktenes plyndring av landets råstoffer. De fleste russere ønsker å se krigen avsluttet, men de vet ikke hvordan dette kan oppnås uten at landet ødelegges.
Jeg spurte: «Hva ville innvirkningen på russiske arbeidere og venstreorienterte intellektuelle være, av en genuin antikrigbevegelse i ‘Vesten’, som ga tydlig uttrykk for sin opposisjon mot USA/NATO-imperialisme, Ukrainas fascister og Putins korrupte og sjåvinistiske regime?»
Den russiske trotskisten svarte: «Selvfølgelig, Putins regjering ville gjøre alt i sin makt for å forhindre at russiske arbeidere, intellektuelle og studentungdommen fikk vite om en slik utvikling. Putin hater sosialisme, og anser dens tilhengere som hans farligste fiender.»
«Men dersom det utvikler seg en genuin antikrigbevegelse i USA og Europa, da ville det ha en kraftfull effekt på den sosiale bevisstheten i Russland. Det er umulig å kunne se en vei ut av denne krisen, få stoppet volden og kunne unngå katastrofe, uten et globalt perspektiv.»
«Nyheter om arbeidende folk i USA og Tyskland som motsetter seg NATOs trusler mot Russland, ville inspirere det russiske folket til håp, og det ville oppmuntre dem til å motsette seg Kreml med krav om en umiddelbar slutt på krigen.»
«Putin henter sin styrke fra pessimisme. Han hjelpes av hatfylte fordømmelser av Russland, som leder folk her i dette landet til å tro at de er isolerte, i en fiendtlig verden dominert av et allmektig USA.»
«Men den pessimismen ville bli fordrevet av framveksten av en internasjonal antikrigbevegelse. Selv om den er undertrykt i det eksisterende post-sovjetiske miljøet, foreligger det fortsatt en dyp følelse blant folket av at Oktoberrevolusjonen var en stor begivenhet.»
«Putin angrep Lenin da han startet krigen. Det er ikke populært blant masser av mennesker, som fortsatt ser på Lenin som en stor historisk størrelse, som kjempet for arbeiderklassen og for menneskelig likhet.»
«Selvfølgelig, det er fortsatt forvirring om Revolusjonen. Men det er ikke helt glemt at Revolusjonen i 1917 oppsto ut av opposisjonen mot Russlands katastrofale involvering i den første verdenskrig.»
«Så, ja, framveksten av en antikrigbevegelse i USA og Europa ville dramatisk endre situasjonen i Russland.»