Guernica, Lidice, My Lai … og nå Talon Anvil

New York Times publiserte søndag en detaljert rapport som skildrer USAs systematiske, flere år lange massemord av sivile i Irak og Syria, utført av en dødsskvadron kalt Talon Anvil.

US MQ-9 Reaper Drone [Kilde: U.S. Air Force/Paul Ridgeway, public domain]

Enheten dirigerte luftangrep og droneavfyrte missiler mot folkemengder og boligbygninger, «drepte mennesker som ikke hadde noen rolle i konflikten: Bønder som prøvde å få høstet inn deres grøde, barn på gatene, familier som flyktet fra kamphandlinger og landsbybeboere som søkte ly i bygninger».

Times gjengir spesielt tre hendelser, som eksempler:

  • Tre menn «alle med lerretsposer, som jobbet i en olivenlund nær byen Manbij, høsten 2016. Mennene hadde ingen våpen og var ikke i nærheten av noen kamphandling, men angrepscella insisterte på at de måtte være fiendtlige krigere, og drepte dem med et missil.»
  • Tidlig i mars 2017 fløy «Talon Anvil en Predator-drone over en syrisk landsby kalt Karamai et landsbruksområde,» og operatøren hevdet at alle sivile hadde rømt derfra, og at alle de gjenværende var legitime mål. Predator-dronen slapp ei 500 pund bombe på et hus, og da røyk og støv la seg «viste de infrarøde kameraene kvinner og barn som vaklet ut av den delvis sammenraste bygningen, noen med manglende lemmer, noen som slepte ut de døde». Minst 23 personer døde, med dusinvis flere kvestet.
  • I juni 2017, under det USA-støttede angrepet på Raqqa, den største syriske byen som ble holdt av ISIS, forsøkte sivile å flykte fra kamphandlingene og «gikk ombord på provisoriske ferger for å krysse Eufrat-elva». Cella beordret drone-angrep som traff flere båter, «drepte minst 30 sivile, der likene drev bort i det grønne vannet».

Analytikere som så på opptakene fra drone-missil-angrepene begynte å bestride Talon Anvils påstander, som det å benevne lik som «ISIS-krigere», som tydeligvis var av barn. Som respons, i likhet med amerikanske politifolk som slår av deres kroppskameraer før de skyter eller banker noen, begynte Talon Anvil-operatører «å dirigere dronekameraer vekk fra mål kort før et angrep rammet, for å forhindre innsamlingen av videobevis,» sa en tidligere offiser til Times.

Talon Anvil benevnte også flere og flere angrep som «selvforsvar», som ikke fordret berettigelse basert på etterretning, i motsetning til offensive operasjoner, som gjorde det.

Talon Anvil var navnet på en Delta Force-enhet innenfor den større spesialenheten Task Force 9, som fra 2014 til 2019 koordinerte amerikanske militæroperasjoner i Irak og Syria mot styrker fra Den islamske staten (ISIS). Task Force 9’s handlinger ble avslørt av Times i en tidligere forsiderapport, publisert i forrige måned, som inkluderte detaljer om et luftangrep på byen Baghuz der minst 80 kvinner og barn ble brent opp av bomber av størrelser på 500 og 2 000 pund.

Beretningen besørger så mye bevismateriale på bevisst massedrap av sivile at den krever sammenligning med noen av de mest notoriske krigsforbrytelsene fra det 20. århundre.

  • Guernica — Denne baskiske byen ble 26. april 1937 lagt øde av italienske og tyske bombefly, etter anmodning fra Francisco Franco, lederen av den fascistiske oppstanden mot Den spanske republikken. Bomber regnet ned i nesten fire timer, og drepte 1 654 menn, kvinner og barn. Luftangrepet var den første testen av den nye Luftwaffe-taktikken med metningsterrorbombing, som snart ble tatt opp av begge parter i den andre verdenskrigen. Det bevisste massemordet sjokkerte verden og fikk sitt minnesmerke med Picassos berømte maleri.
  • Lidice — Denne tsjekkiske landsbyen ble 10. juni 1942 lagt øde av nazistene, som gjengjeldelse for tsjekkiske partisaners attentat på Reinhard Heydrich, tyskernes riksbeskytter av Böhmen og Moravia. Under ordrer fra Hitler og Heinrich Himmler omringet tyske styrker landsbyen, drepte alle mannlige innbyggere 15 år og eldre, og deporterte alle kvinnene og barna til konsentrasjonsleirer. Totalt ble 173 menn og gutter skutt. Noen av kvinnene overlevde år med slavearbeid, men 82 barn ble gasset ihjel i løpet av uker, i utryddelsesleiren Chelmno. Hver en bygning i landsbyen ble revet, og åkrene pløyd ned.
  • My Lai — Dette er den amerikanske militærbetegnelsen for landsbyen Song My, åsted for den mest beryktede amerikanske massakren under Vietnamkrigen. En styrke kommandert av løytnant William Calley omringet 16. mars 1968 landsbyen, og begynte systematisk å drepe mer enn 500 menn, kvinner og barn. Noen kvinner ble gjengvoldtatt og deretter spiddet med bajonetter. Denne grusomhetens bekjentgjøring i november 1969 forårsaket ramaskrik over hele verden, og avslørte at en «demokratisk» imperialistmakt anvendte like monstrøse metoder som nazistene gjorde. Calley var den eneste som noen gang ble stilt for retten, og han tilbød samme forsvar som Hitlers offiserer: Han bare «fulgte ordre».

Mens Times hevder at disse drapene ble utført av operatører som var «utskudd» eller på juniornivå, var faktum det at den systematiske promoteringen av «spesialstyrker» i deres opererering som dødsskvadroner, var et sentralt aspekt av både Obama- og Trump-presidentskapet, med begge presidentene som så dem som nødvendige for å oppnå USAs krigsmål.

Times-rapporten hevder at én faktor i de fordoblende tallene på sivile krigsofre var beslutning til amerikanske kommandører i antiISIS-krigen om å tillate offiserer på lavere nivåer å beordre angrep. Dette nådde det punktet at «den høyest vervede Delta-operatøren på skift i angrepsrommet – vanligvis en Sergeant First Class, eller master sergeant» kunne gi klareringssignalet.

Selv om slike beretninger kan representere et forsøk fra høyere rangerte offiserer på å skyve skylden for massedrapene ned til lavere rangerte personer, eller individer i rekkene som var «utskudd», er slike bestrebelser på å gjøre andre til syndebukker forgjeves. Hele operasjonen var i tjeneste for en politikk besluttet på de høyeste nivåene av den amerikanske regjeringen. Obama-administrasjonen responderte på den plutselige krisen det amerikanske marionettregimet i Irak konfronterte da regjeringstroppene flyktet før en ISIS-offensiv og forlot Mosul, Iraks nest største by, med i all hast å bringe inn amerikanske tropper, krigsfly og spesialstyrker til regionen.

Det er velkjent at Obama deltok i ukentlige møter i Det hvite hus hvor hans antiterrorismeteam, anført av John Brennan, seinere CIA-direktør, presenterte lister over mål for dronemissilangrep for presidentens godkjenning. Disse «terror-tirsdagene», som de ble kjent som, satte i gang slike angrep som drapet på Anwar al-Awlaki, den USA-fødte jemenitt-amerikaneren som ble en fundamentalistisk predikant, drept i Jemen av et missil avfyrt fra en amerikansk drone.

Det er verdt å påpeke at hovedlokaliseringen for forbrytelsene beskrevet i Times-beretningen var Syria. Den amerikanske regjeringen og media har ført en 10-år-lang kampanje for å demonisere Syrias president Bashar Assad som den nye Hitler, en bestrebelse som har blitt støttet av det internasjonale pseudo-venstre, inkludert grupper som den nå oppløste International Socialist Organization og magasinet Jacobin. Disse gruppene har støttet de USA-bakkede islamistiske fundamentalistgruppene i krig med Assad, mens de har forholdt seg tause om grusomhetene disse styrkene, og det amerikanske militæret, har begått mot Syrias befolkning.

Tilsvarende har amerikanske medier i løpet av det siste året vært fulle av beskyldninger mot regjeringen i Kina, og hevdet, uten noe bevis, at Beijing er skyldig i genocid på grunn av landets undertrykking av uigurnasjonalister i Xinjiang. Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet er Kina engasjert i systematisk undertrykking av muslimsk kultur i Xinjiang. Det er verdt å sammenligne antallet muslimer drept av Kina med antallet drept av amerikansk imperialisme i de blodige krigene i Afghanistan, Irak, Syria, Libya og Jemen.

Times selv vil være tilstrekkelig, for det ultimate hykleriet og dobbeltmoralen. Avisas nyhetssider beskriver grusomheter begått av den amerikanske regjeringen i Syria. For mer enn 10 år siden offentliggjorde imidlertid Julian Assange og WikiLeaks krigsdagbøkene fra Irak og Afghanistan, interne amerikanske militærrapporter som dokumenterte utallige tilfeller der det amerikanske militæret drepte sivile, inkludert den grufulle videoen «Collateral Murder», som viser et Apache-helikopter-gunship slakte et dusin personer i Irak, deriblant to Reuters-journalister.

Men Times sier ikke ett ord til forsvar for Assange, som er i overhengende fare for å bli utlevert til USA for rettssak, fengsling og potensiell henrettelse av nettopp den regjeringen som er ansvarlig for forbrytelsene beskrevet av Times.

De to lengre artiklene i Times besørger ugjendrivelige bevis på amerikanske krigsforbrytelser. De sentrale amerikanske krigsforbryterne er velkjente: Barack Obama, Donald Trump, George W. Bush, Joseph Biden, Richard Cheney, Mike Pence, John Brennan, Donald Rumsfeld, Leon Panetta, Condoleezza Rice, for bare å nevne de sivile embetsrepresentantene med toppkommandoansvar. Et framtidig Nürnberg-tribunal dedikert til å avsløre krigsforbrytelsene i Midtøsten og Sentral-Asia ville sette alle disse på tiltalebenken.

Loading