Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] stevnet den 24. januar 2019 det føderale innenriksdepartementet, fordi departementet siden 2017 har oppført partiet i den årlige rapporten Verfassungsschutzbericht, utarbeidet av den tyske hemmelige innenlandsetterretningen BfV (Bundesamt für Verfassungsschutz; Det føderale kontoret for forfatningens forsvar). Forvaltningsdomstolen i Berlin behandlet i går, torsdag, SGPs klage over å være klassifisert som en «venstreekstremistisk» organisasjon.
Christoph Vandreier, nestleder for SGP, leverte innledningsvis under rettshøringen en uttalelse, som nedenunder gjengis ordrett. Den er av den aller største betydning for arbeidere i hele verden. Vandreier forklarer sammenhengen mellom angrepet på SGP og det voksende oppsvinget av klassekamper. Han advarte for at styringsklassen, ikke bare i Tyskland, men over hele verden, vender tilbake til diktatoriske tiltak for å forhindre at arbeidernes kamper antar en sosialistisk retning.
Domstolens rettskjennelse bekreftet Vandreiers advarsel. Rettsinstansen stilte seg fullt og helt bak innenriksdepartementets antidemokratiske argumentasjon, som i sin kjerne er fascistisk og har som siktemål å kriminalisere som «vestreekstremistisk» og «grunnlovsstridig» enhver opposisjon mot kapitalisme, nasjonalisme og militarisme. Domstolen avviste SGPs søksmål og dømte partiet til å betale alle saksomkostningene.
SGP anker denne beslutningen og mobiliserer til opposisjon mot ytrehøyrefaren og mot angrepet på sosialisme. WSWS publiserer en egen artikkel om rettsprosessen.
Denne viktige uttalelsen må leses nøye og spres bredt.
Herr dommer og leder av retten, jeg vil gjerne kort få forklare hvorfor vi har meldt inn denne klagen, og hvorfor vi mener den er av den aller største betydning. Syttiseks år etter slutten av nazidiktaturet forsøker det føderale innenriksdepartementet å erklære sosialistiske ideer og venstreposisjoner som forfatningstridige.
Sozialistische Gleichheitspartei står i tradisjonen av den revolusjonære marxismen, og slåss for å vinne flertallet av befolkningen for den sosialistiske omdanningen av samfunnet. Vi forsvarer de grunnleggende demokratiske rettighetene og tar til orde for endelig å bringe dem til full effekt, ved å avskaffe privat eierskap til produksjonsmidlene og ved en demokratisering av økonomien.
Det er nettopp kapitalismens utvekster, den skrikende sosiale ulikheten, den voksende militarismen og den brutale «profitter før liv»-politikken under pandemien, som over hele verden styrker autoritære og høyreekstreme krefter.
Donald Trumps putsch-forsøk den 6. januar, Jair Bolsenaros putsch-forberedelser i Brasil og den høyreorienterte konspirasjonen i det spanske militæret viser at overalt satser styringsklassen på autoritære metoder for å få gjennomført denne politikken, mot en voksende opposisjon.
Også her i Tyskland, landet ansvarlig for de største forbrytelsene i menneskehetens historie, er denne utviklingen langt framskredent. Det høyreekstreme partiet AfD [Alternative für Deutschland] ble fullt integrert inn i det parlamentariske arbeidet, og partiets program for massedeporteringer av flyktninger, en bevisst masseinfisering av befolkningen, og statsapparatets opprusting har i stor grad blitt satt ut i livet av alle partier.
Høyreekstreme terroristnettverk er aktive innen politiet, i etterretningstjenestene og hæren, de lagrer våpen, oppretter lister over fiender og jobber for på en «Dag X» å massakrere tusenvis av politiske opponenter. Terroristangrepene i Halle og Hanau og mordet på Walter Lübcke er svært alvorlige advarsler.
I denne situasjonen går Verfassungsschutz (BfV) til handling mot dem som slåss mot høyrefaren, og som forsvarer grunnleggende demokratiske rettigheter. Den føderale regjeringen berettiger den hemmelige etterretningstjenestens overvåking og ærekrenking av vårt parti ved kort og godt å erklære venstreorienterte og sosialistiske posisjoner for å være forfatningsstridige.
Ideer som skal forbys inkluderer allerede, som dere kan se fra det føderale innenriksdepartementets rettsorientering, «argumentering for et egalitært, demokratisk og sosialistisk samfunn», positive referanser til Marx og Engels, kritikk av militarisme og nasjonalisme, så vel som avvisningen av Den europeiske union (EU). På dette grunnlaget kunne like gjerne bokhandler kriminaliseres, som også kritiske samfunnsvitere eller streikende arbeidere.
Faktum er imidlertid at ingenting av dette bryter med den demokratiske grunnordenen. Tvert imot, de grunnleggende demokratiske rettighetene i dette landet ble nesten utelukkende kjempet fram av den revolusjonære arbeiderbevegelsen, som fulgte disse prinsippene. Det var det marxistiske Sosialdemokratiet som sto opp mot den prøyssiske tre-klasser-stemmeretten, og det var arbeideres og soldaters revolusjonære opprør i 1918 som kjempet fram frie og likeverdige valg i Tyskland.
Da samtlige borgerlige partier støttet Hitlers utnevnelse til rikskansler og hans bemyndigelse som diktator, fordi de forventet av ham at han skulle knuse den organiserte arbeiderbevegelsen, var det bare Det sosialdemokratiske partiet (SPD) og Kommunistpartiet (KPD) som stilte seg imot. Og det var Leo Trotskij som på det aller sterkeste tok til orde for en samlet front av de to arbeiderpartiene for å få stoppet fascismen.
Det er snarere det føderale innenriksdepartementet som angriper grunnleggende demokratiske rettigheter og argumenterer helt i den autoritære statens ånd, som alltid har slått ned på sosialister.
Departementet erkjenner selv at SGP forfekter partiets posisjoner utelukkende med legale og demokratiske midler, og ikke oppfordrer til vold. Departementet baserer den hemmelige tjenestens overvåking av vårt parti og partiets ærekrenking som «venstreekstremistisk» utelukkende på de sosialistiske ideene vi står for.
Denne typen Gesinnungsjustiz [rettsforfølgelse for ideer eller oppfatninger] ble allerede anvendt i Kommunistrettssaken i Köln i 1852, der de tiltalte ble dømt utelukkende for deres politiske overbevisninger, og ikke for noen forbrytelser som faktisk var begått. De to sosialistiske arbeiderlederne August Bebel og Wilhelm Liebknecht ble også i mars 1872, kort tid etter grunnleggingen av Det tyske riket, dømt til to års fengselsforvaring i en festning, på grunn av deres journalistiske aktiviteter mot den tyske militarismen.
Nazistene videreførte denne juridiske tradisjonen av Gesinnungsjustiz til det ekstreme, som del av deres statsterror mot kommunister. For å kunne eliminere, fengsle i konsentrasjonsleierer og drepe enhver politisk opponent ble straffbarhet i tiltakende grad skilt fra konkrete handlinger. Allerede på 1930-tallet tolket den nyopprettede Folkedomstolen [‘Volksgerichthof’] Paragraf 83 om forberedelser for høyforræderi på en slik måte at kommunister i siste instans kunne straffes med døden, bare på grunnlag av deres overbevisninger.
Det føderale innenriksdepartementets påstand at en marxistisk klasseanalyse strider mot menneskeverdet er også hentet fra disse autoritære regimenes tradisjon. Ifølge denne posisjonen er det ikke barnefattigdom, hjemløshet eller massedød under koronaviruspandemien som krenker «menneskeverdet», men heller det å kalle dette skrikende sosial ulikhet. Enhver som ikke går ut fra at klassemotsetningene avtar under kapitalismen er en fiende av forfatningen, forkynner de.
Dette er nettopp den argumentasjonen Bismarck anvendte for å berettige hans Sosialistlover, som var rettet mot enhver organisasjon der «sosialdemokratiske, sosialistiske eller kommunistiske aspirasjoner rettet inn på omveltingen av den eksisterende staten eller den sosiale ordenen kommer for dagen, på en måte som setter den offentlige freden i fare, og spesielt befolkningens klasseharmoni.»
Denne statspålagte klasseharmonien var også kjernen i nazistenes Volksgemeinschaft [‘Folkets samfunn’]. Allerede ved tidspunktet for bokbålene i mai 1933, lød én av «bålparolene»: «Mot klassekamp og materialisme, for Volksgemeinschaft og idealistiske holdninger til livet! Jeg overlater Marx’ og Kautskys skrifter til flammene.»
Det føderale innenriksdepartementet uttrykker den reaksjonære logikken i sine argumenter når det erklærer at en sosialistisk revolusjon «ikke kan være et uttrykk for folkeviljen, fordi deri kan i beste fall, bare deler av folket hevder deres ideer, samtidig de konstitusjonelle rettighetene til andre deler av folket blir undertrykt». Dette gjelder «uansett om vold blir anvendt i forbindelse med den sosialistiske revolusjonen».
Her erklæres en snever elites rett til privat eierskap av produksjonsmidlene som en super-fundamental rett, som flertallet har å underordne seg. Diktatorer som Hitler, Franco og Pinochet trakk de ultimate konklusjonene av denne argumentasjonsrekka: Skulle flertallet ha tilbøyeligheter til sosialistiske ideer, da er selv de mest brutale undertrykkingsmetoder berettiget for å forsvare kapitalismen.
Hvor nært det føderale innenriksdepartementet er til disse oppfatningene avsløres også i bebreidelsen av vårt parti for at vi står bak Den fjerde internasjonales stiftelsesprogram av 1938, som oppfordrer til proletariatets bevæpning i kampen mot fascisme.
Tilgi meg Herr Roth, men arbeiderklassens væpnede oppstand ville vittelig ha vært den eneste måten å forhindret de største forbrytelsene i menneskehetens historie, den tyske utryddelseskrigen i øst og Holocaust.
Ingen så dette så klart og tydelig som Leo Trotskij. Som ingen andre advarte han om konsekvensene av nazistenes maktovertakelse. Han forutså ødeleggelsen av arbeiderorganisasjonene, så vel som den andre verdenskrig og til-og-med den fysiske utryddingen av de europeiske jødene. I utallige artikler og skrifter argumenterte Trotskij for en enhetsfront av Det sosialdemokratiske partiet (SPD) og Kommunistpartiet (DKP) for å stoppe fascismen.
Trotskistene ble derfor brutalt forfulgt av Gestapo. En domstol i Danzig dømte i 1937 under en spektakulær rettsprosess ti trotskister til lange fengselsstraffer. Abraham Léon var også blant nazistenes trotskistofre, forfatteren av den marxistiske studien Om det jødiske spørsmål, som utførte illegalt sosialistisk arbeid i de okkuperte landene Belgia og Frankrike, og ble myrdet i gasskamrene i Auschwitz. At trotskistbevegelsen nå blir forfulgt igjen understreker den farlige høyreforflytningen av offisiell politikk.
Til slutt, det som er spesielt uærlig og lite aktverdig er innenriksdepartementets forsøk på å gjenopplive rettskjennelsen om forbud mot medlemskap i KPD [Kommunistische Partei Deutschlands], og nå å anvende den mot SGP. Dette er ikke bare fordi den opprinnelige rettskjennelsen ble presset på av av de gamle nazi-elitene og selv ble til under grunnlovsstridige omstendigheter, men også fordi den var målrettet mot det stalinistiske partiet KPD. Det føderale innenriksdepartementet setter til-og-med eksplisitt likhetstegn mellom stalinisme og trotskisme, der det beskriver trotskisme som en modifisering av «marxisme-leninisme» – der det med den benevnelsen menes stalinisme.
I virkeligheten forsvarte Trotskij og Venstreopposisjonen de marxistiske prinsippene som var nedfelt i Oktoberrevolusjonen, mot stalinistisk kontrarevolusjon. Helt fra begynnelsen av inkluderte disse prinsippene demokrati i Sovjetunionen, og en orientering i retning internasjonal sosialistisk revolusjon.
Den uoverstigelige avgrunnen mellom stalinistisk tyranni og genuine sosialistiske prinsipper ble avslørt i 1930-tallets Store utrenskninger, der hundretusenvis av kommunister ble myrdet etter anklager om trotskisme. I Den tyske demokratiske republikken (DDR; Øst-Tyskland) ble trotskister som Oskar Hippe, som kjempet mot stalinistene for demokrati og sosialisme, dømt til lange fengselsstraffer.
Nå erklærer den føderale regjeringen at vi trotskister, de første ofrene for stalinistisk undertrykking, er ansvarlige for den, og dens pseudo-marxistiske berettigelser! Innenriksdepartementet baserer mange av sine argumenter på den stalinistiske karikaturen av marxisme fra KPD-dommen, og mener seriøst det kan anvende dem til å argumentere mot marxismens autentiske stemme!
Det føderale innenriksdepartementets rettsorientering er et uttrykk for de samme radikale høyreorienterte sentimentene som Hans Georg Maaßen til daglig forfekter, den tidligere lederen av Bundesamt für Verfassungsschutz. Maaßen er ansvarlig for SGPs inkludering i rapporten Verfassungsschutzbericht 2017, som er gjenstand for denne rettstvisten. I november 2018 ble Maaßen tvunget til å trekke seg og ble førpensjonert, etter å ha benektet at det hadde forekommet radikale høyreorienterte opptøyer i Chemnitz, og etter å ha raljert om «radikale venstreorienterte krefter innen SPD». Siden den gang har det knapt gått en dag uten at det kommer nye radikale høyreorienterte tirader fra den tidligere sjefen for innenlandsetterretningen.
Verfassungsschutz er i seg selv tett sammenvevd med høyreorienterte ekstremistiske terroristnettverk, som tjenesten gjennom informanter delvis finansierer og kontrollerer. Mens disse nettverkenes ledere for det meste er på frifot, og deres strukturer er intakte, går den hemmelige tjenesten til tiltak mot venstreorienterte og sosialistiske grupper.
Herr domstolsformann, høye rett, dersom De beslutter til fordel for dette byrået og til fordel for denne antidemokratiske argumentasjonen, da vil det få vidtrekkende konsekvenser. Syttiseks år etter slutten av naziregimet ville sosialistiske ideer igjen bli erklært grunnlovsstridige. Det ville legge grunnlaget for etterretningsovervåking og forbud mot bokhandlere som selger marxistisk litteratur, kritiske statsvitenskapsforskere og streikende arbeidere. Det ville være skrittet i retning av en politistat.
Dette er også grunnen til at et opprop vi publiserte til forsvar for SGP, på den velkjente plattformen Change.org, i løpet av kort tid mottok godt over 5 500 underskrifter fra tysktalende land, og i tillegg mange hundre underskrifter fra andre land.
«SGP er det eneste partiet som har støttet oss flyplassarbeidere i vår kamp mot WISAG-konsernet,» erklærte Cemaleddin Benli, en flyplass-bakkearbeider som ble sparket av WISAG og organiserte måneder med protester sammen med hans kolleger. «Et angrep på SGP er et angrep på alle arbeidere som slåss mot utbytting, oppsigelser, lønnstyveri og koronaviruspandemien.»
Claudia, som er medlem av Aksjonskomitéer for Trygg Utdanning [‘Aktionskomitees für sichere Bildung’], skrev: «Det er absolutt helt utenkelig at et parti som er forpliktet til sikkerheten og beskyttelsen av våre barn mot infeksjon, skal bli kontrollert av Verfassungsschutz. SGP er det eneste partiet som har stått sammen med foreldre, barn og lærere, og har slåss sammen med #Schattenfamilien [‘#skyggefamilier’] for at de ikke går tapt under pandemien!»
Vi presenterer for dere de mer enn 5 500 underskriftene og de utallige kommentarene fra arbeidere, unge mennesker og intellektuelle, som alle tillegger denne saken den aller største betydning, og på det sterkeste protesterer mot det føderale innenriksdepartementets antidemokratiske argumentering.