Den russiske organisasjonen Memorial, som både er en menneskerettighetsorganisasjon og en forskningsinstitusjon, mottok sist torsdag et brev fra de statlige påtalemyndighetene som kunngjorde en rettslig prosedyre med siktemål å få organisasjonen avviklet på grunnlag av dens angivelige virksomhet som en «utenlandsk agent». Memorial insisterer på at det ikke er noe juridisk grunnlag for organisasjonens avvikling. Rettsmøter er berammet for 23. og 25. november.

Angrepet på Memorial er et angrep på den historiske bevisstheten ikke bare til den tidligere Sovjetunionens folk, men til hele den internasjonale arbeiderklassen. Stalinismens Store terror fra 1936 til 1938 tok livet av mer enn én million mennesker, med ytterligere millioner som ble tvunget i eksil, eller i årevis ble fengslet i arbeidsleire, noen ganger for tiår.

Massemordkampanjen som ble utført av det stalinistiske byråkratiet hadde som siktemål å utslette arbeiderklassens historiske bevissthet om Oktoberrevolusjonen. Blant ofrene var nesten hele kaderen til Bolsjevikpartiet som hadde ledet den sosialistiske revolusjonen i 1917; tusenvis av medlemmer og tilhengere av Venstreopposisjonen, de sosialistiske motstanderne av stalinismen; medlemmer av kommunistbevegelsen i Tyskland, Hellas, Jugoslavia, Ungarn, Polen, Kina og mange andre land; så vel som titusenvis av intellektuelle, arbeidere og småbønder på tvers av hele Sovjetunionen.

Memorial har etablert og publisert på nettet den desidert mest omfattende og helhetlige databasen over Den store terrorens ofre. Denne databasen er uunnværlig for forskning på historien om stalinismens forbrytelser, så vel som om Den russiske revolusjonens og den internasjonale sosialistbevegelsens historie på 1920- og 1930-tallet.

Memorial besørger også bistand til ofrenes pårørende og til forskere, for deres tilgang til arkivdokumenter relatert Den store terrorens ofre. Mange av disse dokumentene er fortsatt i FSBs hender, etterfølgerorganisasjonen til den sovjetiske hemmelige etterretningstjenesten NKVD, og tilgangen til dem er svært begrenset.

Den russiske statens forsøk på å få stengt ned Memorial har utløst et ramaskrik i Russland, der ikke en eneste familie var uberørt av Den store terroren.

Lev Oborin, en litteraturkritiker og poet, fortalte nettstedet Meduza at Memorial hjalp ham med å finne ut av skjebnen til hans oldefar, Vasily Pavlovitsj Oborin, og hans kone, begge medlemmer av Venstreopposisjonen. «Min oldefar ble skutt, men vi visste ikke nøyaktig når, eller nøyaktig hvor han døde og ble gravlagt. Vi visste heller ingen detaljer om hans tidligere biografi.» Han la til: «Memorial har hjulpet et stort antall mennesker til å få vite om deres undertrykte slektninger, mennesker for hvem det er viktig at ofrene for terroren ikke glemmes.»

Komponisten Ksenia Kazantsjeva fortalte Meduza at Memorial hjalp henne å få avklart hva som hadde skjedd med hennes oldefar, Mikhail Nikolaevitsj Malama, som ble arrestert i 1937. Ikke bare inkluderte organisasjonens database informasjon om ham, men Memorial hjalp henne også med å få tilgang til arkivbeholdningen om Malama. Hun sa: «Uten Memorial ville vi ikke ha fått vite noen ting. Da jeg fikk vite om forsøket på å likvidere organisasjonen, følte jeg at dette kvalte meg helt personlig – dette er tross alt et forsøk på å utslette mitt minne.»

Liudmila Petrusjevskaya, en prominent forfatter, kunngjorde at hun ville returnere hennes statspris i protest mot forsøket på å avvikle Memorial.

Memorial ble stiftet i 1989, midt under stalinismens terminale krise, av ei rekke prominente sovjetiske dissidentere, deriblant fysikeren Andrei Sakharov. Mikhail Gorbatsjev, generalsekretæren for Sovjetunionens Kommunistparti, hadde i 1985 initiert politikken benevnt perestroika, med siktemål fullt ut å restaurere kapitalistøkonomi i USSR. Dette var det stalinistiske byråkratiets respons på både en økonomisk krise og den overhengende trusselen fra en arbeiderklassebevegelse mot dets styre, som snart materialiserte seg med en massiv unionsdekkende gruvearbeiderstreik.

Det politiske og kulturelle klimaet på den tiden var svært motsetningsfullt. Mens byråkratiet gikk i full fart fram med bestrebelsene for å gjenopprette kapitalismen, ble det også tvunget til å erkjenne mange av stalinismens forbrytelser. Fra midten til slutten av 1980-tallet ble utallige historiske dokumenter og litterære verk som tidligere hadde vært undertrykt av det stalinistiske byråkratiet bredt publisert i den sovjetiske pressen, som ble diskutert av millioner av mennesker. Disse dokumentene skulle danne et sentralt grunnlag for viktig ny forskning, mest bemerkelsesverdig syv-bindshistorien om Venstreopposisjonen, forfattet av den sovjetiske historikeren Vadim Rogovin.

Byråkratiets krise tillot Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) for første gang siden Den store terroren å intervenere inn i Sovjetunionen. Den mange tiår-lange undertrykkingen av historisk sannhet og av trotskistbevegelsen, stalinismens svik og de uopphørlige historieforfalskningene, hadde undergravd arbeiderklassens sosialistiske bevissthet, ikke bare i Sovjetunionen men også internasjonalt. Forøvrig forflyttet et betydelig sjikt av intelligentsiaen seg kraftig til høyre, og begynte åpent å støtte kapitalistisk restaurering. Under disse betingelsene kunne byråkratiet til slutt oppløse Sovjetunionen i 1991, og forvandle seg til en ny styringsklasse.

Dette var den politiske atmosfæren som Memorial ble grunnlagt i. Mange av dem som skapte organisasjonen likestilte feilaktig stalinismen med sosialisme og så dermed i Den store terroren en tiltale av marxisme. Organisasjonen har også tradisjonelt vært nært Russlands liberale opposisjon. Nylig ga Memorial ut en uttalelse til støtte for Alexei Navalnyj som en politisk fange, en som er en åpen rasist og høyreorientert motstander av Putin. Dette minimerer imidlertid på ingen måte organisasjonens betydning som forskningsinstitusjon.

Memorial opprettholdt kritisk viktig historisk arbeid om Den store terroren – en begivenhet som i dens politiske, økonomiske og intellektuelle konsekvenser må regnes blant de mest konsekvensfulle i det 20. århundre – i det klima av antimarxistisk og antisosialistisk reaksjon som har rådet i tiårene etter oppløsingen av Sovjetunionen.

Den russiske statens angrep på Memorial kommer nå på et tidspunkt da dette klimaet bryter sammen. Gjenkomsten av klassekampen og det sosiale klimaet og den politiske katastrofen skapt av kapitalismen – aller mest ødeleggende av pandemien – har skapt betingelser for voksende interesse for Den russiske revolusjonens historie og for kampen ført av Venstreopposisjonen og Trotskij mot stalinismen, også i Russland selv.

Oppdagelsen i 2018 av den sovjetiske Venstreopposisjonens tidligere ukjente dokumenter fra tidlig på 1930-tallet, som bevitnet Opposisjonens enorme politiske styrke og aktiviteter helt fram til Den store terroren, vakte også stor interesse. I forrige måned fjernsynskringkastet Kultura, Russlands viktigste kulturkanal, en seriøs én-time-lang diskusjon om Alexander Voronskijs arbeid, den fremste sovjetiske litteraturkritikeren på 1920-tallet, og et prominent medlem av Venstreopposisjonen, som med hans forfatterskap formet flere generasjoner av sovjetiske poeter og forfattere.

Det russiske oligarkiet som har vokst fram av det kontrarevolusjonære stalinistiske byråkratiet er høyst sensitivt for slike endringer og en slik utvikling. Det er seg meget bevisst at et fornyet oppsving av den internasjonale arbeiderklassen vil skape grunnlag for restaureringen av historisk sannhet om Oktoberrevolusjonen, og om trotskistbevegelsens kamp mot stalinismen. Det er nettopp dette den bestreber seg på å forebygge gjennom en kombinasjon av nystalinistiske forfalskninger og statsundertrykking.

I 2017, på hundreårsmarkeringen av Oktoberrevolusjonen, sponset den russiske staten en stor fjernsynsserie fylt av antisemittisk sverting og historieforfalskninger om Leo Trotskij. Det russiske oligarkiet engasjerer seg også i en systematisk promotering av Stalin og hans forbrytelser. Samtidig står personer og institusjoner som er involvert i å forske på Den store terroren i økende grad overfor direkte statsundertrykking. Memorial har vært gjenstand for store bøter i årevis, etter i 2013 å ha blitt erklært å være en «utenlandsk agent»-organisasjon.

Juri Dmitrijev, som har jobbet med utgravninger på masseretterstedet ved Sandarmokh, og som var sjef for regionalavdelingen av Memorial i Karelia, har allerede blitt sperret inne i fengsel på grunnlag av oppdiktede anklager i en åpenbar statsfabrikkering.

Angrepet på Memorial, skulle det lykkes, ville ha skremmende konsekvenser. Skal Memorial kunne likvideres, da vil alle som forsker på stalinismens forbrytelser og sosialistbevegelsens historie måtte frykte umiddelbare statsrepresalier. Dette angrepet må arbeidere over hele verden betingelsesløst fordømme og opponere mot.