Helsetjenestearbeidere ved de delstatseide sykehusgruppene Charité og Vivantes, har streiket i mer enn tre uker i den tyske hovedstaden Berlin. Mens selskapsledelsene og delstatsregjeringen i Berlin, kjent som Senatet, og ledet av Sosialdemokratene (SPD)/Die Linke/De Grønne, nekter å komme med noen innrømmelser, forsøker fagforbundet Verdi (Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft), som organiserer offentlig ansatte i tjenesteytende bransjer i Berlin, å få lagt ned streiken og kodifisert den konstante overarbeidingen av de ansatte inn i kollektive avtaler.
Med nå mer enn 25 dager i streik er arbeidskonflikten ved de to sykehusgruppene en av de lengste streikene i det tyske helsevesenets historie. Siden alle Charité-campusene og åtte klinikker i Vivantes-gruppa fortsatt er berørt, har tusenvis av operasjoner og pasientbehandlinger blitt utsatt eller er kansellerte siden streiken begynte. Rundt 1 200 sengposter er for tiden ute av drift, og rundt regnet 2 000 pasienter venter på en operasjon eller behandlingsavtale.
Selv om streiken er ekstremt stressbelastende for pasienter og for de ansatte som ikke er i stand til å delta på grunn av behovet for å besørge nødvendig pasientbehandling, forblir støtten til de streikende ubrutt. De katastrofale arbeidsbetingelsene på klinikkene, som hver dag setter pasientenes helse i fare, er åpenbare for alle.
De streikende i Berlin er representative for de mange hundretusener av helsetjenestearbeidere over hele Tyskland som står overfor de samme arbeidsbetingelsene.
Dette ble nylig tydeliggjort i et fordømmende brev fra sykepleierne ved Hamburg universitetssykehus (UKE). I brevet beskrev to tredjedeler av de rundt 300 sykepleierne i tjeneste med intensivbehandling ved UKE deres arbeidsbetingelser, og forlangte at de gjeldende juridiske forskriftene må håndheves, som et minimum. Ikke engang de juridisk fastlagte minimalnivåene for bemanning, som selv er totalt utilstrekkelige for å garantere en pasientbehandling av høy kvalitet, blir konsekvent overholdt.
I stedet for den nødvendige minimumsrelasjonen av én sykepleier for hver intensivpasient, er relasjonen noen ganger én til fire. Som konsekvens blir viktige medisiner ikke administrert rett-tidig, og behandlinger som sårpleie bli ikke utført forskriftmessig korrekt.
«Dessverre må pasienter ofte i betydelig tid ligge i deres egne ekskrementer,» skrev sykepleierne om hygienesituasjonen. Dette antyder at det under disse forholdene ofte ikke kan ivaretas tilstrekkelig tiltak for grunnleggende hygiene, som er desto viktigere under pandemien.
«For å sikre at pasientene blir behørig ivaretatt gir mange kolleger jevnlig fra seg foreskrevne pauser utenfor avdelingen,» skriver sykepleierne. Mange lider av «følelsen av at de gjør mer enn det som faktisk er menneskelig mulig». Mange kolleger bryter sammen i gråt under eller etter arbeidet, og har ikke lenger styrke til fritidsaktiviteter etter sluttført jobb.
Disse beskrivelsene skiller seg ikke fra forholdene på sykehusene i Berlin. I mange intervjuer rapporterer sykepleiere om fullstendig overarbeidede ansatte, og dårlig omsorg for pasientene på grunn av stor personalmangel.
Mens sykepleierne ansatt av Charité og Vivantes slåss for bedre arbeidsforhold og lindring for uutholdelige arbeidsmengder, avbrøt Vivantes-ledelsen forhandlingene i flere dager inntil mandag denne uka.
Det siste tilbudet fra ledelsen var en direkte provokasjon. Tilbudet inneholdt ikke bare ingen forbedringer for sykepleiepersonalet, men det krevde på noen områder sågar ytterligere innrømmelser. For eksempel, en personal-til-pasient-relasjon på en normal avdeling med 10 pasienter for hver sykepleier på dagtid, og 20 pasienter for én sykepleier om natta. Det er umulig å tilby kvalitetsomsorg under slike betingelser.
I stedet for å intensivere og utvide streiken som respons på ledelsens provokasjoner, er Verdi fast bestemt på å komme til enighet så raskt som mulig. Ved Charité er forhandlingene mellom Verdi og ledelsen langt framskredne, og Verdi mener en avtale er mulig i løpet av de neste dagene. Mens det fortsatt forhandles om konkrete vilkår for minimumsbemanningen på avdelinger, har partene blitt enige om hva de omtaler som en byrdekompensasjon. Systemet tilbyr ett poengpunkt til en ansatt som jobber fem skift på en avdeling som er underbemannet. Hvert punktpoeng kan konverteres til åtte timers fritid. Antallet fridager som oppsamles under denne ordningen skal imidlertid begrenses til fem dager per år.
En slik ordning vil verken stoppe overarbeidingen av sykepleiere eller forbedre pasientbehandlingen. Dersom en sykepleier jobber to skift som varer i åtte timer der de er underbemannet, har de ikke engang krav på to timers fritid som kompensasjon. Med Verdi-forslaget ville selskapet fortsatt tjene grovt på hver overarbeidede sykepleier og helsetjenestearbeider, som bryter sammen i gråt på slutten av skiftet.
I lys av den virkelige situasjonen med konstant overarbeid betyr det at taket på fem dager er så begrenset at det vil ha liten innvirkning. De fleste sykepleiere jobber allerede enorme mengder overtid, som er nesten umulig å få redusert på grunn av mangelen på personell. Verdis forslag tar sikte på å lovlig kodifisere denne permanente tilstanden av overarbeid inn i en kollektivavtale.
Sykepleiepersonalet kan ikke forvente mye av minimumsreglene for bemanning som er under forhandling. Allerede i 2016, etter inngåelsen av den «historiske kollektive tariffavtalen» med tilsvarende regler, kunngjorde Verdi med stor fanfare at arbeidsbetingelsene skulle bli massivt forbedret. Faktisk har ingenting endret seg. Tvert imot, situasjonen er så katastrofal i dag at sykepleiere er beredt til å streike i mer enn tre uker.
Ved Vivantes tilbød ledelsen nylig én fridag i kompensasjon etter 12 timers underbemannet arbeid. Praktikanter ville bare innvilges fridagen etter å ha jobbet 48 skift. Likevel sa fagforbundets representanter uttrykkelig at de også her var optimistiske på at det snart kunne finnes enighet.
Verdis avskyelige rolle er også tydelig i forhandlingene for arbeiderne ansatt i Vivantes’ datterselskaper. Personell ansatt for rengjøring, catering, laboratorie- og sikkerhetstjenester har også streiket i mange uker. Disse arbeiderne får opptil € 900 mindre for det samme arbeidet som deres kolleger ansatt i morselskapet. Ifølge fagforbundet får mange ikke engang minstelønna på € 12,50 timen.
Vivantes, der styreleder for sykehusgruppas tilsynsråd er Matthias Kollatz (SPD), Berlins finanssenator, har nektet å gi noen begrunnelse. Verdi og arbeidsgiverne har blitt enige om å oppfordre Matthias Platzeck (SPD), tidligere ministerpresident for Bundesland Brandenburg, til å fungere som mekler. Denne utslitte sosialdemokraten var ikke et tilfeldig valg. Under Platzecks ledelse ble streiken ført av arbeidere ved Charité’s datterselskap CFM, som hadde rumlet videre i årevis, først bilagt ved begynnelsen av inneværende år.
Verdi- og Charité-ledelsen søkte å blidgjøre de rundt 2 500 ansatte med utsikter til lønnstilpasninger til TVÖD (den kollektive tariffavtalen for offentlig sektor) etter at de tidligere i årevis hadde blitt lønnet flere hundre euro lavere. Selv i dag er lønningene fortsatt godt under TVÖD. Verdi ekskluderte bevisst datterselskapet CFM fra den nåværende streiken ved Charité. Platzeck er nå ment å skulle håndheve en lignende svindel ved Vivantes.
Dette viser hvor tett Verdi, ledelsen og det politiske etablissementet jobber sammen mot arbeiderne. Denne uka møtte påtroppende Berlin-borgermester/byrådsleder Franziska Giffey (SPD) igjen de ansatte ved de delstatseide sykehusene, i Zionskirche. Arbeiderne kan bare forvente en ytterligere forverring av deres arbeidsbetingelser under den nye delstatsregjering som skal dannes i delstatsparlamentet, kalt Abgeordnetenhaus – Representantenes hus.
Giffey uttalte at «i de kommende sonderingssamtalene mellom alle partier vil sykehusfinansieringen bli et viktig tema.» Hovedfokuset vil bli på hvordan man kan komme til innsparinger ved de delstatseide sykehusene. De kommunale sykehusene har de siste årene mottatt så små finansieringsbeløp til investeringer at de har måttet finansiere disse nødvendighetene med egne fondsmidler som faktisk kunne vært omdirigert til pasientbehandlingen. SPD har ledet Berlin-regjeringen siden 2001 og er derfor ansvarlig for de nåværende tragiske forholdene, sammen med Die Linke (Venstrepartiet) og De Grønne.
Det blir stadig tydeligere at helsetjenestearbeiderne ved Charité og Vivantes må organisere seg i grunnplankomitéer uavhengige av Verdi, for å kunne lykkes i å føre kampen mot Senatet, som blir sammensatt av SPD/Die Linke/De Grønne. Streiken må utvides over hele landet og internasjonalt. Hele arbeiderklassen må gå til aksjon for å komme til helsetjenestearbeidernes forsvar.
Streikavstemmingen om en fristløs streik ved Brandenburger Asklepios-sykehusene i Brandenburg/Havel, Lübben og Teupitz ble avsluttet den 5. oktober. Arbeidere ved disse fasilitetene organiserte nylig en fire dagers varselstreik. Der slåss de for lønnshevinger, der noen av dem har lønninger mer enn € 10 000 per år lavere enn ved andre Asklepios-sykehus.