Fredag deltok igjen hundretusener rundt om i verden i protesten Global Climate Strike. Bare i Tyskland hadde Fridays for Future oppfordret til demonstrasjoner i mer enn 400 byer. Den største var planlagt å finne sted foran det føderale parlamentet, Forbundsdagen – Bundestag – i Berlin.
Spesielt unge mennesker har innsett at verden er på fullt på kurs mot katastrofe. Ødeleggende orkaner og dødelige flommer, i Kina, Tyskland, Tyrkia og USA; steikende varme og utbredte skogbranner rundt Middelhavet, i Sibir, Nord- og Sør-Amerika, har de siste månedene understreket den dramatiske situasjonen.
Og dette er bare begynnelsen. Vitenskapelige studier advarer for at stigende havnivåer og endrede klimamønstre vil gjøre jorda ubeboelig for hundrevis av millioner mennesker med mindre drastiske motforanstaltninger nå iverksettes. I tillegg inntar global oppvarming sitt eget dramatiske forløp, og vil bli nesten umulig å stoppe dersom tiningen av permafrosten skulle frigjøre store mengder miljøskadelig metangass.
Umiddelbar handling er derfor ubetinget nødvendig. Men hvordan skal det kunne oppnås?
Arrangørene av Global Climate Strike-demonstrasjonene ønsker å legge press på politikerne. De har bevisst tidsbestemt protesten, forberedt over flere uker, til fredagen før Tysklands føderale Bundestag-valg. «Vi er sikre: når Bundestag velges i år, vil den avgjøre framtiden for oss alle,» heter det i oppropet til streiken. «Det må ikke bli nok en valgperiode preget av korrupsjon, klimadrepere og sviktende politikere.»
Men er det noen som seriøst tror at partiene som styrer den føderale regjeringen, og de delstatlige myndighetene, vil opptre annerledes etter valget enn hva de har gjort hittil?
Tiltakene de lover i deres valgprogrammer oppnår ikke engang de helt utilstrekkelige klimamålene de selv har besluttet, slik Det tyske instituttet for økonomisk forskning – Deutsche Institut für Wirtschaftsforschung (DIW) – har beregnet dem. Samtidig vet alle at valgløfter og regjeringspolitikk er to helt forskjellige ting.
De Grønne, som er med i regjeringene i elleve tyske Bundesländer (delstater), har gjentatte ganger ofret miljøvern for selskapsinteresser. Winfried Kretschmann, De Grønnes første ministerpresident, regjeringsleder i et Bundesland, har blitt bilindustriens darling. På deres valgplakater lover De Grønne å forene miljø og økonomi, klimabeskyttelse og profittinteresser. Men det er umulig.
Klimasaken, i likhet med alle store sosiale saksanliggender – sosial ulikhet, koronaviruspandemien, høyreekstremisme, flyktningepolitikk og krig – er et klasseanliggende. Det krever en internasjonal, sosial respons. En slik respons er ikke forenlig med kapitalismen, som er basert på profittmaksimering og konkurranse mellom nasjon-stater.
Søndagens føderale Bundestag-valg – helt uavhengig av resultatet – vil ikke åpne en ny fase av klimabeskyttelse, men et nytt stadium i klassekampen.
Sosial ulikhet er større enn noen gang. I pandemiåret 2020 økte det globale antallet milliardærer til mer enn 3 000, og deres samlede formue utgjorde $ 10 billioner [NOK 86 billioner], 5,7 prosent mer enn året før. På den andre siden gikk 255 millioner heltidsjobber tapt, og arbeidere led $ 3,7 billioner i tapte inntekter [NOK 31,85 billioner].
Likevel er alle de store partiene fast bestemte på å klore tilbake de enorme beløpene de har stappet ned i halsen på de rike, på arbeidende menneskers bekostning. Ikke ett av dem foreslår å berøre den obskøne rikdommen akkumulert på toppen av samfunnet.
Globale våpenutlegg eksploderer. Bare USA brukte i fjor $ 778 milliarder [NOK 6,7 billioner] på militæret, en betydelig del av det på modernisering av atomstridshoder. Etter tretti år med bombing av Irak, Libya, Afghanistan og andre land, forbereder landet seg nå på en stormaktskonflikt med atommakten Kina.
Europa og Tyskland oppruster også frenetisk, med De Grønne i spissen for det. De støtter opprustingen av Bundeswehr [de tyske væpnede styrker], forlanger flere utenlandske krigsoppdrag og agiterer mot Russland og Kina. Men selv en «begrenset» atomkrig – i den grad en slik konflikt er mulig – ville bety hundrevis av Tsjernobyl-er og Fukushima-er på én dag, og ville ødelegge det globale miljøet ugjenkallelig – for ikke å snakke om de millioner av dødsfall den ville forårsake.
Sosial ulikhet og militarisme møter utbredt motstand. I Tyskland har lokførere, Berlin-sykehusenes sykepleiere, leveransekjørerne Gorillas, og mange andre streiket de siste dagene, mot utålelige arbeidsbetingelser. Siemens-arbeidere har protestert mot permitteringer. Klassekampen intensiveres også i USA, og i mange andre land rundt om i verden.
Deltakere i klimastreiken må se seg selv som del av denne globale klassebevegelsen. De må orientere seg mot den internasjonale arbeiderklassen, og ikke mot kapitalistregjeringene og partiene. Ødeleggelsen av planeten kan ikke stoppes ved å appellere til styringsklassen.
Arbeiderklassen, som utgjør det store flertallet av menneskeheten, er den mektigste sosiale maktfaktoren. Det er en internasjonal klasse og den står i uforsonlig opposisjon mot storselskapene, bankene og spekulantene som plyndrer verden og ødelegger miljøet. Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party) slåss for å organisere og forene arbeiderklassen internasjonalt, uavhengig av de borgerlige partiene og de korporatistiske fagforeningene.
Vi står på den posisjonen at ikke et eneste sosialt problem kan løses uten å ekspropriere bankene og storselskapene, og få satt dem under arbeiderklassens demokratiske kontroll. Ved å konfiskere deres profitter og eiendeler og omorganisere verdensøkonomien på grunnlag av en vitenskapelig og rasjonell plan, vil det skape betingelser for å kunne løse klimakrisen.
På den annen side, dersom kapitalistiske eiendomsrelasjoner forblir uberørt, da vil styringsklassene overalt ødelegge grunnlaget for menneskehetens eksistens, før de gir avkall på deres profitter. At de er villige og i stand til å gjøre det, har blitt demonstrert gjennom to verdenskriger det siste århundret og for tiden med koronaviruspandemien.
Selv om forskere tidlig advarte om at bare en konsekvent, internasjonalt koordinert nedstengning, kombinert med andre tiltak, kunne forhindre millioner av ofre for koronaviruset, satte den kapitalistiske styringseliten profitter foran det å redde menneskeliv. Som resultat har 230 millioner mennesker blitt smittet globalt, og nesten fem millioner har dødd, uten at en ende på pandemien er i sikte. Alle de store partiene i Tyskland – fra Venstrepartiet (Die Linke) til det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) – har støttet denne umenneskelige politikken. De viser akkurat den samme hensynsløsheten i klimapolitikken.
Vi oppfordrer alle deltakerne i klimastreiken: Ikke kast bort en stemme på søndag! Stem på et sosialistisk program, stem på Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), den tyske seksjonen av Den fjerde internasjonale.
Studer vårt valgprogram og les World Socialist Web Site, den daglige nettpublikasjonen til Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI), som utkommer på tjue språk.
Bli medlem av SGP og partiets ungdomsorganisasjon, Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet – International Youth and Students for Social Equality (IYSSE).