Følgende uttalelse ble distribuert av medlemmer og tilhenger av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) under en demonstrasjon 11. september i Berlin mot uoverkommelige husleier.

***

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) oppfordrer til ja-stemme i folkeavstemmingen den 26. september, om sosialisering av de store eiendomskonsernenes boligbesittelser i Berlin. Husleiegalskapen kan ikke stoppes uten å ekspropriere husleiehaiene. Men reell ekspropriering kan bare oppnås i kamp mot et Senat [Bundesland Berlin’s delstatsregjering] sammensatt av sosialdemokratene (SPD)/Venstrepartiet (Die Linke)/De Grønne, på grunnlag av et sosialistisk program som setter folks behov foran kapitalens interesser.

Leieprisene i Tyskland’s hovedstad har blitt doblet de ti siste årene, og prisen på ubebygde tomter har blitt åttedoblet. Spekulasjon i bolig har blitt en av de viktigste spakene for å omfordele sosial formue fra bunnen og oppover. Mens store eiendomsselskaper som Deutsche Wohnen og Vonovia og deres aksjonærer uten å løfte en finger høster fantastiske avkastninger blir befolkningen flådd.

Stigende husleier, overdrevne tilleggskostnader og luksusrenoveringer betyr at hardtarbeidende mennesker må bruke mer enn halvparten av deres inntekter på husleier, eller ikke lenger har råd til en leilighet i det hele tatt. Den grunnleggende retten til en bolig, forankret i FN’s internasjonale pakt om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, har blitt ofret for utleiehaienes profitthunger.

Et ja-resultat i folkeavstemmingen vil ikke endre dette. Senatet – en koalisjon av SPD, Venstrepartiet og De Grønne – har allerede vist Berlin-befolkningen langfingeren, og gjort det umiskjennelig klart at de ikke vil godta et ja-resultat.

I den «offisielle kommunikasjonen om folkeavstemmingen» setter koalisjonen opp «Senatets argumenter» mot «referendumsponsorens argumenter», dvs. fra Initiativet til å ekspropriere Deutsche Wohnen & Co. «Folkeavstemmingen har ikke en spesifikk lovproposisjon som tema,» bemerkes det. «I tilfelle en suksess [i referendumet] er det derfor ikke juridisk bindende for Senatet, og avgjørelsen om et vedtak av en sosialiseringslov vil være opp til Berliner Abgeordnetenhaus [Representantenes hus].»

Med andre ord, fordi avstemmingen ikke omhandler en spesifikk lovproposisjon, men er en oppfordring til Senatet om å utarbeide en lovproposisjon med klart definerte krav, erklærer Senatet at resultatet er «juridisk uforpliktende», og påberoper seg Representantenes hus’ suverenitet.

Det har vært kjent i tjue år at Representantenes hus og Senat-partiene er i liga med utleiehaiene. I løpet av denne tiden solgte SPD og Venstrepartiet (som da enda var kjent som PDS) nesten 200 000 offentlig eide leiligheter til private eiendomsselskaper for lommerusk. Den dag i dag har ingenting endret seg i dette partnerskapet mellom Senatet og utleiehaiene. Senatet oppfordrer faktisk sistnevnte til å drive opp leieprisene.

Mens teksten i folkeavstemmingen forlanger en – juridisk mulig – «kompensasjon godt under markedsverdi», og initiativtakerne anslår en sum på € 7,3 til € 13,7 milliarder for 200 000 leiligheter, har Senatet publisert en sum to til tre ganger så høy. Ifølge Senatets kalkyler skal eiendomsgruppene kunne håve inn fra € 28,2 til € 36 milliarder for 243 000 leiligheter.

I praksis sluser imidlertid Senatet langt større summer over i deres lommer. Finanssenator Matthias Kollatz (SPD) er i ferd med å komme til enighet med eiendomsselskapene Vonovia og Deutsche Wohnen om å selge nesten 15 000 leiligheter til kommunale boligsamvirker, før folkeavstemmingen blir stemt over – til en pris på € 2,4 milliarder. De to boliggigantene er for tiden i en fusjonsprosess og selger i den forbindelse noen leiligheter, men vil etter salget fortsatt kontrollere 10 prosent av alle utleieleiligheter i Berlin.

For å sette tallene i perspektiv: I 2004 solgte SPD/Venstrepartiet-Senatet 65 000 leiligheter av det kommunale boligselskapets besittelser til en gjennomsnittspris på € 6 150 til Deutsche Wohnen; initiativtakerne til folkeavstemmingen legger til grunn en gjennomsnittlig leilighetspris på € 37 000 til € 69 000 for deres kompensasjon; Senatet kalkulerer fra € 116 000 til € 148 000 per leilighet; og Kollartz kjøper leiligheter fra selskapene til en gjennomsnittspris på € 163 000!

Disse tallene lar en ane dimensjonen av den gullgruva som SPD, Venstrepartiet og De Grønne har åpnet for utleiehaiene. I tillegg til verdiøkningene, kommer også de høye leieinntektene. Deutsche Wohnen utdelte bare i 2019 over € 350 millioner i utbytte til deres aksjonærer; det er € 2 100 per leilighet, som rant direkte fra leietakernes lommer inn på til aksjonærenes kontoer.

SPD, Venstrepartiet og De Grønne står – til tross for krokodilletårene deres over de høye husleiene i valgkampen – med begge føttene i kapitalens leir. Dette gjelder ikke bare i boligspørsmålet, men også hva angår helsevesenet – der sykehusansatte fra Charité og Vivantes for tiden streiker mot de uutholdelige konsekvensene av mange års innsparings- og privatiseringstiltak – og også offentlige tjenester og lokaltransporten, der de har tilintetgjort titusenvis av arbeidsplasser og senket lønningene.

Selve folkeavstemningen er – selv om den skulle bli gjennomført i sin helhet, etter forlydende – fullstendig utilstrekkelig til å løse den brennende boligmangelen. Den krever bare sosialisering av beholdningene til private boligselskaper med mer enn 3 000 leiligheter. De skal overføres til en ideell institusjon forvaltet under offentlig lov, der leietakerne skal ha et demokratisk ord med i laget. Dette vil omfatte rundt 200 000 til 250 000 leiligheter, som er ment å skulle lette mangelen på rimelige boliger for lavtlønnede. Dette ville ikke få slutt på den akutte boligmangel i hovedstaden og spekulasjonene med boliger fra mellomstore selskaper og privatinvestorer.

Folkeavstemmingens beskjedne mål skyldes ikke bare at initiativtakerne strengt følger de foreskrevne juridiske rammene som beskytter kapitalistisk eiendom. De fleste av initiativtakerne kommer selv fra partirekkene, eller fra kretsen rundt Senat-partiene, og spesielt fra Venstrepartiet [Die Linke]. Hele deres strategi er innrettet på få Senatet til å endre kurs, selv om det – som all historisk og internasjonal erfaring viser – er umulig.

Venstrepartiet gjør alt hva det kan for å bli akseptert inn i den neste føderale regjeringen – under en høyreorientert sosialdemokratisk kansler Olaf Scholz, og i allianse med De Grønne, som har blitt frontryttere for tysk militarisme. Partiet gjør derfor alt hva det kan for å bevise sin «pålitelighet» overfor makthaverne, i innenriks- og utenrikspolitikken.

SGP forfølger en helt annen strategi enn folkeavstemmingens initiativtakere. Vi baser oss ikke på de etablerte partiene og fagforeningene, men på arbeiderklassens uavhengige bevegelse, som utvikler seg med stor dynamikk over hele verden.

Protester og streiker mot lave lønninger, uutholdelige arbeidsbetingelser og sosiale nedskjæringer vokser over hele verden. Og nesten overalt utvikler disse kampene seg i åpent opprør mot de gamle arbeiderpartiene og fagforeningene, som alle er i styringsklassens leir. Her i Berlin har de siste dagene Siemens-arbeidere kjempet mot permitteringer og lokførere mot lønnskutt. De ansatte ved de Bundesland-eide Charité- og Vivantes-klinikkene befinner seg i fristløse streiker.

Folkeavstemmingens oppslutning så langt er et uttrykk for denne eksplosive atmosfæren. I 2019 signerte 77 000 forslaget om dens iverksetting, bare på tre måneder – nesten fire ganger så mange som var påkrevd. Nå i år har 350 000 støttet folkeavstemmingen med deres underskrift, på bare fire måneder, selv om bare 175 000 hadde vært nødvendig.

Styringsklassen og dens partier reagerer på arbeiderklassens internasjonale offensiv ved å styrke fascistiske krefter, bevæpne statsapparatet og fostre militarisme. Denne reaksjonen kommer tydeligst til uttrykk i deres umenneskelige korona-politikk, som ofrer alt av menneskeliv for konsernenes profittinteresser, og avviser en vitenskapelig basert politikk for å utrydde viruset.

SGP’s mål er å gi arbeiderklassens opposisjon og kamper en sosialistisk orientering, forene dem internasjonalt, og – sammen med søsterpartiene i Den fjerde internasjonale – bygge et sosialistisk masseparti.

Den som vil ekspropriere utleiehaiene bør den 26. september stemme på SGP-lista ved valget til Berliner Abgeordnetenhaus – Representantenes hus i Berlin – og i Bundestag-valget. Vi går inn for eksproprieringen av alle boligkonsen, uten kompensasjon. I vårt valgprogram [tysk tekst] står det om dette temaet:

«Ingen sosiale problemer kan løses uten å ekspropriere bankene og konsernene og sette dem under arbeiderklassens demokratiske kontroll. Deres profitter og eiendeler må beslaglegges, og de billionene som i løpet av det siste året ble tildelt dem, må hentes tilbake. Verdensøkonomien må omorganiseres på grunnlag av en vitenskapelig og rasjonell plan.»