I dag markeres Labor Day i USA, under betingelser av et katastrofalt oppsving av pandemien og en voksende bevegelse av arbeidere som vil bryte seg løs fra de korporatistiske fagforeningene.
På Labor Day 2020 hadde det totale antallet Covid-19-dødsfall i USA akkurat passert 190 000. Ett år senere er dødstallet over 660 000, med totale infeksjonstilfeller over 40 millioner. På grunn av spredningen av Delta-varianten og den politiske orienteringen for tilbake-til-skolen, som Biden-administrasjonen har ført, har antallet sykehusinnleggelser av barn 17 år og yngre blitt femdoblet siden juni. Bare siden 22. juli har minst 76 barn dødd av sykdommen.
I hans offisielle Labor Day-melding sa Biden: «Etter mer enn et år hvor essensielle arbeidere har gjort ekstraordinære ofre, og bar vår nasjon på deres rygger, ser vi denne Labor Day tydeligere enn noensinne at vi må bygge en økonomi som responderer til arbeidende menneskers behov og ambisjoner.»
Arbeideres «ekstraordinære oppofringer» i form av massedød er resultat av den bevisste beslutningen, støttet av både Demokrater og Republikanere, om å underordne millioner av menneskers liv til selskaps- og finansoligarkiets forlangender.
Biden «ærer» nå amerikanske arbeidere ved å føre tilsyn med elimineringen av føderale arbeidsledighetsbidrag for millioner av arbeidsløse arbeidere, som starter fra i dag. Dette inkluderer det føderale tillegget på $ 300 i uka for 7,5 millioner arbeidsledige, og en tilsvarende ytelse som fortsatt utbetales av delstatsmyndigheter til ytterligere tre millioner arbeidere. Avkuttingen finner sted rett etter at Høyesterett opphevet moratoriet for utkastelser, som nå truer så mange som 11 millioner husstander, de kommende månedene.
Gjenåpningen av skolene og pisken av sult og hjemløshet er innrettet for å få drevet millioner av arbeidere tilbake til farlige arbeidsplasser, for å produsere profitten som trengs for å finansiere redningen av selskapene og bankene. Federal Reserve fortsetter å pumpe mer enn $ 120 milliarder i måneden inn i finansmarkedene, som har vært drivstoff for den meteoriske oppgangen på aksjemarkedet, og en 62 prosent økning av formuene til Amerika’s milliardærer siden begynnelsen av pandemien.
Uansett Biden’s retorikk om å bygge en økonomi for «alle», så jobber amerikanske arbeidere lengre arbeidsdager, produserer mer og tjener mindre, i reelle måltall, enn de gjorde i 1979. En rapport for Labor Day 2021, produsert av Economic Policy Institute, fant at netto produktiviteten i perioden fra 1979 til 2019 hadde vokst 59,7 prosent, mens en typisk arbeiderkompensasjon vokste med bare 15,8 prosent.
Denne historiske reverseringen av arbeiderklassens posisjon har bare blitt oppnådd med den avgjørende bistanden fra [sentralorganisasjonen] AFL-CIO og andre fagforforbund. Etter å ha undertrykt streikeaktivitet gjennom fire tiår falt antallet store streiker kalt av fagorganisasjonene i fjor til åtte, det tredje laveste nivået siden 1947.
Biden hevdet i hans Labor Day-uttalelse: «I løpet av årene har Arbeiderbevegelsen vunnet mange kamper: Etablering av 40-timers arbeidsuke, integrerende arbeidsplasser, elimineringen av barnearbeid, sikringen av helse- og sikkerhetsbeskyttelser for arbeidere, og utallige andre seire.»
Biden’s mytiske beskrivelse av fagorganisasjonene er fullstendig i strid med virkeligheten, og han vet det. Fagorganisasjonene droppet for lenge siden åtte-timers dagen, grunnleggende helse og sikkerhetstiltak og andre beskyttelser. De føderale fagforbundene United Auto Workers, United Steelworkers og andre fagorganisasjoner håndhever rutinemessig 10- og 12-timers arbeidsdager på fabrikkene. Hos bildelprodusenten Dana Inc. har obligatorisk overtid tvunget mange arbeidere til å jobbe 86 timer i uka. Den 60-år-gamle arbeideren Danny Walters døde i sommer etter et epileptisk anfall, der han kollapset ved samlebåndet under arbeid på konsernets Dry Ridge-fabrikk i Kentucky.
Samtidig som fagforeningene gjennom tiår har tvunget arbeidere til å akseptere ødeleggelsen av enhver vinning de hadde tilkjempet seg gjennom bitre kamper, har de det siste halvannet året spilt en kritisk rolle i å få tvunget titalls millioner til å arbeide midt under pandemien.
Biden-administrasjonen baserer seg for tiden på det føderale lærerfagforbundet American Federation of Teachers (AFT) for å få sendt millioner av lærere og skoleelever tilbake til Covid-infiserte skoler. AFT-president Randi Weingarten framhevet i hennes egen Labor Day-uttalelse AFT’s kampanje «Tilbake til skolen for alle», der hun skrev at den involverte «en slags mønstringskampanje som for å registrere seg for å få velge, men nå til støtte for tilstedeværende undervisning ... Det er å bry seg, det er å kjempe, og stille opp med handling.»
Weingarten, som tjener $ 500 000 i året for hennes tjenester for styringsklassen, utstrålte likegyldighet overfor både læreres og barns skjebner med gjenåpningen av skoler. Hun skrev at Delta-varianten «har kastet oss en skruball.» En skruball! [O. anm.: ‘a curveball’; sportsuttrykk fra baseball-terminologien, som alle amerikanere kjenner]. Weingarten kunne ikke engang få seg til å nevne antallet lærere og andre skolearbeidere som har dødd, og dør av pandemien, da det bare ville avsløre hennes egen rolle i å støtte de kriminelle politiske orienteringen til helheten av styringsklassen.
La oss oppgi noen tall for henne: Minst 1 600 yrkesaktive og pensjonerte K-12-lærere [12 første skoleår] og skoleansatte har dødd av Covid-19, derav minst 181 skoleansatte siden 1. juli 2021. Selv om det er vanskelig å oppnå eksakte tall, har mer enn 3 500 helsetjenestearbeidere dødd, 500 arbeidere i kjøttprosesseringsindustrien og i detaljhandel med matvarer, og hundrevis av transittarbeidere, derav 156 i bare New York City.
De 18 siste månedene kunne neppe besørget en mer knusende avsløring av rollen de spiller, de som hevder at de offisielle fagforeningene er «arbeideres organisasjoner». Promoteringen av [sentralorganisasjonen av industrifagforbund] AFL-CIO, som Demokratiske sosialister i Amerika (DSA) og andre organisasjoner fra pseudo-venstre bedriver, har som mål å få bygget opp under en politistyrke i arbeidslivet, for å få isolert og undertrykt klassekampen, der lederne og beslutningstakerne er rekruttert fra den øvre middelklassen.
Men arbeiderklassen, som slåss ikke bare for forbedrede lønninger og betingelser, men for å redde liv, kommer i direkte konflikt med disse korporatistiske syndikatene.
I løpet av den siste uka har tusenvis av Dana-arbeidere avvist et kontraktsforslag lagt fram for dem etter UAW’s og USW’s forhandlinger med selskapsledelsen. Arbeidere ved mange fabrikker har avvist avtalen med en margin på 9 til 1, der arbeiderne i Toledo, Ohio avviste den enstemmig med 435 mot 0 stemmer. UAW og USW, på deres side, har nektet å utlyse en streik og tvinger sågar Dana-arbeidere til å arbeide på Labor Day, for å bygge opp selskapets lagerbeholdning av bildeler.
Den overveldende avvisningen av de fagforeningsstøttede kontraktene ved Dana følger opp etter opprøret mot UAW fra Volvo Trucks-arbeiderne i Dublin, Virginia, som var seks uker ute i streik. Det følger også opp gruvearbeidernes avvisning tidligere i år, med 1 006 mot 45 stemmer, av United Mine Workers-kontrakten ved Warrior Met Coal i Alabama, og ikke minst sykepleierne i Worcester, Massachusetts, og deres stabeinte motstand, der de nå har vært ute i streik i seks måneder.
Det er en voksende bevegelse av arbeidere for å etablere genuine organisasjoner for arbeiderklassekamp, grunnplankomitéer uavhengige av fagforeningene.
Ved Dana har arbeidere i Michigan, Ohio, Kentucky, Missouri og andre delstater dannet deres grunnplankomité Dana Workers Rank-and-File Committee (DWRFC) for å koordinere kampen, og for å vinne støtte fra langt bredere deler av arbeiderklassen. På Volvo ble kampen opprettholdt og ledet av deres grunnplankomité, som ble etablert med hjelp fra World Socialist Web Site.
Dette er den formen som klassekampen må og vil utvikle seg gjennom. Disse betingelsene er heller ikke unike for USA. En voksende bevegelse av jernbanearbeidere, bilproduksjonsarbeidere i India og Storbritannia, busstransport-arbeidere i Irland, gruvearbeidere i Chile, og alle deler av arbeiderklassen internasjonalt, strever etter å komme seg løs fra de nasjonalistiske og pro-kapitalistiske fagforeningenes lenker.
Utfordringen arbeidere i USA og internasjonalt står overfor er å forene deres kamper til en felles offensiv mot styringsklassens politiske orienteringer for død, ulikhet og utbytting. I mai lanserte Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) initiativet som oppfordrer til etableringen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Arbeidere over hele verden må nå ta på seg byggingen og utvidelsen av IWA-RFC, som en presserende nødvendig oppgave!