I en knusende avsløring av de antivitenskapelige politiske orienteringene Washington og de europeiske maktene har forfulgt, som har ført til millioner av Covid-19-infeksjonstilfeller og dødsfall, inneslutter den massive implementering av vitenskapelig folkehelsepolitikk i Kina det siste utbruddet av Delta-variant der. Dette framhever potensialet for en global kampanje for utrydding av viruset for å få stoppet pandemien, såframt styringsklassens motstand internasjonalt mot en vitenskapelig politikk kan knuses.

I forrige måned dukket det opp et nytt utbrudd på Nanjing-lufthavn, etter at den enorme mobiliseringen av folkehelsetiltak fikk avsluttet epidemien i Kina i fjor. Delta-varianten av viruset, som ble brakt til landet fra Moskva ombord på flyvningen Air China CA910, infiserte vaksinerte vedlikeholdsarbeidere på flyplassen, og spredte seg raskt over Kina. Utbruddet ble oppdaget den 20. juli, og innen slutten av måneden hadde allerede 381 personer blitt syke, i over et dusin av landets provinser. Mens utbruddet på sitt høyeste smittet mer enn 140 personer daglig, faller dette tallet nå betydelig, der brede områder av Kina rapporterer ingen nye infeksjonstilfeller.

I går ble det totalt sett rapportert 29 Covid-19-tilfeller i hele Kina. Jiangsu-provinsen, hvor Nanjing er lokalisert, og som var utbruddets første episenter, rapporterte bare tre nye infeksjonstilfeller. Den nærliggende storbyen Shanghai registrerte to, og åtte i den sørlige grenseprovinsen Yunnan, det nest hardest rammede provinsen av utbruddet etter Jiangsu. Fra det sørlige industriknutepunktet Guangdong-provinsen ble det rapporterte ni. Hunan-provinsen, som først ble hardt rammet der turister fra Nanjing brakte med seg Delta-varianten dit, rapporterte ingen nye tilfeller.

Selv om situasjonen i Kina fortsatt er farlig vitner denne initielle suksessen om de vitenskapelige metodenes enorme kraftfullhet, selv mot den virulente Delta-varianten. Vaksinering og nedstengninger av berørte bydeler – i tillegg til massetesting av hele byer, deriblant Nanjing, Wuhan og Yangzhou, for å finne, isolere og raskt behandle syke – stopper et virus som eksploderer ute av kontroll andre steder rundt om i verden.

Dette kommer etter suksessen med nedstengningen som ble pålagt under pandemiens begynnelse i Wuhan og på tvers av Hubei-provinsen, fra 23. januar til 8. april i fjor. Den strenge nedstengningen, opphevet først etter at nye tilfeller av viruset sluttet å vise seg, avsluttet overføringen av koronaviruset inne i Kina, bortsett fra utbrudd importert fra utenfor landets grenser.

I imperialistlandene og det meste av resten av verden fulgte imidlertid regjeringer en diametralt motsatt strategi. De avviste strenge nedstengninger, eller da de ble tvunget til å implementere dem av spontanstreikene som oppsto i Italia og USA, hevet de dem før virusoverføringen var over og programmer for massetesting og sporing og avdekking av nye infeksjonstilfeller var på plass.

Den resulterende forskjellen i helseresultater er slående. Færre enn 5 000 Covid-19-dødsofre i Kina, mens mer enn 643 000 døde i USA, og anslagsvis 1 155 000 på tvers av Europa. Kontrasten er enda skarpere i perioden siden opphevingen av nedstengningene våren 2020.

Siden 1. mai 2020, etter Wuhan-nedstengningen, har to mennesker dødd av Covid-19 i Kina, over 500 000 døde i USA og over 950 000 i Europa. I India, med en befolkning omtrent på samme størrelse som Kinas, har et sted fra 2,9 til 5,8 millioner dødd, ifølge demografers estimater, der de fleste stort sett ikke er opptalt.

Det å bekjempe og få avsluttet pandemien fordrer imidlertid en internasjonal strategi. Nanjing-utbruddet understreker nok en gang umuligheten av å få avsluttet pandemien med en nasjonal politikk. Vitenskapelige politiske orienteringer må anvendes for å utrydde viruset i global skala – ellers vil det uunngåelig utvikles nye varianter av svært smittsom karakter, på grunn av virusets egenskaper for raske muteringer, som så sprer seg tilbake til områder der viruset har blitt utryddet.

Hovedhindringen er det imperialistiske finansaristokratiet i Nord-Amerika og Europa, som nekter for å pålegge en vitenskapelig politikk. I stedet mesket de seg på billioner av dollar, euro og pund i bank- og selskapsredninger, og forlangte at liv måtte ofres for at arbeidere kunne bli på jobb for å generere profitter. Samtidig som millioner døde unødvendig, utbrøt Storbritannias statsminister Boris Johnson så beryktet: «Ingen flere f***ing nedstengninger, la kroppene hope seg opp i tusenvis!»

Nå, med Delta-varianten satt til å framprovosere rekordtap av mennskeliv over hele verden, lanserer amerikanske og europeiske medier en kampanje for å diskreditere kinesisk folkehelsepolitikk. Det er mer eller mindre åpenbart at deres mål ikke bare er Kina, men motstanden i arbeiderklassen internasjonalt mot de politiske orienteringene som fører til unødvendig massedød.

CNN forlangte, i nyhetsnettverkets rapport «Kinas Delta-utbrudd viser tegn til oppbremsning», at Beijing måtte slutte å prøve å begrense smitten. Selv om rapporten innrømmet at en «null-overføringsmodell ... så langt har vist seg å være effektivt for å dempe utbredt overføring», sa den videre: «Denne tilnærmingen krever imidlertid straffende, undertrykkende tiltak som mange hevder ganske enkelt ikke er bærekraftige på lang sikt, særlig fordi nye varianter sprer seg, og andre land åpner opp igjen. Eksperter sier at festningsområdene til slutt må gå bort fra denne strategien – de kan ikke for alltid holde seg avstengt fra verden.»

Imperialistmediene prøver også å utnytte den politiske krisen forårsaket av pandemien i Kina selv, for å diskreditere en vitenskapelig politisk orientering for å redde liv. I Frankrike hevdet den konservative avisa Le Figaro at kinesiske forskere og leger selv avviser Beijings politikk, og ønsker å adoptere president Emmanuel Macron’s oppfordring om å «leve med viruset». Le Figaro refererte den siste kontroversen i Kina om uttalelser fra den ledende virologen dr. Zhang Wenhong.

Le Figaro påsto: «Zhang Wenhong, den kjente eksperten på smittsomme sykdommer fra Shanghai, uttrykte ved slutten av juli sin tvil om Kinas strategi for null-Covid, og ba om å ‘lære å leve med viruset.’» Avisa la til at denne kommentaren «setter spørsmål ved bærbarheten av Kinas pandemihåndtering» og «hadde framprovosert bitter debatt i landet».

Zhang er faktisk ikke en tilhenger av europeiske regjeringers politisk kriminelle tilnærming til pandemien, og forsøkene på å framstille ham som en er rein svindel og bedrag. I hans nyligste innlegg på internettplattformen Weibo støttet Zhang utvetydig Kinas folkehelsepolitikk: «Den internasjonale antiepidemi-situasjonen er fortsatt veldig alvorlig, og Kina står fortsatt overfor enorme epidemiutfordringer. Men vi må ha den faste overbevisning at vårt lands antipandemi-strategi for tiden er den beste strategien for oss. ‘Du vet om skoen passer ved å ta den på deg.’»

Le Figaro refererte til Zhang’s Weibo-innlegg fra den 29. juli, som ble kritisert i Kina. Etter det innlegget begynte hans arbeidsgiver, Fudan University i Shanghai, en etterforskning av potensielt plagiat i Zhangs doktorgradsavhandling. I et forvrengt ekko av imperialistpressens kampanje selv, kom det på kinesiske sosialmedier nasjonalistisk kritikk av Zhang, for hans støtte for vestlig kultur.

I det tidligere 29. juli-innlegget hadde Zhang skrevet: «Når det gjelder hvordan verden sameksisterer med viruset har hvert land sin egen respons. Kina har levert en vakker respons. Etter Nanjing-utbruddet vil vi helt klart lære mer. Kina må bygge en felles framtid med verden, komme til kommunikasjon med resten av verden, og returnere til et normalt liv, samtidig som landet beskytter innbyggerne mot frykt for viruset. Kina må ha en slik visdom.»

Zhangs uttalelse er tvetydig, fordi den unngår direkte å fordømme den politisk kriminelle pandemipolitikken som imperialistlandene og deres allierte har adoptert. Denne tvetydigheten er imidlertid ikke bare et spørsmål om Zhangs individuelle oppfatninger. Zhang, som er lege og ikke politiker, snakker under restriksjonene pålagt av hans medlemskap i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), et byråkratisk stalinistparti som i 1989 restaurerte kapitalismen i Kina, og nå har dyptgående finansielle og økonomiske forbindelser til verdensimperialismen.

Innflettet i kapitalistrelasjoner, og stadig mer redd for arbeiderklassen på hjemmebane, har KKP i vesentlig grad unngått åpent å fordømme imperialistlandenes folkehelsepolitikk. KKP har imidlertid ikke forhindret Zhang og andre kinesiske medisinere og helsetjenestearbeidere fra å implementere politiske retningslinjer som har reddet millioner av liv i Kina.

Fra dette er det to viktige konklusjoner å trekke. For det første, Zhang og andre kinesiske forskere som jobber med å få utryddet Covid-19 er verken tilhengere av imperialistmaktenes reaksjonære pandemipolitikk, eller «vestens» agenter mot Kina. Dessuten er det arbeid de og Kinas arbeidende befolkning har utført er en stor tjeneste for arbeidere internasjonalt: Det viser at vitenskap og kollektiv mobilisering kan stoppe pandemien.

Forøvrig fordrer en slutt på pandemien en bevisst, internasjonal mobilisering av arbeiderklassen, for sosialisme og mot både imperialisme og stalinisme, med det siktemål å ta makten ut av det kapitalistiske finansaristokratiets hender, og få pålagt en vitenskapelig politisk orientering for å redde liv.