Kampanjen som føres mot massevaksinering er gjennomgående høyreorientert, og den må opponeres mot av arbeidere over hele verden. Under den globale pandemiens betingelser, der det spres et dødelig virus, som ifølge offisielle tall har drept mer enn fire millioner (og i virkelighetens verden langt mer enn 10 millioner), er massevaksinering en elementær forutsetning for folkehelsen og for arbeiderklassens selvforsvar.
Selv presentasjonen at saksanliggendet gjelder «vaksinemandater» er tvers igjennom falsk, siden det behandler spørsmålet om vaksinering som om det er en slags krenkelse av den «personlige frihet». Ingen enkeltperson har faktisk noen «rett» til å smitte andre, eller utsette deres liv for fare.
I et massesamfunn betinger beskyttelsen av folkehelsen ei hel rekke forskrifter: Bruk av bilbelte og fartsgrenser, påbud mot fyllekjøring og røyking på offentlige steder, maksimalt belegg for bygninger, regler for handikapparkering, og ei hel rekke andre tiltak. I tillegg har vi arbeiderklassens oppnåelser vunnet gjennom bitre kamper (som overalt er under angrep), som eksempelvis åtte timers dagen og forbudet mot barnearbeid.
Det er alltid de mest høyreorienterte kreftene som motarbeider beskyttelsen av sosiale rettigheter ved å heve banneret for «individers rettigheter», der den mest beryktede er «retten til profitt».
Hva angår vaksineringer er dette nå et rutinekrav for utenlandsreiser, ofte for å beskytte de reisende mot sykdommer i landene de besøker, som de kan mangle naturlig immunitet mot, men også mot utbredte sykdommer som tuberkulose og malaria. Dette er beskyttelser mot død og alvorlig sykdom, og ikke brudd på noens «personlige frihet».
Det er likeledes helt vanlig at barn er pålagt å «ta deres stikk» før de begynner på skolen, blant annet mot MMR [‘measles, mumps, and rubella’], polio og andre sykdommer, til tross for de kriminelt uansvarlige bestrebelsene fra «antivaxxer»-grupper. Så snart en versjon av Covid-19-vaksinen er utviklet, som er effektiv og trygg for barn, hvilket forhåpentligvis bare er måneder unna, bør også den bli et obligatorisk krav for skoledeltagelse.
Det er ingenting i det aller minste progressivt med kampanjen mot «vaksinemandater». Den er basert på appeller til ignoranse, frykt og antivitenskapelige fordommer. De som kjemper mot vaksineringer ved å hevde de er en utålelig krenkelse av personlig frihet, bedriver anarkisme og liberterianisme, som ikke har noe til felles med arbeiderklassens interesser.
Det må ikke komme som noen overraskelse at fagorganisasjonene, som ikke har gjort noe for å beskytte arbeidere mot pandemien, har tilsluttet seg kampanjen. Amerikansk helsepersonells fagforbund Service Staff International Union (SSIU), som i fjor nektet å bekjempe bølga av infeksjoner og dødsfall på sykehjem, kalte i forrige uke til en demonstrasjon i New York City, mot obligatorisk vaksinering for helsepersonell. Der stilte Randi Weingarten, president for lærerfagforbundet American Federation of Teachers (AFT), som har forlangt gjenåpningen av alle skoler for tilstedeværende undervisning uten hensyntaken til pandemien, hvor hun ga uttrykk for motstand mot påkrevet vaksinering, på grunn av behovet «for at alle skal kunne føle seg trygge og velkomne på deres arbeidsplasser».
Gitt det faktum at konsekvensene av en smittet person som jobber på en overfylt arbeidsplass, skole eller sykehus kan være katastrofale, er forlangendet at de blir vaksinert helt legitimt og nødvendig.
Det er uunngåelig at enhver som har tilgang til en vaksine, men nekter å ta den, ikke kan tillates å få jobbe side om side med andre. I slike tilfeller bør den enkelte plasseres under permittering, som kan bringes til opphør så snart vedkommende er vaksinert. Dette må kombineres med en systematisk offentlig utdanningskampanje, ledet av medisinske eksperter og helsepersonell, for å forklare fordelene og de ubetydelige risikoene ved å la seg beskytte mot Covid-19.
Det å reise problemet som et anliggende av individuell uaktsomhet, er imidlertid fundamentalt feil. Det er ikke arbeidere som er ansvarlige for den katastrofale spredningen av Covid-19, men styringsklassen. En genuin endring av allmennhetens holdninger, som involverer millioner av mennesker, er bare mulig under betingelser der det er en industriell og politisk bevegelse fra arbeiderklassen, mot helheten av finansoligarkiets politiske orienteringer som respons på pandemien.
Kampanjen mot «vaksinemandater» er den siste fasen av styringsklassens opposisjon mot alle nødvendige tiltak for å få stoppet pandemiens spredning. Det er i sannhetens navn tragisk at mange av dem som har blitt innfanget av denne kampanjen, ved å unnlate å la seg vaksinere utsetter deres egne liv og livene til deres familiemedlemmer og kolleger, for alvorlig risiko.
Ikke bare har det manglet enhver massekampanje for utdanning og opplysning for promoteringen av vaksinering, men det har sågar fra styringsklassens side vært ført en systematisk feilopplysingskampanje gjennom hele pandemien, kombinert med den langsiktige promoteringen av reaksjonære antivitenskapelige oppfatninger.
Helheten av styringsklassens respons på pandemien er tvers igjennom full av bedrag og kriminalitet. Fra den initielle bagatelliseringen av faren, til bestrebelsene for å tvinge arbeidere tilbake til arbeid selv da pandemien fortsatt spredte seg, til den løgnaktige påstanden at det er Kina som er ansvarlig for massedød og ikke kapitalistoligarkiet som har nektet å treffe de nødvendige tiltak for å få stoppet den.
Biden-administrasjonens politiske orienteringer, som bygger på Trump-administrasjonens, synes nesten bevisst kalkulert å skulle tilføre offentlighetens skepsis næring. Trump og hans fascistiske supportere fordømte alle folkehelsetiltak helt fra begynnelsen av, der de angrep nedstengninger og svor å skulle «befri Michigan» og andre delstater, som enda opprettholdt begrensede restriksjoner. Republikaner-styrte delstater opplever nå den giftige kombinasjonen av lave prosentandeler av vaksinerte og akselererende infeksjonsrater, der Delta-varianten spres ubehindret. Alabama-guvernøren Kay Ivey beskylder de ikke-vaksinerte for de høye koronavirus-konsekvensene, mens det var hennes eget parti som førte an i kampanjen mot å ta pandemiens trussel på alvor.
Biden-administrasjonen har satt gjenåpningen av skolene med fysisk og tilstedeværende utdanning som sin topprioritet, uavhengig av innvirkning på lærere og skoleelever, for at foreldre kan sendes tilbake til arbeid i fabrikker og på kontorer. Den føderale amerikanske folkehelseetaten CDC, Sentrene for sykdomskontroll og forebygging, opphevet forskriftene med påbud om anvendelse av munnbind, som en oppfølging av Biden-administrasjonens påstander at pandemien effektivt sett var over. CDC har blitt tvunget til en delvis retrett, og går nå inn for bruk av munnbind også for vaksinerte under begrensede omstendigheter, bare fordi den eksplosive veksten av Delta-varianten gjorde noen endringer uunngåelige.
Massevaksinering er bare én komponent av det som må bli en global innsats for å få utryddet viruset, gjennom bruk av munnbind, sosial distansering, massetesting og nedstengning av ikke-essensiell produksjon inntil hele verdens befolkning har blitt gjort trygge. En slik innsats, som må betales av de billioner som er akkumulert av de superrike, krever arbeiderklassens politiske intervensjon mot den kapitalistiske styringselitens politiske orienteringslinjer, som til enhver tid prioriterer profitt framfor menneskeliv, og rivaliserende nasjon-staters interesser over menneskehetens kollektive behov.
På en global skala har det store flertallet av menneskeheten foreløpig ingen tilgang til vaksiner i det hele tatt, ettersom de vaksineproduserende landene i den industrialiserte verden har hamstret nesten hele forsyningen. Knapt én prosent av befolkningen i Afrika har blitt fullvaksinert. Ratene for Sør- og Sørøst-Asia er ikke mye bedre. Og den enorme sosiale polariseringen i alle kapitalistland betyr at om enn de velstående og den øvre middelklassen kanskje har lett tilgang til å la seg vaksinere, har de fattige praktisk talt ingen.
Dette gjelder også i de velstående landene. Et stort hinder for vaksinering i USA er fattigdommen, både for de som bor i urbane slumområder og de som er isolerte på landsbygda. En nylig studie fant, ifølge data fra folketellinginstitusjonen Census Bureau, at mer enn halvparten av ikke-vaksinerte amerikanere lever i husholdninger med årsinntekt under $ 50 000 [knapt NOK 444 000]. Studiens forfattere bemerket, for å forklare den manglende vaksineringsraten, at til tross for god tilførsel av vaksiner, kunne «sjongleringen av arbeidstidsplaner og barnepass være faktorer av større betydning enn politiske føringer».
Arbeiderklassens politiske orientering må kombinere politisk kompromissløshet og tålmodig forklaring. Utviklingen av en klassebevisst arbeiderbevegelse, gjennom organiseringen av grunnplan-sikkerhetskomitéer på alle arbeidsplasser, ville gjøre det mulig for arbeidere, spesielt de som er ansatt i helsevesenet, til å bli talsrepresentanter i en politisk kampanje som fordrer vaksinering og beskyttelse av deres klasse mot pandemiens dødelige fare.
Kampen mot pandemien er ikke ganske enkelt et medisinsk saksanliggende. Den krever arbeiderklassens politiske kamp mot kapitalistsystemet. Responsen på pandemien, av hensyn til folkehelsen, fordrer en global plan og en global koordinering, som bare er mulig gjennom å bygge et internasjonalt revolusjonært lederskap, og at arbeiderklassen griper makten.