Flomkatastrofen som har rammet Vest-Tyskland, Belgia og en del av Nederland antar stadig mer dramatiske proporsjoner. Ved middagstid fredag hadde dødstallene i de to tyske Bundesländer (delstatene) Rheinland-Pfalz og Nordrhein-Westfalen steget til 106, og flere blir tillagt hver time. Tusenvis av mennesker er fortsatt ansett som savnet.

Det foreløpige antallet dødsfall i Belgia har steget til 23, med ytterligere 20 som er savnet, ifølge en beretning regjeringen offentliggjort ved middagstider fredag.

I den sørlige nederlandske byen Maastricht har også ca. 10 000 mennesker blitt evakuert, av frykt for at elva Meuse skal gå over sine bredder der så mye at de tilgrensende boligområdene vil bli oversvømmet. På grunn av strømbrudd forbundet med flommen er mange mobiltelefoner satt ut av drift, da det ikke er muligheter for å få ladet batteriene. Hele lokalsamfunn er avskåret fra omverdenen fordi veier, broer og jernbanespor er uframkommelige. Flomvannet har vasket underlag vekk under dem, har oversvømt og ødelagt dem.

Lokalsamfunn langs elva Ahr, ei vestlig bi-elv til Rhinen, sør for Bonn, beliggende delvis i Rheinland-Pfalz og delvis i Nordrhein-Westfalen, er helt ødelagte. Landsbyen Schuld i lokaldistriktet Ahrweiler, som ligger der Ahr gjør flere buktninger, er i vesentlig grad helt ødelagt. På mange andre steder langs Ahr er hus oversvømmet, delvis eller fullstendig ødelagt, eller de er i fare for å kollapse. Folk har verken rent drikkevann eller strøm.

Et særlig tragisk tilfelle utspilte seg i Sinzig, der Ahr renner ut i Rhinen. På grunn av flomvannet døde det her 12 personer i et hjem for funksjonshemmede. De bodde i et hus forvaltet av distriktsforeningen Ahrweiler. På grunn av den raske stigningen av vannstanden i elva Ahr, i løpet av natt fra onsdag til torsdag, ble bolighusets første etasje fullstendig oversvømmet. De sterkt funksjonshemmede beboerne ble ikke evakuert i tide, og kunne ikke selv redde seg ut.

I Rheinland-Pfalz steg antallet bekreftet omkomne til 63 per fredag ettermiddag, der minst 362 personer er rapportert skadd bare i lokaldistriktet Ahrweiler. Man må bare frykter at disse tallene vil fortsette å stige. Ikke bare mangler de rammede i Ahrweiler strøm og drikkevann, men en gassrørledning er også ødelagt. Gassleverandøren har sagt at dette kan det ta måneder å få reparert.

I det tilgrensende Bundesland Nordrhein-Westfalen er det rapportert 43 offisielle dødsfall. Også her frykter man at tallet vil stige kraftig.

Situasjonen er spesielt kritisk i Erftstadt-Blessem, nær Köln. Her har minst tre boligbygninger og en del av byens historiske festningsslott kollapset. Redningsarbeidere prøver å få trukket folk ut av de utsatte husene, men har så langt hatt problemer med å nå fram dem. «Vi antar flere omkommede, men vi vet ikke,» sa innenriksminister i Nordrhein-Westfalen, Herbert Reul (CDU).

Elva Erft, også vanligvis bare ei lita bi-elv, steg enormt på grunn av regnet og ble til en sydende strøm. Dammen ved en av innsjøene brast og slapp løs ei flodbølge. Store landområder har også blitt oversvømmet, og grøden på bøndenes åkre er ødelagt. Frivillige bistår med ivaretakelse i beredskapshjem, av de som har klart å unnslippe deres utsatte hjem, selv om dette nødvendigvis øker risikoen for Covid-19-infeksjoner.

Et annet krisepunkt er lokaldistriktet Euskirchen. Der er det fortsatt fare for demningen og det nærliggende Steinbach-reservoaret. Skulle den revne vil de nedstrømsliggende landsbyene raskt bli oversvømmet. Noen av beboerne her ble evakuert allerede torsdag. Situasjonen er også kritisk ved andre demninger.

Også distriktene Aachen og Düren ble rammet av tunge stormer og kraftig regn. I Bundesland Nordrhein-Westfalen er 23 kommuner nå rammet av kraftig flom. Köln, Trier, Solingen, Hagen, Leverkusen, Aachen er også berørte områder, selv om omfanget av skadene fortsatt ikke er kjent.

I mange regioner har folk beskrevet nivåene av skader som de verste siden den andre verdenskrig. I Schuld, med en befolkning på 700, beskrev ordføreren innvirkningene som «etter et bombeangrep».

Flommene kom etter flere uker med intenst og vedvarende nedbør. I de smale dalene i Eifel, regionen rundt Köln, Bergisches Land og Sauerland, ble innen timer små bekker til sydende strømmer.

Årsakene er å finne både i klimaendringer og i en mangel på sikkerhetsinfrastruktur. Forskere har lenge advart om innvirkningene av klimaendringer, som nå forårsaker enestående varmebølger og tørke i Canada og det vestlige USA. Perioder med kraftig nedbør i Europa har imidlertid blitt tilskrevet den varmere atmosfæren, som kan absorbere betydelig mer fuktighet enn før. Endringer i jetstrømmen, også forårsaket av klimaendringer, er en annen medvirkende faktor.

Det belgiske kongelige meteorologiske institutt har rapportert om rekordnivå for nedbør i løpet av 48 timer, i Liège, nær den tyske grensa, der det ble registrert mer enn 271 mm ved Jalhay og 217 mm ved Spa. David Denehauw, leder for meteorologiske prognoser, sa på Twitter at disse nivåene er å forvente «statistisk én gang på 200 år. Normalt måler vi 100mm i hele juli måned, i disse områdene.»

Flomkatastrofer har økt jevnt over flere år, og forskere, geografer og byplanleggere er godt klar over dette problemet. Det ville være fullt mulig å forhindre at slike naturlige hendelser blir til dødelige katastrofer, ved å treffe de nødvendige forebyggende tiltak.

Dette er det eksempler på. I byen Grimma, ved elva Mulde i Bundesland Sachsen, ble det eksempelvis for tre år siden installert et flomsikringssystem, etter de store flomkatastrofene der i 2002 og 2013. Dette sikringssystemet består av mange flomporter, og en flere kilometer lang beskyttelsesmur som når 12 meters dypt ned i bakken. Et komplekst kanalsystem under byen kan absorbere og tømme ut store mengder vann. Bysentrum kan innen to timer være tett forseglet.

Men slike installasjoner er ekstremt sjeldne. Etter de forrige hundreårsflommene har regjeringspolitikere konsentrert seg – om i det hele tatt – om de store elvene. Men selv i de mindre dalene har mange ordførere i årevis vært vel inneforstått med farene, og de er beredt på å ta i tu med forebyggende tiltak. Kommunene har imidlertid rett og slett ikke penger til å kunne gjøre det.

I Tyskland og over hele Europa har regjeringene under koronaviruspandemien brukt billioner av euro på redningen av selskaper, banker og aksjonærer. Massive krigsforberedelser, utenlandske troppeutplasseringer og moderne våpensystemer finansieres. Det tyske Bundeswehr blir oppgradert, og regjeringen gjør investeringer i cyberspace og for krigføring i det ytre rom. Det er imidlertid ingen penger for befolkningens grunnleggende sikkerhet.

Årsakene til denne siste flomkatastrofen er å finne i kapitalistsystemet. Kapitalistklassen har i mer enn 30 år vært ute av stand, og har forøvrig også vært uvillig, til å iverksette tiltak for å forhindre klimaendringer, eller betydelig å forbedre kritisk infrastruktur, fordi det ville ha påvirket kapitalistelitens profitter og geostrategiske interesser.

Denne klassen har vist sin likegyldighet overfor menneskeliv gjennom hele koronaviruspandemien, der den bevisst tillot viruset å spre seg, for å forhindre enhver innvirkning av tiltak for sosial distansering på selskapsprofittene. Med den samme likegyldigheten har kapitalistklassen avvist nødvendige utgifter til sosial infrastruktur for å beskytte befolkningen mot sosiale katastrofer. Den ser på slike utgifter som utålelige innveier på sin egen formue.

Arbeiderklassens svar på denne politiske orienteringen for sosialt mord må være den bevisste kampen for sosialisme. Billioner av dollar må investeres i sosiale infrastrukturprosjekter for å beskytte befolkningen, på en internasjonal målestokk, og for en overgang til bærekratig fornybar energi. En slik politikk krever at arbeiderklassen tar den politiske makten og organiserer det sosiale livet på grunnlag av sosiale behov, ikke privat profitt.