Denne uttalelsen ble utgitt av Volvo-arbeidernes grunnplankomité – Volvo Workers Rank-and-File Committee – etter at deres fagforbund United Auto Workers på søndag kunngjorde at Volvo planla ensidig å pålegge en kontrakt ved New River Valley-fabrikkanlegget i Virginia som arbeiderne stemte ned på fredag. Bilarbeiderfagforbundet UAW, så langt fra å motsette seg dette selskapets streikebryteri, legger til rette for det. UAW tvinger arbeiderne til å stemme på nytt kommende onsdagen over den samme kontrakten de allerede har avvist, og har fortalt arbeiderne at selskapet vil pålegge avtalen uansett hvilken vei avstemmingsresultatet går.
Volvo- og Mack-arbeidere kan kontakte Volvo Workers Rank-and-File Committee på volvowrfc@gmail.com eller via tekstmelding til (540) 307-0509. Last ned en print-formatert versjon av uttalelsen her.
Stem NEI til selskapets trusler på onsdag!
Be Volvo ta denne kontrakten and shove it!
11. juni 2021
I dag kunngjorde Volvo og UAW at kontrakten som vi så nylig som fredag kveld stemte ned – den tredje avtalen mellom dem, som vi har avvist – vil bli ensidig pålagt av selskapet fra neste mandag. Avtalen deres vil øke helsetjenestekostnadene betraktelig, sette et spørsmålstegn over de pensjonertes helsetjenester, opprettholde lønnsnivåene for topplønn langt under inflasjonen, og nagle nyansatte til et seks-år-langt lønns-«progresjons»-system, blant andre innrømmelser.
UAW, som støttet den siste kontrakten, og de to vi avviste før den, har kalt for en avstemming over akkurat den samme avtalen kommende onsdag. De har uttalt at dersom den blir stemt ned vil det ikke bli noen ratifiseringsbonus, men kontrakten vil likevel tre i kraft.
Selskapet erklærer krig mot oss. I stedet for å kontre denne nakne selskapsutpressingen og streikebrytingen, samspiller UAW med det. Selskapet og UAW bruker skremselstaktikker, løgner og feilframstillinger i et forsøk på å skremme, forvirre og splitte oss. Dette må avvises.
For det første, fagforeningen ikke underlagt noen juridisk forpliktelse til å kalle for en ny avstemming om den samme avtalen, etter at selskapet sa at det var det «siste, beste og endelige tilbudet» og erklærte en fastlåst situasjon. UAW gikk til dette skrittet bevisst og med vilje, der fagforeningen avviser vår forrige avstemming, i et forsøk på å få gjennom selskapets forlangender. Det er faktisk ingen fastlåst situasjon mellom Volvo og UAW, gitt at UAW har godkjent hver av selskapets konsesjonskontrakter. Den virkelige fastlåste situasjonen er mellom selskapet og fagforeningen på den ene siden, og arbeiderne ved NRV på den andre.
For det andre, Missy Edwards, styreleder for valgkomitéen, har uttalt at dersom vi stemmer ned kontrakten igjen på onsdag, da «vil vi fortsatt gå tilbake til arbeidet under TA3», hvorpå fagforeningen vil melde inn anklager om urettferdig arbeid, og «vi vil måtte se hva som kommer ut av det». UAW prøver å få det til å se ut som det skal være et juridisk forlangende for oss å måtte avslutte streiken og overgi oss selv om vi avviser kontrakten, det er: kron de vinner, mynt vi taper. Dette er ene og alene løgn, og et forsøk på å dekke over deres ønske og intensjon om å få knust streiken vår.
For det tredje, Volvo går til dette ekstreme skrittet, ikke ut fra en styrkeposisjon, men av svakhet. NRVs daglige leder Franky Marchand fastslo at det var nødvendig å få avsluttet streiken umiddelbart, fordi «det fortsatte produksjonstapet representerer for stor risiko for framtiden for vår virksomhet og vårt fabrikkanlegg.» Vår streik og gjentatte kontraktavvisninger har satt dem i ei knipe, der deres produksjon er truet i en slik grad at de går til dette desperate skrittet. Nå, med Volvo som står med ryggen mot veggen, er ikke tiden for å trekke seg tilbake.
Volvo ville ikke tatt dette skrittet med mindre dette var den kontrakten de ønsker. Det er også grunnen til at UAW har nektet å bekjentgjøre helheten av kontraktsvilkårene for hele medlemskapet, og har nektet å gi oss detaljert informasjon om hva fagforeningen har «forhandlet» med selskapet om hele tiden.
UAW hadde ingen grunn eller noen som helst rett til å fremme denne kontrakten for en ny avstemming, men nå som de har gjort det, er det vår plikt å avvise den overveldende, og sende den ned til et kolossalt nederlag.
Selskapet sier at vår stemme og flertallets vilje ikke spiller noen rolle. De ser ut til å tro at vi lever i et fascistdiktatur og ikke har noen demokratiske rettigheter, med mindre vi stemmer slik de vil at vi skal.
Dersom de klarer å komme seg unna med å gjøre dette her i Virginia – dersom de er i stand til å gjøre et eksempel av oss – da vil Volvo og de andre selskapene gjøre det i Allentown, Hagerstown, Detroit, Gent, eller hvor som helst ellers. Selskapseierne ville ta det som et tegn på at det er åpen jaktsesong på arbeiderklassens rettigheter.
Det er åpenbart at forsøket på å tråkke på våre rettigheter allerede framprovoserer raseri. For å sitere bare noen få av våre brødres og søstres mest populære kommentarer på Facebook-siden til Local 2069: «Stem nei, ikke faen heller, denne gangen! Ikke la dere bestikkes til å akseptere denne BS-kontrakten som vi stemte ned.»
«Hvordan stemmer du om igjen på noe du allerede har stemt over og avvist. Dette er en TOTAL SVINDEL!!»
«Hvis dere alle gir etter nå, da var det alt for ingenting ... Husk at DET ER DERE SOM LAGER PENGENE DERES.»
Fra begynnelsen av har UAW gjort alt hva de kan for å isolere oss, for å holde våre brødre og søstre ved Mack, Volvo og andre steder i mørket. Men informasjonsblackouten bryter sammen. Volvo og UAW er vel inneforstått med at streiken nå vinner voksende støtte fra bilarbeidere over hele USA og internasjonalt, inkludert blant Volvo Cars-arbeidere i Gent i Belgia, som gikk til spontane streikeaksjoner i forrige uke mot et forsøk på å forlenge deres arbeidsuke, bare få dager etter at de fikk vite om streiken vår.
Fagforeningen, som jobber på vegne av selskapet, prøver å overbevise oss om at det eneste alternativet er betingelsesløs overgivelse. Dette er nok ei løgn. Vi er ikke skremt av selskapets og fagforeningens trusler, og mener at denne streiken kan og må vinnes. Men for å få til det er følgende nødvendig:
1. Kontrakten må bli overveldende nedstemt på onsdag. Vi appellerer spesielt til våre brødre og søstre som stemte ja på fredag, om å avvise dette angrepet på rettighetene til alle Volvo-arbeidere. Denne streiken har ikke vært lett for noen. Men alt som det er verdt å slåss for, det er aldri lett. Den definitive avvisningen av denne kontrakten kan rydde veien for en seier som imøtekommer behovene til alle arbeidere ved NRV.
2. Ethvert forsøk på å gjenåpne New River Valley-anlegget med streikebryterarbeid, må møtes med mobiliseringen av arbeidere ved Mack og andre Volvo-fabrikker – både i USA og i andre land – for umiddelbart å få stengt ned selskapets operasjoner. Vi må vise selskapet at vi har denne makten, og at vi er villige til å anvende den.
3. Det må gjøres forberedelser for solidaritetsaksjoner fra arbeidere i Detroit og andre byer, og fra bredere deler av arbeiderklassen, dersom selskapet fortsetter med deres trusler om ensidig å pålegge kontrakten og operere med streikebryterarbeid. Det er ikke bare våre interesser som står på spill; interessene til Mack-arbeidere, bilarbeidere og andre er på linja.
4. UAW må holde rådhusmøter for å gi en omfattende og helhetlig rapport om historikken fra deres diskusjoner med Volvo. På det møtet må det tas nomineringer slik at forhandlingskomitéen utvides til å omfatte representasjon fra alle interessentene i arbeidsstyrken ved NRV: de ansatt før 2011, de ansatt fra 2011 til 2015, nyansatte, pensjonister og fastlønnede arbeidere i administrasjonen. Til tross for selskapets ultimatum, kampen over denne kontrakten er langt fra over.
Dersom Volvo har milliarder for deres aksjonærer da har de pengene til å betale for alt av våre helsetjenester – for de aktive OG for pensjonistene – og til umiddelbart å bringe alle opp til full lønn, til å avslutte nivå-systemet for lønninger og rettigheter en gang for alle (IKKE erstatte det med ei tredemølle av en seks-år-lang lønnsprogresjon), til betydelige lønnsøkninger, og til gjen-innføringen av levekostnad-hevingene.
Det å akseptere denne kontrakten etter at vi allerede har stemt den ned, det ville være å akseptere selskapsdiktatur. Det å avvise den vil sende et umiskjennelig signal til Volvo om at vi ikke er redde, og at vi er beredt til å slåss for våre krav.