Bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers kunngjorde torsdag kveld en tredje tentativ avtale med Volvo, i et forsøk på å få lagt ned den fire-uker-lange streiken ført av nesten 3 000 arbeidere ved New River Valley-fabrikkanlegget i Dublin, Virginia.
Kunngjøringen av avtalen på UAW-nettstedet var fagforbundets første offentlige erkjennelsen av at streiken finner sted siden arbeiderne la ned arbeidet i begynnelsen av juni. I flere uker håndhevet UAW en total nyhetsblackout av streiken, og forsøkte å forhindre at andre arbeidere engang fikk vite at den fant sted.
Banneroverskriften for torsdagens kunngjøring lyder: «Streikende Volvo-arbeidere i Dublin, Virginia når tentativ avtale med store gevinster». Faktisk sett har ikke Volvo-arbeidere oppnådd noen avtale med Volvo. UAW har oppnådd avtalen med selskapet, på grunnlag av forhandlinger de har gjennomført helt bak Volvo-arbeiderenes rygg.
Hva angår uttalelsen forøvrig er den full av motsigelser. Den siterer den nylig innsatte UAW-presidenten Ray Curry, som også er direktør for UAW Heavy Truck Department: «UAW-medlemmer og deres familier følte sterkt for behovet for finansielle stabilitetsgevinster i denne kontrakten, og var villige til å streike ikke én gang, men to ganger, for å oppnå disse gevinstene. ... Denne kontrakten gjenspeiler betydelige gevinster fra de to tidligere tentative avtalene.»
UAW hevdet imidlertid at de tidligere avtalene som arbeiderne avviste med 90 prosent, var de beste arbeiderne kunne få. Forbundet forsøkte, uten hell, å få pådyttet arbeiderne begge, og truet sågar medlemmene til å akseptere dem. Nå erklærer UAW at arbeiderne har vunnet «betydelige gevinster» på grunn av en streik fagforbundet ikke ønsket og sågar førte kampanje mot. Om så det er sant, da ville vinningene i så fall ikke være på grunn av UAWs handlinger, men fordi arbeiderne organisert seg i grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee, i opposisjon til både UAW-byråkratene og Volvo-ledelsen.
Hva angår karakteren av disse «gevinstene» har UAW bare gitt ut nøye utvalgte «høydepunkter». Selv på grunnlag av disse høydepunktene er det imidlertid klart at avtalen ikke oppfyller arbeidernes grunnleggende krav om umiddelbar eliminering av flernivå-systemet [‘multiple tiers’] for avlønning og helserettigheter, en lønnsøkning på 25 prosent over hele linja, gjeninnføringen av årlige levekostnadsøkninger for å holde tritt med den høye og stigende inflasjonen, og fullt dekket tilgang til helsetjenester for aktive arbeidere og for pensjonister.
Volvos påstander om at de eliminerer the tiers – nivåene – bør tas med ei stor klype salt. I nylige kontrakter brukte UAW og Big Three-bilprodusentene den samme retorikken om å kvitte seg med nivåer for å få presset gjennom kontrakter. I virkeligheten blir nyansatte arbeidere strukket ut over den [seks-år-] lange kontrakten for å nå opp til topplønna, der realverdien har blitt uthulet etter år med lønnsfrysinger, eller hevinger som har vært under inflasjonsnivået.
Bilprodusentene har den samme forskansede interesse som de har hatt under «tiers»-systemet, det å få presset ut topplønnede arbeidere, ved å eskalere produksjonshastigheten og andre metoder. Dette ser ut til å være modellen for den nye Volvo-kontrakten, som stokker lønnsøkningene for nytilsatte trinnvis over seks år.
I de fleste henseender er kontrakten ikke bedre, eller kanskje enda verre, enn tidligere tilbud. Den reduserer engangs-kontantbeløpet – signeringsbonusen – fra $ 3 500 til $ 2 000 for ansatte som ikke er på prøvetid. Engangssummen synker til $ 1 000 for nytilsatte. Engangsbeløpet, som ikke kommer til arbeiderne før i september, er mindre enn det arbeidere har tapt mens de var ute i streik – en tid der UAW har delt ut lusne streikelønnssjekker på $ 275 fra fagforbundets streikefond på $ 800 millioner. Lovbestemte fratrekk vil trekke ned engangsbeløpet ytterligere.
Kontraktshøydepunkter utvalgt av UAW, og delt av arbeidere med World Socialist Web Site avslører de hånlige lønnsøkningene som er i vente. Topplønna vil bare øke totalt 12 prosent i løpet av kontraktens seks-år-lange levetid, eller i gjennomsnitt 2 prosent i året, godt under inflasjonen.
Selskapet og UAW har i årevis strupet topplønna, og en monteringsarbeider på topplønna $ 23,27 i timen i 2008, som er $ 29,09 i dagens inflasjonsjusterte dollar – og dermed m.a.o. $ 1,50 mer enn hva den nåværende foreslåtte avtalen fastlegger for årene 2021 og 2022.
I 2008 til 2011-avtalen tok det bare tre år for arbeidere å nå topplønn – til-og-med den gang langt lenger enn det som var normen i bilindustrien, med bare noen få måneder, men likevel mye raskere enn den nå framlagte avtalen og dens lønnsutvikling over seks år. Begynnerlønna for en montør vil bli holdt på bare $ 19,23, over hele kontraktens levetid.
Selv om man lar inflasjonsbetraktningene ligge er dette lønninger man knapt kan ivareta en familie på. Ifølge data fra MIT trenger en enslig forsørger med ett barn i Pulaski County, der NRV er lokalisert, for tiden kompensering med $ 27,45 i timen, for å realisere «ei lønn å leve av».
Hva angår helsetjenester vil kostnadene fortsatt stige betydelig for arbeiderne. Avtalen vil, nå for aller første gang, implementere premium payments for «kjernegruppearbeidere», dvs. de som ble ansatt før 2011, et punkt UAWs høydepunkter, fordømmende nok, unngår å bemerke.
[O. anm.: med USAs i all vesentlig grad private helsevesen er helseforsikringer grunnlaget for kvaliteten av helsetjenester, der nivået på forsikringspremiene avgjør tilgangen. Helseforsikringer er integrerte elementer i arbeidskontrakter, og av stor betydning i alle forhandlinger, ikke minst hva kontrakten dekker, og hva egenandeler skal være. Premium er høyeste forsikringsnivå, og premium payment er her å forstå som arbeidernes egenandel for forsikringsdekningen.]
Med andre ord, i stedet for å «eliminere skillene mellom nivåene» ved å redusere alle arbeideres helseforsikringspremier, angriper selskapet og UAW i stedet vinningene oppnådd av en tidligere generasjon.
Og mens selskapet og UAW utbasunerer det faktum at de har droppet deres forlangender om å øke egenandelene for forsikringsdekningen for de ansatt etter 2011, ville fratrekk øke fra $ 200 til $ 350 for enkeltpersoner, og fra $ 400 til $ 700 for en familie, en økning på 75 prosent. Begrensninger på egenandeler av helsekostnadene for familier generelt ville øke betydelig, fra $ 1 500 til $ 2 000 for tjenester i selskapets forsikringsnettverk, og fra $ 6 000 til $ 8 000 for tjenester utenfor nettverket.
I tillegg bemerker selskapets høydepunkter – men ikke UAW sine – i kontrakten: «Selskapet har forpliktet seg til å betale for den neste ekspertanalysen for å utforske måter å kunne redusere pensjonisters helsetjenestekostnader, inkludert en full gjennomgang av det praktiske ved at pensjonister får bruke anleggets apotek.» Den potensielle implementeringen av kostnadsnedskjæringer for dekningen av pensjonistenes helsetjenester i tidligere avtaler var en vesentlig årsak til at arbeiderne avviste de to tidligere avtalene.
Forøvrig, avtalen innlemmer ikke COLA (cost-of-living-adjustment; levekostnadstilpasning) for å holde tritt med inflasjonen, eller pensjonsinnbetalinger for arbeidere ansatt etter 2011.
Samtidig dropper avtalen tilsynelatende det forrige forsøket på å implementere den «Alternative arbeidstidsplanen», som ville ha pålagt arbeidsdager på 10-timer-pluss, i likhet med tidsplanene som i det siste tiåret har blitt innført i bilindustrien, med UAWs bistand.
UAWs beslutning om å prøve å presse gjennom en tredje kontrakt kommer der støtten vokser for streiken i arbeiderklassen, spesielt blant andre Volvo-arbeidere.
En arbeider ved Macungie-anlegget i nærheten av Allentown, uttrykte frustrasjon over at UAW skiller kontrakter for de forskjellige Volvo-fabrikkene. «Det er på tide at vi får Macungie, Hagerstown og NRV på samme kontrakten, som alle utløper samtidig,» sa han. «Dersom vi alle kommer oss på samme side i salmeboka, da kan vi være samstemte og legge ned arbeidet umiddelbart samtidig, og vi kan få oss en bedre avtale.»
Volvo-arbeidere fortalte WSWS Autoworkers’ Newsletter at på grunn av streiken vil Hagerstown Volvo-anlegget bli stengt ned fra den 5. til den 23. juli, og at Macungie Mack Volvo-anlegget legger ned flere skift.
UAW har antydet at de vil prøve å tidsfastsette en avstemming over avtalen allerede førstkommende fredag. Fagforbundet skal tilbringe denne kommende uka med å prøve å få presset gjennom avtalen og intimidere arbeiderne til å stemme «ja». Arbeidere rapporterer at UAW forteller dem at dersom de stemmer ned kontrakten, da vil UAW og Volvo erklære en fastlåst situasjon [‘impasse’], og en tredjepart vil bli brakt inn for å pålegge en avtale, der arbeiderne vil få sparken dersom de nekter å godta den.
Dette bare understreker det presserende behovet for at arbeidere ved Volvo blir med og bygger grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) for å få brutt isolasjonen pålagt av UAW og utvidet kampen til å også å omfatte Mack Trucks-arbeidere, og alle bilarbeidere.
Volvo- og Mack-arbeidere kan kontakte Volvo Workers Rank-and-File Committee på volvowrfc@gmail.com eller via tekst til (540) 307-0509.