Mer enn 220 sykepleiere i Storbritannia prøvde å begå selvmord i løpet av det første året av Covid-19-pandemien, ifølge en undersøkelse gjennomført av stiftelsen Laura Hyde Foundation. Veldedighetsorganisasjonen for psykisk helse, oppkalt etter den 27-år-gamle sykepleieren som i 2016 tok sitt eget liv, innsamlet informasjonen fra partnerorganisasjoner som besørger gratisbehandling for psykisk helse for arbeidere ved Storbritannias ambulansetjenester, legevakter og akuttmottak.

I perioden fra 1. april 2020 til 30. april 2021 forsøkte minst 226 sykepleiere å avslutte deres liv, rapporterte stiftelsen. I tillegg forsøkte også 79 ambulansepersonell og 17 medisinstudenter i løpet av samme tidsperiode å begå selvmord.

Liam Barnes, Lauras fetter og grunnlegger av veldedighetsorganisasjonen, advarte i en uttalelse: «Vær veldig klar over at vi nå er på vei inn i en ny pandemi. En pandemi av psykiske problemer for frontlinjearbeiderne som stilte opp, og det i en tid med en nasjonal nødssituasjon. Vi må hjelpe dem.»

De sjokkerende tallene understreker det ekstraordinære presset pålagt nøkkelarbeiderne av den morderiske likegyldighet, evneveikheten og korrupsjonen som har preget alle aspekter av Konservativ-regjeringens respons på pandemien. Dette omfatter også tildelingen av offentlige midler for essensielle helse- og sikkerhetstiltak til nærtstående kompiser som ofte ikke leverte.

Regjeringens kriminalitet er resultat av den politiske orienteringen for flokkimmunitet, som i oktober i fjor så statsminister Boris Johnson erklære at han heller ville «la kroppene hope seg opp i tusentall» enn å akseptere en tredje nedstengning.

Som resultat har mer enn 150 000 mennesker dødd i Storbritannia, derav mer enn 1 000 helsetjeneste- og sosialarbeidere. De forferdelige betingelsene som helsetjenestarbeidere på frontlinja har vært utsatt for, ble tydeliggjort i oppsigelsesmeldingen fra intensivsykepleieren Jenny McGee i forrige måned. McGee var sykepleieren som ivaretok Johnson da han var innlagt på sykehuset St Thomas’ Hospital i London i april i fjor, alvorlig syk av Covid. Hun fordømte forholdene på sykehuset som «en Covid-kloakk» og «et absolutt shitshow», og sa hun sluttet på grunn av regjeringens «manglende respekt» for det offentlige helsevesenet National Health Service (NHS) og helsetjenestearbeidere.

Desto mer fornærmende er responsen fra en talsmann for helsedepartementet på rapporten fra Laura Hyde Foundation. Regjeringen «erkjenner presset som personalet har møtt i løpet av denne tiden», og «gjør alt den kan for å støtte deres velvære,» ble det sagt.

Dette er under betingelser der regjeringen har insistert på at ansatte i det britiske helsevesenet (NHS) i England bare skulle få en lønnsøkning på 1 prosent – en effektiv lønnsreduksjon – og til-og-med avviste den elendige engangsutbetalingen av en «Covid-bonus» på £ 500 for helsetjenestepersonell.

Storbritannia går nå inn i en ny dødelig fase av pandemien, på grunn av spredningen av Delta-varianten. Med sykehus og beredskapstjenester som er svært underbemannede, og et personal som er overarbeidet og på bristepunktet, har myndighetene til hensikt fra neste måned å avslutte de siste, minimale tiltakene for sosial distansering.

Dette redegjør for den rasende responsen fra helsepersonell som respons på helseminister Matt Hancocks løgnaktige påstand for parlamentets helse- og vitenskapskomité om at det aldri hadde vært mangel på personlig verneutstyr (PPE) for NHS-ansatte, og at utskrivingen av Covid-positive pasienter for overføring til omsorgsboliger bare spilte liten rolle i å spre viruset i pleiefasiliteter for eldre.

Helsepersonell rapporterte at de måtte ty til å kle seg i søppelsekker og måtte kjøpe egne munnbind. Omfanget av regjeringens svikt for å besørge beskyttelse, og hvor lang den gikk for å tildekke det, var gjenstand for en etterforskning av BBC-programmet Panorama. Tall viser at mer enn 50 000 beboere i omsorgsboliger døde av Covid-19.

I februar fant en domstol at Hancock handlet illegalt da hans departement ikke bekjentgjorde detaljer om PPE-kontrakter den hadde signert tidlig under pandemien. I et avvik fra vanlig anskaffelsespraksis ble det etablert et «høyprioritetsfelt» for selskaper som fikk ledetråder «fra regjeringens embetsrepresentanter, ministerkontorer, medlemmer av House of Commons og av House of Lords, NHS-toppansatte og annet helsepersonell».

Blant de foretak som vant lukrative kontrakter er et som er deleid av helseminister Hancocks søster – Topwood Ltd – hvor han selv har en andel på 20 prosent. Den parlamentariske vaktbikkja fant i mai at dette bare var et «mindre brudd på ministerkoden», og frikjente Hancock.

Pleiepersonalets raseri strekker seg også til å omfatte Labour Party og sykepleierforbundet Royal College of Nursing (RCN). Labour-leder sir Keir Starmer nektet hardnakket å kreve Hancocks avgang, og sa bare at han måtte «be om unnskyldning», mens han skulle fortsette i stillingen. Labour er alliert med Toryene for å beskytte selskapene og de superrike, som krever en slutt på alle tiltak for sosial distansering, medregnet partiets støtte til å holde skolene fullstendig åpne, for å tvinge arbeidere tilbake til utrygge arbeidsplasser. Hva angår [sykepleierfagforbundet] RCN, nevnes ikke engang rapporten fra Laura Hyde Stiftelsen på deres nettsted.

RCN hevder å kjempe for en lønnsøkning på 12,5 prosent for sine medlemmer. I virkeligheten arbeider det for å få kvalt og avledet medlemmenes raseri over i meningsløse appeller til regjeringen om å ta til «fornuften».

Dette blir gjort helt klart og tydelig i Skottland, der lokalregjeringen ledet av Det skotske nasjonalpartiet (SNP) har kunngjort at den vil implementere en ettårig NHS-lønnstildeling på kun 4 prosent. Fem av de syv involverte fagforeningene for helsetjenestepersonell har akseptert avtalen, med GMB og RCN som stemte for å avvise den – og sistnevntes medlemmer med nesten 70 prosent. Den 23. juni sendte RCN beskjed om en arbeidstvist med den skotske regjeringen, men forsikret Edinburgh om at dette «ikke forplikter RCN til noen framtidig handling ...»

For å dekke over for passiviteten har RCN lansert et initiativ over hele Storbritannia for å opplære opptil 25 000 sykepleiere som «aktivister», for å hjelpe fagforbundet med «å overbevise regjeringen om å forbedre lønnstilbudet».

RCN har rekvidrert hjelp fra Jane McAlevey, en skribent for tidsskriftet Nation, tidligere medarbeider og styremedlem i fagforbundet America’s Service Staff International Union og nåværende Senior Policy Fellow ved UC Berkeley Labor Center. Hun leder nå et seks-ukers kurs som dekker emner som «lederidentifisering», «semantikk» og «organisering av samtaler» for å opplære «aktivister» om hvordan de kan bli «mer effektive talspersoner» og kan bistå sykepleiere til å kanalisere deres «sinne og frustrasjon».

Som World Socialist Web Site har rapportert er McAlevey del av bestrebelsene fra pseudo-venstre – og spesielt magasinet Jacobin, innordnet med De demokratiske sosialister i Amerika (DNS) – for å styrke fagorganisasjonenes frynsete troverdighet ved å promotere [engelsk tekst] «demokratisk fagorganisering».

Denne kampanjens bedrageri vises av det faktum at en av modellfagforeningene de fremmer, Massachusetts Nurse Association (MNA), for tiden jobber for å få isolert streiken til 700 sykepleiere ved Saint Vincent Hospital i Worcester, Massachusetts.

Sykepleierne der gikk ut i streik i mars, med krav om en forbedret relasjon i antallet sykepleiere til pasienter. Akkurat som i Storbritannia står nå de som for bare få måneder siden ble feiret som «engler» og «helter» overfor masseoppsigelser. Sykehusledelsen har blitt styrket av sykepleiernes fagforbund MNA’s og sentralorganisasjonen AFL-CIO’s isolering av streiken. MNA har ikke kommet med noen oppfordring til fagforbundets 23 000 medlemmer om å delta på streikevaktene og tilbakeholder streikelønn, som del av en bevisst strategi for å drive sykepleierne til underkastelse.

McAlevey har pushet den råtne svadaen om «demokratisk fagorganisering» for RCN i flere år, og helt siden hun i 2016 var en sentral foredragsholder på deres årskonferanse. At dette ikke har noe med arbeideres ekte demokrati å gjøre understrekes av begivenhetene i 2018.

Det året så et massivt opprør fra RCN’s grunnplan mot ledelsen, som hadde godkjent et reelt lønnskutt [engelsk tekst] for deres 435 000 medlemmer, basert på en samling av misvisende og falsk informasjon. Da sannheten om dette utsalget kom for dagen vedtok [engelsk tekst] 78 prosent av RCN-medlemmene et «mistillits»-forslag, som tvang ledelsen i sin helhet til å tre av. Innen fire dager var nye valg rigget, som besørget at halvparten av fagforeningsfunksjonærene ble gjeninnsatt [engelsk tekst], mens avskyen blant medlemmene var så stor at valgdeltakelsen i noen områder kollapse til så lave nivå som 4,8 prosent.

Kløfta mellom fagforeningstoppene og grunnplanet er langt bredere nå. Det nylige valget på RCN-president registrerte en valgdeltakelse på bare 31 188 av de 475 549 stemmeberttigede. Denise Chaffer, en direktør ved NHS Resolution – et organ en «armlengde» fra helse- og sosialdepartementet – sikret seg stillingen med bare 14 050 stemmer (2,9% av de stemmeberettigede).

Forutsetningen for et ekte arbeidernes demokrati er arbeidernes uavhengighet fra, og mot fagforeningsbyråkratiet. Mot fagforeningenes nasjonalistiske og pro-kapitalistiske politiske orienteringer er det nødvendig for helsepersonell i Storbritannia å tilslutte seg deres brødre og søstre internasjonalt, gjennom byggingen av sikkerhetskomitéer på grunnplanet, på hver arbeidsplass.