Mandag kveld protesterte den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron mot offisielle avsløringer om elektronisk spionasje utført av USAs signaletterretning National Security Agency (NSA), hjulpet av dansk militæretterretning, målrettet mot topp-politikere i Tyskland, Frankrike, Norge og Sverige. Målene inkluderte i Tyskland Merkel, statspresident Frank-Walter Steinmeier og Peer Steinbrück, Sosialdemokratenes tidligere kanslerkandidat.
NSA-varsleren Edward Snowden avslørte i 2013, for åtte år siden, NSAs elektroniske massespionasje og datainnsamling, rettet mot hele verden. Siden den gang har avsløringer om massespionering utført av NATOs etterretningsbyråer gått hånd i hånd med en forsterket overvåkning og sensur av Internett og sosiale medier. Det faktum at europeiske toppembetsfunksjonærer har vært målrettet i mange år etter Snowdens avsløringer, samtidig med amerikanske forsikringer om at de ikke ville bli utspionert, understreker at ingen er beskyttet mot den massive, pågående elektroniske slepenota.
Snowden, nå i eksil i Russland, skrev på Twitter: «Det burde bli et eksplisitt krav om full offentliggjøring ikke bare fra Danmarks side, men også fra deres seniorpartner.» Med henvisning til Bidens kommende reise til Europa, fra 11. til 13. juni, pekte Snowden på Bidens historikk som visepresident under Obamas NSA-spioneringsoperasjoner: «Biden er godt skodd for å svare på dette når han snart besøker Europa, da han selvfølgelig var dypt involvert i denne skandalen, første gang den kom for dagen.»
NSAs anvendelse av danske medspillere for å spionere på europeiske politikere ble avslørt søndag kveld av en omfattende rapport fra den offentlige rikskringkasteren Danmarks Radio (DR), som refererte anonyme offisielle danske kilder. Denne rapporten, som er resultat et samarbeid på høyt nivå mellom ledende europeiske medieorganisasjoner, ble i Tyskland delt av den tyske avisa Süddeutsche Zeitung og fjernsynskringkasterne NDR og WDR, avisa Le Monde i Frankrike, Sveriges allmennkringkaster SVT og den norske allmennkringkasteren NRK.
Operasjonen, kalt «Operation Dunhammer», involverte et samarbeid mellom NSA og den dansk militæretterretningen FE – Forsvarets Efterretningstjeneste – som overleverte Internett-datatrafikk som passerte gjennom Danmark, for gjennomsøkning av NSA. FE lanserte imidlertid i 2015 deres egen interne gransking av programmet. DR skriver: «Etterforskningen ble utført av fire hackere og etterretningsanalytikere som med det aller største hemmelighold studerte amerikansk-dansk samarbeid, slik at NSA ikke skulle bli klar over FE-etterforskningen.»
De fant at NSA gjennomsøkte disse dataene ved hjelp av telefonnumre og andre personlige data fra mange europeiske toppembetsrepresentanter. Én dansk kilde fortalte DR at NSA «fikk alt de anvendte deres telefoner til. Det er umulig å benekte at dette var en målrettet spionasjeaksjon.» En annen sa: «Dette er en affære som framstår som den største etterretningsskandalen i dansk historie.»
På grunn av Danmarks strategiske beliggenhet mellom Storbritannia, det kontinentale Europa, Skandinavia og Russland, er landet kritisk viktig for spionering på kommunikasjonen mellom EU og Russland. En annen offisielle dansk embetsrepresentant sa til DR at samarbeid om dette «har strategisk betydning for relasjonene mellom USA og Danmark». Som resultat har offisielle FE-representanter fortsatt å samarbeide med NSA-spioneringen, selv etter at «Operation Dunhammer» i 2015 ble formelt avsluttet.
FE-rapporten fra 2015 om «Operation Dunhammer» ble imidlertid i 2018 lekket til Danmarks organ for tilsyn med etterretningsvesenet (TET), som gransket rapporten.
I august i fjor ble flere offisielle FE-toppfunksjonærer oppsagt uten forklaring. Thomas Ahrenkiel, som var FE-sjef under «Operation Dunhammer», ble hjemkalt fra stillingen som dansk ambassadør til Tyskland, og hans etterfølger Lars Findsen ble sagt opp for å ha skjult informasjon om FE-operasjoner fra regjeringen. Bemerkelsesverdig er at denne masseoppsigelsen av danske toppfunksjonærer i etterretningstjenesten kom like etter at forsvarsminister Tine Bramsen mottok «Operation Dunhammer»-rapporten. DR refererte også en presseuttalelse fra TET som konkluderte med at FE «lanserte operasjonelle aktiviteter i strid med dansk lov».
Disse hendelsene avslører igjen den universelle karakteren av NATOs etterretningsbyråers online-spionasje, framfor alt rettet mot arbeiderklassen. Samtidig som NSA utvilsomt har viet mest ressurser og infrastruktur til elektronisk spionasje innenriks, bidro Snowdens modige avsløringer til også å bringe for dagen elektronisk masseovervåking utført i Tyskland, Frankrike [engelske tekster] og andre EU-land.
Forøvrig viser NSA-dokumenter lekket av Snowden at NSA allerede i 2013 hadde fem pågående partnerskap likt det som nå er avslørt med Danmark.
Kort etter Snowdens avsløringer kontrasterte World Socialist Web Site (WSWS) massesympatien for ham med den universelle fiendtligheten fra kapitalistregjeringer, og skrev [engelsk tekst]:
Mens Snowdens handlinger har møtt støtte og takknemlighet fra arbeidere og unge mennesker i USA og over hele kloden, er ikke det tilfelle med regjeringene som styrer dem. Alle bøyer de seg for Washingtons mobbing. I likhet med den amerikanske regjeringen forsvarer de velbestykkede styringsklasser under betingelser med stadig tiltakende sosial ulikhet, og i likhet med Washington frykter de at deres egne konspirasjoner mot befolkningene skal eksponeres og bringes for dagen.
WSWS la til at EU-land, som nektet å innvilge Snowden asyl, utvilsomt var bekymret for at «materiale i hans besittelse ville implisere deres egne regjeringer i tilsvarende forbrytelser».
Denne analysen, i sin helhet understøttet av påfølgende hendelser, belyser igjen EU-maktenes initielt dempede respons på ukas avsløringer i Danmark. Berlin meldte en uttalelse mandag morgen om at de «er i kontakt med alle nasjonale og internasjonale partnere for å oppnå avklaring». Elysée-presidentpalasset i Paris avviste avisa Le Monde’s anmodning om en kommentar, og sendte i stedet Clément Beaune, juniorminister for europeiske affærer, ut for å snakke med France-Info.
Snowdens varsling avslørte amerikansk avlytting av Washingtons EU-«allierte», blant andre Merkel, og tvang Obama i januar 2014 til å utstede tomme løfter om å stoppe spioneringen på offisielle EU-embetsrepresentanter. Beaune hevdet likevel at det var uklart om hvorvidt Washington spionerer på EU-funksjonærer. «Det er veldig alvorlig, vi må se om våre partnere i EU og Danmark begikk feiltak eller faktiske feil i deres samarbeid med amerikanske byråer,» sa han. Han oppfordret til «verifisering av rapportens korrekthet», og la til: «Og på den amerikanske siden, vi burde se om det var ... avlytting, spionering på offisielle politiske embetsfunksjonærer.»
Mandag kveld, under et toppmøte om det fransk-tyske militære samarbeidet om krigen i Mali, og planene for nye felles jagerfly- og tanksystemer, snakket Macron og Merkel om anliggendet. «Dette er ikke akseptabelt mellom allierte, og enda mindre mellom allierte og europeiske partnere,» sa Macron, og la til: «Vi har forespurt om at våre danske og amerikanske partnere besørger alt av informasjon om disse avsløringene, og om disse tidligere fakta. Vi avventer disse svarene.»
Merkel sa hun «kunne bare tilslutte seg» Macrons uttalelse, og la til at hun ble «beroliget» av den danske regjeringens kritikk av NSA-spioneringen. Hun sa: «Bortsett fra å fastslå fakta, er dette et godt utgangspunkt for å komme til relasjoner som er genuint basert på gjensidig tillit.»
Faktisk framhever disse avsløringene nok en gang de uløselige konfliktene innen NATO-alliansen, avslørt av Trumps tidligere trusler om å smekke milliarder av dollar i tolltariffer på EUs eksport til USA, og gjengjeldelse mot selskaper involvert i EUs militærprosjekter. Én av disse truslene, som fant sted da «Operation Dunhammer»-granskningen var på gang, var Trumps tilbud om å kjøpe Grønland fra Danmark. Han fordømte deretter Danmarks nekting av å selge sitt arktiske territorium, mens USAs daværende utenriksminister Mike Pompeo fordømte Kinas kommersielle tilstedeværelse på Grønland.
Mens Biden har hatt vondt for å få bagatellisert disse kommersielle og militære spenningene, og framstiller sitt valg som å ha banet vei for forbedrede relasjoner mellom USA og EU, er ingen av de underliggende konfliktene løst, om kontrollen over verdensmarkedene og strategiske fordeler. Forøvrig virker det sannsynlig at FEs «Operation Dunhammer»-mappe vil avsløre at Obamas januar 2014-forsikringer om at NSA skulle slutte å spionere på EUs topp embetsrepresentanter var løgner.
Fremfor alt, nesten et tiår etter Snowdens avsløringer, er det stadig tydeligere at det sentrale målet for elektronisk spionering er arbeiderklassen. Massive datainnsamlingsprogrammer har muliggjort ikke bare overvåkning, men også sensureringen av innlegg på sosiale medier, og identifisering og legal målretting av arbeidere engasjert i sosiale protester, som eksempelvis «gul vest»-bevegelsen i Frankrike. Forsvaret av grunnleggende demokratiske rettigheter krever den internasjonale politiske mobiliseringen av arbeiderklassen, mot imperialistiske militær- og etterretningsbyråers reaksjonære intrigemakeri.