Det fant sted massive demonstrasjoner på lørdag i alle de 28 brasilianske delstatene, mot regjeringen til den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro, og dens kriminelle respons på Covid-19-pandemien. Ifølge arrangørenes estimater kan det totale landsdekkende antallet demonstranter ha oversteget 100 000.

I São Paulo, landets største bymetropol, ble det anslått at antallet i gatene var over 80 000. I Porto Alegre, hovedstaden i Rio Grande do Sul, var det rundt 30 000. Tusenvis flere protesterte også i delstatene Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Curitiba, Brasilia, og i mindre antall i mer enn 100 andre byer.

I Recife i delstaten Pernambuco ble demonstrasjonen voldsomt undertrykt av militærpolitiet, under Paulo Câmaras kommando, guvernøren fra Det brasilianske sosialistpartiet (PSB). Politiet skjøt tåregassbeholdere og gummikuler under demonstrasjonen. Tre personer ble såret av skuddene, og to av dem, truffet i øynene, ble delvis blindet.

Dette var de største demonstrasjonene i Brasil siden 2019, da skoleelever og lærere marsjerte nasjonalt mot nedskjæringene i det nasjonale utdanningsbudsjettet, som ble gjennomført av Bolsonaro i hans første år i embetet. De sammenfaller med masseopprøret i nabolandet Colombia, der det har vært uavbrutte og radikaliserte protester, også i opposisjon mot en høyreorientert regjerings håndtering av pandemien, og landets sosiale krise.

Mens dette er de første massedemonstrasjonene mot kapitalistregjeringers respons på den globale pandemien, uttrykker de det voksende sosiale raseriet i arbeiderklassen over hele verden over tilsvarende betingelser.

I Brasil ble protestene kalt av sosiale bevegelser tilknyttet Arbeiderpartiet (PT) og partiets pseudo-venstre-satellitt Partiet for Sosialisme og Frihet (PSOL). Blant disse sosiale bevegelsene er Frente Povo sem Medo (Folkefronten uten frykt), ledet av PSOL-lederen Guilherme Boulos.

Protestenes dimensjon uttrykker imidlertid veksten av sosial opposisjon utover de trange politiske grensene som disse organisasjonene pålegger dem.

Etter det offisielle dødstallet for Covid-19, som nå er på mer enn 460 000 brasilianere, og med daglige dødsfall av sykdommen på nesten 2 000 personer, er det en enorm akkumulert harme i store deler av befolkningen.

Skrekken forårsaket av pandemien er tillagt det siste årets eksplosive vekst av den sosiale krisen. Titalls millioner arbeidere har blitt kastet ut i arbeidsledighet, eller de har mistet deres inntektskilder, og har utvidet rekkene av brasilianere som lever i elendighet og sult.

Mange av demonstrantene i forskjellige brasilianske byer marsjerte med håndlagede bannere og plakater, mange av dem bar plakater med navn og fotografier av foreldre, besteforeldre og søsken som er ofre for Covid-19, og siktet regjeringen for mord. Andre krevde vaksiner og regjeringsbistand mot sult, de fordømte politivold og krevde å få fjernet Bolsonaro og de beskyldte ham for å være «genocidal».

Protestene ble også drevet, mer umiddelbart, av en parlamentarisk granskningkommisjons (CPI) etterforskning av regjeringens håndtering av pandemien. Covid-19-CPI-en, som ble installert i

Senatet ved begynnelsen av mai, har avslørt Bolsonaro-regjeringens sabotasje av vaksinasjonskampanjen, der den avslo tilbud fra Pfizer og det innenlandske instituttet Butantan.

I forrige uke sa Dimas Covas, direktør for Instituttet Butantan, i vitnesbyrd til CPI, at Bolsonaro-regjeringen i oktober 2020 avviste et tilbud på 100 millioner doser av Coronavac-vaksinen som skulle leveres innen mai i år. En studie utført av epidemiologen Pedro Hallal, professor ved UFPel (Det føderale Universitetet i Pelotas) og koordinator for den største epidemiologiske studien av koronavirus i Brasil, beregnet at med disse vaksinene kunne landet ha forhindret minst 80 300 dødsofre.

Disse avsløringene forsterker den utbredte oppfatningen i befolkningen om at Covid-19-katastrofen i Brasil er resultat av en bevisst politikk for sosialt mord, som videreføres av landets fascistiske president, i tiltakende grad med diktatoriske metoder.

Lederskapene for PT og PSOL, som kalte for lørdagens demonstrasjoner, forsøker å få kanalisert denne voksende misnøyen inn bak en korrupt politikk tilknyttet til den borgerlige staten.

I et intervju med El País, publisert på lørdag, presiserte PSOLs Guilherme Boulos hvordan han forsøker å styre demonstrasjonene inn bak den politiske utviklingbanen til CPI. «CPI skaper en politisk atmosfære som kan føre til korroderingen av hans [Bolsonaros] sosiale og parlamentariske base. Derfor kan demonstrasjonene spille en nøkkelrolle for å åpne for en riksrettanklage,» sa han.

Denne uttalelsen må ses i sammenheng med Boulos’ bestrebelser for å tilpasse hans politikk til de mest reaksjonære delene av det politiske etablissementet, i prinsippløs opposisjon mot Bolsonaro.

Sent i 2020 sa Boulos til Jacobin at det burde ses som positivt at «sektorer av den gamle brasilianske høyrefløyen distanserer seg, og tar avstand fra bolsonarisme». Han gikk inn for en «antiBolsonaro-allianse ... der alle de som deler dette banneret burde delta». Der han fulgte denne linja møtte Boulos i april lederen av de fascistiske Republicanos (som Bolsonaros sønner er tilknyttet) og ba om hjelp til å få solgt hans image som en moderat politiker til de mer høyreorienterte sektorene av borgerskapet.

Uansett om hvorvidt de foreslår riksrettstiltale eller om de avventer 2022-valget, der de presser på for å en returnering til makten av tidligere PT-president Luiz Inácio Lula da Silva, innebærer den politiske kursen som presenteres av PSOL og PT en skitten avtale innenfor kapitaliststatens rammeverk. Deres «opposisjon» mot Bolsonaro utgjør ikke noe alternativ til den katastrofale pandemisituasjonen i Brasil.

En seriøs granskning av Bolsonaro-administrasjonens implementering av politikken for morderisk flokkimmunitet – i motsetning til den som ble ført av de politiske kreftene som ledet fram til CPI – ville avsløre at de lokale PT-myndighetene, det maoistiske Kommunistpartiet i Brasil (PcdoB) og PSB, så vel som de tradisjonelle høyrepartiene som PSDB, alle var direkte medskyldige.

Folkehelseinstitusjonen Fiocruz advarte i en bulleteng i forrige uke om ei tredje bølge av pandemien som stiger, som resultat av adopteringen av «tilbake til normalitet»-tiltak nå innført over hele landet. Dette avslører det faktum at PT og partiets allierte ikke er i stand til å promotere en vitenskapelig basert respons på pandemien, som innebærer det å konfrontere kapitalistinteresser med en breddebasert nedstengning, og økonomisk kompensasjon til alle berørte arbeidende familier.

Disse samme politiske kreftene, gjennom fagforeningene de kontrollerer, saboterer systematisk arbeiderklassens kamp mot pandemien og nedgangen for deres levekår. Sentralorganisasjonen CUT, ledet av PT, og de andre fagforbundene samarbeidet for gjenåpning av arbeidsplasser og isolerte streikene som brøyt ut i opposisjon til deres lederskap.

Dette fant sted i streikene ved Petrobras-raffineriene mot privatiseringen og utbruddene av infeksjoner blant oljearbeiderne; i skolesystemene i São Paulo og andre delstater, der lærere streiket i flere måneder mot den dødelige gjenåpningen av skolene; i streikene til bussjåfører og andre transportarbeidere på tvers av hele landet, som har blitt intensiverte siden begynnelsen av året; på Ford- og LG-fabrikkene, hvor tusenvis av arbeidere ble beordret til å undertegne knefall-avtaler som godtok nedstengingen av deres fabrikker; og på de mange sykehusene der helsepersonell uten støtte fra fagforeningene la ned deres essensielle arbeid, konfrontert med dødelige betingelser.

Til tross for den individuelle deltakelsen av arbeidere i forskjellige byer ble ikke arbeiderklassen som sosial kraft mobilisert under lørdagens protester mot Bolsonaro.

Det er en enorm motsigelse mellom interessene til de titusener som har gått til gatene i Brasil, så vel som arbeiderne som kjemper på deres egne arbeidsplasser, og de korrupte lederskap som hevder å representere dem.

Et sant svar på pandemien, på den sosiale krisen og på angrepene mot demokratiet – som blir promotert av Bolsonaro og den brasilianske styringsklassen – fordrer mobiliseringen av arbeiderklassen som en uavhengig sosial kraftfaktor, forent over nasjonale grenser.

For å føre denne kampen framover oppfordrer Den international komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) til dannelsen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Viktigst av alt er at oppfordringen henvender seg til enhver arbeider, ungdom og intellektuell som kommer til revolusjonære konklusjoner ut fra de nåværende katastrofale betingelsene, om å kontakte oss og delta i kampen for å bygge et sosialistisk og internasjonalistisk parti i Brasil.