Der anslagsvis 1 100 gruvearbeidere ved Warrior Met Coal i Alabama går inn i tredje måneden av deres streik er det tiltakende tegn på den overhengende faren at den blir stengt ned og forrådt av fagforbundet United Mine Workers of America (UMWA).
UMWA-ledere overfalt den 22. mai venstreorienterte podcastere under en innsamlingsaksjon for streiken, der de feilaktig trodde de var tilknyttet World Socialist Web Site. Fagforeningsbyråkratene har blitt rasende over at gruvearbeidere har lest og sirkulert WSWS-artikler og uttalelser om deres kamp, som bidro til deres massive avvisning av den første UMWA-støttede midlertidige avtalen, nedstemt med 1 006 mot 45 stemmer.
Selv om angrepet i umiddelbar forstand var rettet mot WSWS var hovedformålet å intimidere gruvearbeidere på grunnplanet, og få bilagt enhver motstand mot selskapets forlangender.
Dager etter overfallet arrangerte ledende fagforeningsrepresentanter, deriblant UMWA-president Cecil Roberts, et «sivil ulydighet»-reklamestunt, sittende på en vei foran nr. 7-gruva, inntil de ble ført vekk av politiet. Den tannløse forestillingen var ment både som en ansiktsreddende gest og et forsøk på å avverge enhver seriøs handling fra gruvearbeidere som faktisk kunne ha noen innvirkning på selskapets operasjoner.
UMWA følger en oppskrift som er «perfeksjonert» i løpet av nesten 40 år av forræderi. Ved bitre streiker mot AT Massey og Pittston på 1980-tallet arbeidet fagforbundet for å få knust gruvearbeidernes motstand, som lenge hadde vært i fronten av klassekampen og var blant de mest militante delene av arbeiderklassen. UMWA-ledere, inkludert den nåværende AFL-CIO-presidenten Richard Trumka, erstattet det mangeårige prinsippet om nasjonale streiker med impotente «selektive streiker» og middelklasse-proteststunt, samtidig som de dirigerte bøllete angrep mot gruvearbeidere som motsatte seg disse bedrageriene.
Kullgruvearbeidere ved Warrior Met har ikke stått i streik i to måneder bare for å lide enda et knefall og nederlag. Den påtvungne isoleringen av streiken må brytes!
Først og fremst må det iverksettes en landsdekkende arbeidsnedleggelse av titusenvis av gruvearbeidere i USA, i en kontraoffensiv mot det ubarmhjertige selskapsangrepet på lønninger og arbeidsbetingelser. De bredeste delene av arbeiderklassen må mobiliseres i tillegg til alle gruvearbeiderne, og ikke bare de arbeidere i jernbanetransport og havneanlegget Port of Mobile som frakter ut kullet, men også stålverkarbeidere, bilproduksjonsarbeidere, Amazon-arbeidere og andre, både i Alabama og utover.
Det er et voksende sentiment blant arbeidere for en genuin kamp imot. Inflasjonen for forbruksvarer spiser i tiltakende grad opp de utbetalte lønningene, mens aksjemarkedet fortsetter på nesten rekordhøye nivåer og selskapsdirektører og milliardærer øker deres formuer. I tillegg til to-måneders streiken ved Warrior Met Coal, har det i år funnet sted, eller det pågår, arbeidsnedleggelser av stålverksarbeidere ved Allegheny Technologies Incorporated (ATI) i flere delstater, Volvo Truck-produksjonsarbeidere i det sørvestlige Virginia, sykepleiere ved sykehuset St. Vincent Hospital i Massachusetts, og studentarbeidere fra avgangskullene ved universitetene New York og Columbia.
I hvert tilfeller har fagforbundene ikke forsøkt å utvide og vinne disse kampene, men snarere å få kvalt og sabotert dem.
I likhet med fagforbundet UMWA har stålverksarbeidernes forbund United Steelworkers (USW) slitt ned stålverkarbeidere med utilstrekkelig streikelønn, samtidig som de nekter å kalle ut titusenvis av forbundsmedlemmer ved andre stålselskaper. Ved Volvo Truck torpederte bilproduksjonsarbeidernes forbund United Auto Workers (UAW) en to-ukers streik, akkurat da den var satt til å ha innvirkning på andre fabrikker i selskapets operasjoner, og sendte arbeiderne tilbake til fabrikken uten at de fikk se, enn si stemme over, den midlertidige arbeidsavtalen. Den blatante pro-selskap-manøvren framprovoserte et opprør blant arbeiderne, som organiserte en grunnplankomité. Da arbeiderne fikk vite om innrømmelsene i den UAW-støttede avtalen, stemte de den ned med overveldende 91 prosent.
Ved Warrior Met har UMWA sultefôret gruvearbeiderne med ei streikelønn på bare $ 300 i uka, som tilsvarer den føderale minimumslønna på $ 7,50 i timen, eller en årslønning tilsvarende $ 15 000 [NOK 125 749], som er under den allerede absurd lave føderale fattigdomsgrensa på $ 17 420 [NOK 146 037] for en husstand på to.
Mens gruvearbeidere har blitt tvunget til å velge hvilke regninger de skal dekke, eller har blitt tvunget til å påta seg andre jobber, har UMWA-ledere på både distriktsnivå og nasjonalt plan, som sitter på $ 164 millioner [NOK 1,4 milliarder] i eiendeler, fortsatt å hente seg deres oppblåste sekssifrede lønninger. Basert på hans årlige bruttolønn i 2020 på $ 194 416 [NOK 1 629 847] ville Cecil Roberts, fagforbundpresidenten for UMWA, ha blitt utbetalt ca. $ 3 888 [NOK 32 594] hver uke av streiken. UMWA District 20-visepresident Larry Spencer, som ledet angrepet mot podcasterne den 22. mai, og i fjor hadde ei bruttolønn på $ 121 277 [NOK 1 016 701], ville ha en ukentlig lønnssjekk på $ 2 425 [NOK 20 329].
Et sentralt forlangende fra gruvearbeiderne ved Warrior Met er å få reversert lønnskuttet på 6 dollar i timen, som UMWA tvang gjennom i 2016, etter konkursen for selskapets forgjenger Walter Energy. Mens gruvearbeidere ble tvunget til å lide denne smertefulle og ydmykende innrømmelsen har inntektene og eiendelene til UMWA holdt seg stort sett stabile, samtidig som tusenvis av kullgruvearbeidere fortsatte å miste deres jobber. Fagforeningslederne har med andre ord skilt deres personlige økonomiske interesser fra de til arbeiderne de hevder å representere.
UMWA er et mikrokosmos av fagforbundenes pro-selskap, antiarbeiderklasse-operasjoner som helhet. Den sentrale amerikanske industrifagorganisasjonen, fagforbundet AFL-CIO, ledes av den tidligere UMWA-presidenten Trumka (årslønn, $ 286 000 / NOK 2 397 624), som legemliggjør denne prosessen, etter å ha solgt ut mange gruvearbeiderkamper, og har jobbet med gruveselskapene for å pålegge nedskjæringen av titusenvis av arbeidsplasser i løpet av hans periode, og har tillatt utraderingen av store deler av kullgruvearbeiderne.
Helt forutsigbart har Trumka og AFL-CIO ikke gjort noe for å informere deres millioner av medlemmer om Alabama-gruvearbeidernes streik, enn si villet mobilisere dem til deres støtte.
Realiteten er at «fagforeningene» organisert i fagforbundet AFL-CIO ikke forener arbeidere på tvers av bransjer, eller engang innenfor en gitt arbeidsplass. Fagforbundets ressurser, inkludert de som kommer fra arbeidernes medlemskapsbetalinger, brukes ikke til å fremme arbeidernes interesser. AFL-CIO og fagforbundets avgreininger fungerer som forlengelser av selskapsledelsen. De blir overvåket av fagorganisasjonsledere som har skaffet seg inntekter på nivå av den øvre middelklassen, og som er fiendtlig innstilte mot arbeiderne de hevder å representere.
Fagforeningene jobber tett med Biden-administrasjonen, som er godt klar over det eksplosive sosiale sinnet som har bygget seg opp i USA som resultat av styringsklassens respons på pandemien. AFL-CIO og UMWA har tette tilknytninger til Det demokratiske partiet, som promoterer fagforeningene som instrumenter for å få undertrykt klassekampen og få disiplinert arbeiderklassen, som del av den økonomiske og militære offensiven mot Kina.
I motsetning til UMWA-byråkratenes forsøk på å få overbevist gruvearbeiderne om at de er maktesløse og alene, tar faktisk arbeiderne i Alabama del i en internasjonal gjenoppblomstring av klassekampen. Eksterne operatørarbeidere ved BHP Billitons Escondida-gruve i Chile, verdens største kobbergruve, startet i forrige uke en streikeaksjon, som forårsaket et sprett i de globale kobberprisene. Tusenvis av andre arbeidere i gruva presser også på for streikeaksjoner over deres kommende kontraktsforhandlinger.
I India har store bilprodusenter i den sørlige delstaten Tamil Nadu blitt tvunget til å gå på tomgang, deriblant Ford India, Hyundai og Renault-Nissan, konfrontert med streiker og arbeidsuro blant bilproduksjonsarbeidere som er i harnisk over mangelen på beskyttelse mot Covid-19. Viruset har hver dag i flere uker krevd over 3 000 til 4 000 liv i landet, etter å ha blitt tillatt av Indias pro-business BJP-regjering å bre seg tøylesløst.
Arbeidere står opp mot gigantiske multinasjonale konsern, som kontrollerer alle de vesentlige politiske partiene, statsinstitusjonene og fagorganisasjonene, som ser på planeten som ei global slagmark i kampen for å få økt både deres profitter, og profittenes kilde: Utbyttingen av arbeidere.
Arbeidere internasjonalt deler felles klasseinteresser og konfronterer en felles klassefiende. Warrior Met-gruvearbeiderne er selv en integrert komponent i de komplekse globale forsyningskjedene og internasjonale produksjonssystemene, og produserer metallurgisk (met) kull for eksport til stålprodusenter i Sør-Amerika, Asia og Europa. Utskipningsanlegget Port of Mobile er den fjerde største eksportøren av met-kull i USA.
Men for å forene og få anvendt denne enorme og foreløpig uutnyttede kilden til makt, har arbeiderne behov for deres egne organisasjoner, fabrikk- og arbeidsplasskomitéer, og en internasjonal strategi for å veilede dem.
Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), som publiserer World Socialist Web Site, har utstedt en oppfordring om etableringen av Den Internasjonal Arbeiderallianse av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Formålet med IWA-RFC er å oppfylle det presserende behovet for foreningen av arbeidere på tvers av alle hudfargebaserte, etniske, nasjonale og andre skillelinjer, og besørge rammeverket og organisasjonsgrunnlaget for arbeidere til å kommunisere og koordinere deres kamper internasjonalt. Vi oppfordrer arbeidere som er enige i nødvendigheten av dette initiativet, om å registrere seg for å bli involvert i dag.