Antisemittisme er en alvorlig beskyldning – spesielt i Tyskland. Det er ingen annen forbrytelse i historien sammenlignbar med genocidet mot jødene under naziregimet. Ene og alene basert på deres herkomst og religion ble seks millioner mennesker fratatt alt av eiendeler og rettigheter, de ble misaktet og til slutt myrdet av den tyske staten og dens utallige medskyldige, i en nitidig planlagt og organisert operasjon.

Dette gjør det desto mer frastøtende når den tyske regjeringen, landets medier og alle partier som er representert i Forbundsdagen – anført av det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) – fordømmer alle som demonstrerer mot krigsforbrytelsene utført i Midtøsten som antisemitter.

Ingen kan seriøst argumentere for at den israelske regjeringens bombardement av den tett befolkede Gazastripa ikke er en forbrytelse. Ifølge offisielle tall har mer enn 200 mennesker, derav 58 barn, allerede blitt ofre for israelske bomber. Ødeleggelsen av ei høyblokk med ei rekke internasjonale medier er også en krigsforbrytelse. Organisasjonen Reporters Without Borders [Reportere uten grenser] har åpent uttalt dette, og nyhetsbyrået Associated Press har protestert kraftig mot ødeleggelsen. Den israelske hæren vil åpenbart ikke ha uavhengige vitner til sine handlinger.

Den nåværende konflikten kan dessuten ikke sees isolert fra dens bakgrunnshistorie: Tvangsutvisningen av palestinere på tidspunktet for den israelske statens grunnleggelse; okkupasjonen av Øst-Jerusalem, Golanhøydene, Vestbredden og Gaza i 1967-krigen – okkupasjoner erklært illegale i henhold til folkeretten; ekstremistiske høyreorienterte bosetteres systematiske beslaglegging av landområder; og tiårene med den israelske statens diskriminering av palestinere.

En antisemitt er ikke en person som protesterer mot forbrytelsene begått av Benjamin Netanyahu og hans regjering, en statsminister som har inngått en allianse med ekstreme høyreorienterte partier, som har en fot i fengsel og bare kan bare klamre seg til makten gjennom endeløse provokasjoner. En antisemitt er en person som sidestiller «jødene» med den israelske regjeringens politikk. Netanyahu har faktisk ikke engang et flertall innen Israel. Utallige jødiske mennesker i Israel og rundt om i hele verden avviser på det heftigste hans kurs.

Tysklands kansler Angela Merkel ringte sist helg til Netanyahu og stilte seg «uten forbehold» bak Israel, ifølge en talsperson for regjeringen. Bare de som er historisk blinde kan betrakte dette som en indikasjon på sympati for jøder. Den tyske regjeringen bryr seg i realiteten ikke om deres skjebne. Tysk imperialisme betrakter Israel, som den lenge har opprettholdt nære politiske og militære relasjoner med, som en nyttig alliert, i hvert fall for øyeblikket, for å få et sterkere fotfeste i den sterkt omstridte Midtøsten-regionen.

Merkel har som partileder for Den kristelig-demokratiske union (CDU) i nesten tjue år ledet et parti som har inkludert mange tidligere nazister i sine rekker. Hans Globke, medforfatter og kommentator av Nürenberg-raselovene – Nürnberger Rassengesetze – var stabssjef for Merkels politiske etterkrigsforbilde, forbundskansler Konrad Adenauer. Så seint som i 1966 utnevnte CDU Kurt Georg Kiesinger til kansler, et tidligere medlem av nazipartiet NSDAP – National-Sozialistische Deutsche Arbeiterpartei. De høyreekstreme nettverkene, som bare i fjor begikk 2 275 antisemittiske forbrytelser, blir systematisk dekket av Tysklands etterretningsagenturer. Hans-Georg Maaßen, den under Merkel mangeårige sjefen for Tysklands innenlandske hemmelige etterretningstjenesten BfV, støtter antisemittiske konspirasjonsteorier og er nylig utnevnt til CDU-kandidat for det kommende Bundestag-valget.

Da Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, i 2014 kritiserte historikeren Jörg Baberowski for hans forsvar av nazi-apologeten Ernst Nolte, og for hans påstand at Hitler ikke var «ondskapsfull», fordømte representanter fra alle politiske partier og media SGP og hastet til forsvar for den høyreekstreme professoren. «Bestrebelsene på å etablere et historisk falskt narrativ kommer på et kritisk punkt i tysk historie,» skrev vi den gangen [engelsk tekst; tysk original her]. «Gjenopplivingen av tysk militarisme fordrer en nytolkning av historien som bagatelliserer nazi-æraens forbrytelser.»

Det kommer da ikke som noen overraskelse at det høyreekstreme partiet AfD som har hovert mest høylytt mot de nåværende antikrigdemonstrasjonene. AfD, med partiledere som har beskrevet massedrapet av jøder som «en flekk av fugledritt» på tusen år med strålende tysk historie, og har kalt Holocaust-minnesmerket i Berlin en skamplett, nå framstår som Israels beste venn. AfD-leder Jörg Meuthen har gått så langt at han beskylder den tyske regjeringen for ikke å gjøre nok «for å stå bak Israel og landets bestrebelser for å beskytte befolkningen mot terroristangrep».

AfDs parlamentariske gruppe i Bundestag har krevd at antikrigdemonstrasjoner må forbys på forhånd, mens AfDs parlamentariske fraksjonsleder Alexander Gauland slapp fra seg partiets reelle motiv: «Den som virkelig mener alvor med å bekjempe antisemittisme må stoppe ukontrollert islamsk masseinnvandring, og konsekvent deportere kriminelle uten å stille noen spørsmål.»

Som tilfellet er med flyktningepolitikken og Tysklands interne og eksterne gjenopprusting blir AfD anvendt av alle andre partier som en pioner og speider i det politiske terrenget. Basert på isolerte antisemittiske tildragelser fordømmer de som antisemitter de tusener som har fredelig protestert over hele Tyskland mot den israelske terroren. Målet er å berettige xenofobi mot immigranter og en undertrykking av demonstrasjoner.

Mens CDU-lederen Armin Laschet erklærer at han er opprørt over «forferdelige bilder under demonstrasjoner», diskuterer CDU/CSUs parlamentariske Bundestag-gruppe allerede enda flere begrensninger for immigrasjon, som «må holdes på et nivå som er bærekraftig for integrering,» ifølge Mathias Middelberg, CDUs talsperson for innenrikspolitikk.

CDUs generalsekretær Paul Ziemiak uttalte at antisemittisme i Tyskland kom fra tre retninger: Høyreorientert ekstremisme, venstreorientert ekstremisme og immigrasjon, og erklærte: «Alle tre områdene må identifiseres og resolutt motarbeides.» Han oppfordret deretter til forbud mot flere palestinske organisasjoner og partier.

Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD) har uttrykt tilsvarende synspunkter. SPD-leder Saskia Esken oppfordret til rigorøs straffing av dem som deltar i «antisemittiske demonstrasjoner». SPD-kanslerkandidat Olaf Scholz la til: «Det kan ikke være noen unnskyldning for slike ting. Utøvere må få føle lovens fulle tyngde.» Miljøpartiet De Grønnes Bundestag-representant Cem Özdemir var i harnisk over «antisemittisme fra immigranters side».

Gregor Gysi fra Venstrepartiet [Die Linke] fordømte også «antisemittiske protester», i et langt intervju med Der Spiegel: «Den som setter fyr på Israels flagg, er ikke venstreorientert.» Han oppfordret deretter til at den tyske regjeringen skulle mekle i Israel, basert på det diskrediterte palestinske partiet Fatah. Dietmar Bartsch, Venstrepartiets parlamentariske gruppeleder og ledende Bundestag-kandidat for valgkampen til det føderale parlamentet, støtter til-og-med levering av tyske ubåter til Israel.

Avisa taz (som er nært De Grønne) prøver for sin del å overgå den konservative avisa Die Welt i sin fordømmelse av protestene mot den israelske bombingen. For Die Welt er noen demonstranters slagord: «Slutt å gjøre det Hitler gjorde mot dere», rettet mot den israelske regjeringen, umiskjennelig bevis for antisemittisme.

Taz fordømte antikrigdemonstrasjonene som «reinspikka antisemittisme, dårlig forkledd under masken av antisionisme». Ifølge avisa: «Hat mot jøder er et problem i immigrantsamfunn – men det er også gjennomgående blant de som har levd her lenge. Fenomenet jødehat handler heller ikke bare om nynazister eller høyreorienterte populister. Det gjelder også angivelige venstreorienterte som, bevæpnet med dagens antiimperialistiske fantasier og deres bestefedres hat mot jødene, ivrig deltar i demonstrasjoner mot den store demonen Israel.»

Beskyldningene om antisemittisme må avvises på det sterkeste. De kommer fra partier og medier som er dypt kompromitterte i høyreorienterte, antidemokratiske og militaristiske konspirasjoner – den reelle kilden for fascisme og antisemittisme. Kampen mot disse kreftene fordrer den uavhengige mobilisering av arbeiderklassen av alle nasjonaliteter, på grunnlag av et sosialistisk program.