I løpet av den siste måneden har spenningene blitt kraftig tilspisset mellom Filippinene og Kina, på grunn av tilstedeværelsen av kinesiske fartøy ankret opp i omstridte farvann av Sør-Kinahavet. Spenningene kommer klart til uttrykk i politikken på Filippinene, der president Rodrigo Dutertes borgerlige opposisjon har samlet seg for etableringen av et koalisjonsparti, 1Sambayan, med den fundamentale oppgave å få orientert filippinske utenriksrelasjoner vekk fra Beijing, og tilbake inn i Washingtons leir.

De høynede spenningene oppsto først etter kunngjøringen i slutten av mars, samme uka som 1Sambayan ble grunnlagt, om at kinesiske fartøy hadde kastet anker i nærheten av Whitsun Reef, en atoll i Sør-Kinahavet som begge land gjør hevd på. Den kinesiske regjeringen uttalte først at båtene var fiskefartøy som søkte ly i den boomerangformede atollen fra hovedtyngden anmeldte stormer. Mens noen fartøyer forlot forble andre ved anker ved Whitsun Reef i over en måned.

Duterte forsøkte å hanskes med spenningene i det stille, og uttalte at han hadde til hensikt å snakke med Kinas ambassadør. Biden-administrasjonen har imidlertid presset hardt mot Kina siden den tiltrådte i januar. Grunnleggingen av 1Sambayan og konfrontasjonen ved Whitsun kan bare forstås i kontekst av den styrkede amerikanske konfrontasjonen mot Kina.

Mens Duterte forsøkte å nedtone konfrontasjonen meldte umiddelbart den amerikanske ambassaden i Manila en uttalelse som fordømte Kina for å anvende «maritim milits for å intimidere, provosere og true andre nasjoner, som undergraver fred og sikkerhet i regionen».

Det er faktisk Washington som er den hovedskyldige for intimidering og provosering, ved utplasseringen av deres militærstyrker. Under krisen i april sendte USA ut flere krigsskip til regionen, og 65 overvåkningsfly. Den kinesisk tankesmia SCSPI, engelsk akronym for South China Sea Strategic Probing Initiative, tilknyttet Peking University, utga en rapport som antydet at offentlig tilgjengelige flydata avslørte at amerikanske spionfly siden januar har gjennomført et rekordantall flyvninger over Sør-Kinahavet. Rapporten refererte til den amerikanske aktiviteten i Sør-Kinahavet som av «enestående» intensitet.

Hua Chunying, talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, meldte den 29. mars en skarp uttalelse, med henvisning til USAs utplassering av marinestyrker til de omstridte farvannene. «Ingen er mer fortjent for etiketten militarisering og fare for navigasjonsfrihet enn USA,» sa den.

Spenningene ble ytterligere tilspisset den 27. april da den filippinske kystvakta rapporterte at syv kinesiske fartøyer hadde kastet anker nær Sabina-grunna i den nordøstlige delen av Spratly-øyene. Etter at kystvakta konfronterte dem forlot de kinesiske fartøyene området.

Den filippinske utenriksministeren Teodoro Locsin meldte en uttalelse som avslørte i hvilken grad spenningene har blitt tilspisset. Han erklærte at ethvert angrep på et filippinsk fartøy, «uansett hvor lite det er, så lenge det er et regjeringsfartøy, er et angrep på USA, som utløser MDT [‘Mutual Defense Treaty’; en gjensidig forsvarstraktat] og responsen er global.»

Locsin refererte til USAs og Filippinenes gjensidige forsvarstraktat fra 1951, som sier at et angrep på enhver av partene er et angrep på begge. Han fastslo at om det ble avfyrt skudd i Sør-Kinahavet, da ville resultatet bli en global krig. Så langt fra å oppfordre til forsiktighet, fortsatte han imidlertid: «Vi må ha motet til å forflytte oss dit vi sannsynligvis ikke kan komme tilbake fra.»

Den 3. mai eskalerte Locsin situasjonen ytterligere, og sendte ut en vulgær tweet: «Kina, min venn, hvor høflig kan jeg si det? La meg se ... O ... GET THE F..K OUT. [‘Kom dere for f*** vekk’]» Han gikk videre hen til å refererte til Kina som «an ugly oaf» [‘en stygg tomskalle’].

Den offentlige grovheten fra den filippinske utenriksministeren uttrykker spenningsnivået som har blitt skapt over det omstridte farvannet. Utbruddet forårsaket den bemerkelsesverdige situasjonen at den notorisk vulgære Duterte etterlyste et roligere, mer avmålt og fornuftig språk. «Kina er fortsatt vår velgjører,» uttalte han. «Bare fordi vi har en konflikt med Kina betyr ikke at vi må være fornærmende og respektløse. Faktisk har vi mange ting å takke Kina for – både landets hjelp fra tidligere, og dets bistand i dag.»

Der Duterte snakket om bistand fra Kina, hadde han spesielt i baktanken Filippinenes avhengighet av Kina som den desidert største kilden for vaksiner mot Covid-19-pandemien. Til tross for gjentatte anstrengelser har Filippinene ikke vært i stand til å sikre seg store mengder vaksine fra Washington, og den begrensede vaksineringsutrullingen har så langt vært avhengig av vaksiner sikret fra Kina, mange av dem donert av den kinesiske regjeringen.

Locsin sendte med forsinkelse ut en offentlig unnskyldning, ikke til Kina, men til hans kollega, Kinas utenriksminister Wang Yi, der han erklærte: «Jeg vil bare ikke miste mitt vennskap med diplomatiets mest elegante sinn, et med manerer som matcher.»

De voksende spenningene i Sør-Kinahavet, betent framfor alt av Biden-administrasjonens provokasjoner, har skjerpet de globale spenningene og dratt inn ei rekke imperialistmakter.

Storbritannia har kunngjort at de sender deres Carrier Strike Group, den største armadaen landet har mønstret på mange år, til Sør-Kinahavet. Storbritannias forsvarsminister beskrev utplasseringen som «å føre Globale Storbritannias flagg høyt – for beskyttelse av vår innflytelse, signalisering av vår makt». Den britiske armadaen skal ledsages av en destroyer fra US Navy når den seiler gjennom de omstridte farvannene.

Japan kunngjorde gjennom landets væpnede styrker, kalt selvforsvarsstyrkene (SDF), at de skal besørge Filippinene ei forsvarsbistandspakke for $ 1,1 millioner, skal forsyne det filippinske militæret med ikke-dødelig bistand, og at japanske tropper vil besørge filippinske styrker med opplæring. Avtalen markerer første gang SDF leverer militært utstyr i form av offisiell bistand.

Spørsmålet om Manilas geopolitiske innordning, med Washington som skjerper sin kampanje mot Kina, har blitt det sentrale fokuset for Filippinenes kommende 2022-presidentvalg.

Visepresident Leni Robredo, leder for Liberal Party-opposisjonen, fordømte i hennes ukentlige radiotale på søndag presidenten som «pro-Kina». Hun uttalte at Dutertes gjentatte formaninger at det å konfrontere kinesiske fartøy i Sør-Kinahavet reiser faren for krig, var som «å kaste vår suverenitet ut av vinduet».

Den politiske elitens opposisjon mot Duterte har funnet sammen til en paraplyorganisasjon kjent som 1Sambayan. Fokus for den nye grupperinga er å forsøke å anvende det kommende valget til å omorganisere den filippinske utenrikspolitikken, vekk fra Beijing og tilbake inn i Washingtons leir.

To av de ledende organisererne bak 1Sambayan understreker denne agendaen. Pensjonert høyesterettsdommer Antonio Carpio og tidligere utenriksminister Albert del Rosario var, som del av Aquino-administrasjonens integrering med Obama-administrasjonens «vippe til Asia», i sentrum for Manilas aktiviteter som skjerpet spenningene i Sør-Kinahavet. Carpio og del Rosario var direkte ansvarlige for Manilas innmelding av et juridisk krav på omstridte deler av Sør-Kinahavet til Den internasjonale domstolen for havretten i Haag.

Domstolens rettskjennelse i favør av Manila, ved midten av 2016, gjorde lite for å endre tingenes tilstand i regionen, da Duterte tiltrådte én måned før kjennelsen ble avsagt. Duterte forsøkte å få spilt ned spenningene i Sør-Kinahavet, som et virkemiddel for å sikre forbedrede handelsbetingelser og diplomatiske relasjoner med Kina. Dutertes borgerlige opposisjon forsøker å få reversert disse tingenes tilstand og anvender 2016-kjennelsen til å presse på med Manilas hevd, og med det skarpt tilspisse spenningene i regionen.

Duterte kom tilbake til dette emnet i en tale den 5. mai, der han sa: «De innmeldte en sak, vi vant. Det dokumentet, i det reelle liv, mellom nasjoner, det dokumentet er ingenting.» Carpio meldte et offentlig forlangende om at Duterte måtte trekke seg. Duterte utfordret Carpio til en offentlig debatt. Carpio godtok, men da rygget Duterte tilbake på tilbudet.

Albert del Rosario, Filippinenes tidligere utenriksminister, en ledende innkaller for 1Sambayan, meldte en uttalelse som respons på oppdagelsen av de kinesiske fartøyene ved Sabina-grunna: «Vi filippinere har en kollektiv konstitusjonell plikt til å beskytte vår nasjonale suverenitet, territoriale integritet, nasjonalinteresse og retten til selvbestemmelse.»

Et kritisk element av støtte for 1Sambayans plattform kommer fra det stalinistiske Filippinenes Kommunistparti (CPP) og forskjellige såkalte nasjonaldemokratiske organisasjoner som følger CPPs politiske linje. Grunnlegger og ideologisk leder for CPP, Jose Ma. Sison, publiserte uttalelser på Facebook der han refererte til Duterte som «en forræder», for angivelig å si fra seg filippinsk suverenitet.

Bayan Muna, en ledende nasjonaldemokratisk organisasjon, er et av grunnleggermedlemmene av 1Sambayan, hvor organisasjonen har tilsluttet seg den borgerlige opposisjonen og det høyreorienterte partiet Magdalo. Magdalo ble grunnlagt av kuppkonspirerende elementer fra militærets offiserskorps.

Filippinene forblir i Covid-19-pandemiens grep. Den arbeidende befolkningen og de fattige lider under de verste betingelsene av massesult siden den japanske okkupasjonen. CPP og partiets allierte organisasjoner forsøker nå å få kanalisert masseopposisjonen som oppstår over hele landet inn bak 1Sambayans valginteresser, en koalisjon grunnlagt på interessene for eskalerte spenninger med Kina, og en gjenforening med amerikansk imperialismes krigspådriv.