I mange deler av Tyskland har pleiepersonal i over et år jobbet på grensene av deres yteevne. Men nå, midt under Tysklands tredje pandemibølge, står leger, sykepleiere og øvrig pleiepersonal overfor en ny trussel: Klinikker sier opp personell for å blåse opp profitter. Dette er ei ørefik for omsorgspersonalet, som vil bety økte arbeidsmengder og enda større stressnivå.

I flere dager har det nå vært en jevn strøm av nyheter i tyske medier om planlagte oppsigelser og nedleggelser av klinikker.

I Bremen er den offentlige klinikkforeningen Gesundheit Nord (Geno) i ferd med å avvikle 440 heltidsstillinger. For å komme «til svarte tall» ønsker koalisjonen i by-delstaten Bremens regjering, kalt Senatet, en koalisjon av Sosialdemokratene (SPD), Venstrepartiet [Die Linke] og De Grønne, å avvikle mer enn én av fem av klinikkforeningens arbeidsplasser innen 2024.

Claudia Bernhard (Venstrepartiet), Bremens helsesenator, dvs. helseminister i by-delstatens regjering, er også styreleder for Genos representantskap. Hun har forsvart beslutningen og glanset over nedskjæringene ved å hevde at pleiepersonal ikke er berørt av avviklingene. Faktisk er det blant de oppsakte mange sykepleiere som er i midlertidige ansettelser og på kontraktsarbeid, sykepleiere under prøvetid, så vel som hjelpepleiere.

I Köln skal de kommunale sykehusene slås sammen med universitetssykehuset for å etablere et «Charité i vest», for å spare € 40 millioner. Flere hundre arbeidsplasser vil bli eliminert gjennom «synergieffekter». Også her kan man anta at Verdi, fagforbundet for tjenestesektoren, som hevder å være «mot driftsbetingede oppsigelser», vil støtte avviklingen av de som ikke er fast ansatte, akkurat som Venstrepartiet gjør det i Bremen.

I byen Bernkastel-Kues ved Mosel-elva er konsernet Median i ferd med å avvikle én av fire rehabiliteringsklinikker, i første omgang for to måneder. I de fire klinikkene utøver til sammen 630 ansatte pleie og omsorg for mer enn 800 pasienter. I løpet av de åtte siste årene har Median allerede avviklet én av ti arbeidsplasser i Kueser Plateau-regionen, og stengt én av de fem opprinnelige omsorgsklinikkene.

I flere uker har omsorgpersonal i Bernkastel-Kues forsvart seg mot denne utbyttingen og lønnsnedtrykkingen. Hver torsdag marsjerer de gjennom kuranleggets parker med bannere og plakater der de påpeker at de ikke har hatt noe lønnsøkning på sju år. Ikke engang en lovet engangs spesialbonus relatert pandemien på € 1 500 har Median-konsernet betalt dem. Mange av sykepleierne går nå ut fra at den midlertidige nedstengningen av rehabiliteringsklinikken kan være en bevisst lockout-handling for å intimidere dem i forkant av en streik i mai.

I Ingelheim am Rhein ble en spesialisert Covid-19-klinikk nedstengt allerede i desember, selv om den er sårt tiltrengt under pandemien. Men økonomikonsulenter, eksempelvis Bertelsmann-stiftelsen, vurderte Ingelheim som kostbar og ineffektiv. Med nedleggelsen ble 190 arbeidsplasser avviklet.

I Göppingen i Bundesland Baden-Württemberg demonstrerer for tiden omsorgspersonal mot den planlagte nedleggelsen av klinikken Helfenstein. Der er 135 arbeidsplasser truet, bare for leger og pleiepersonell.

Til tross for koronaviruspandemien ble i fjor mange sykehus nedlagt [engelsk tekst; her tysk]. I Bundesland Saarland ble Marienhausklinik Ottweiler avviklet. I Bayern ble både Schön-Klinik i Fürth så vel som to sykehus (Waldsassen og Vohenstrauss) drevet av Kliniken Nordoberpfalz AG stengt. I Bundesland Nordrhein-Westfalen ble to sykehus i Essen lagt ned, Marienhospital Altenessen og St. Vinzenz i Essen-Stoppenberg.

I Bundesland Rheinland-Pfalz ble, i tillegg til Ingelheim-klinikken, de to Loreley-klinikkene i St. Goar og Oberwesel avviklet, akkurat som Diakonissen-sykehuset i Lehnin i Bundesland Brandenburg. Det er også forventet flere ytterligere nedleggelser i år. Et eksempel er sykehuset i Dresden-bydelen Neustadt/Trachau, der 97 prosent av funksjonen avvikles.

I nesten alle tilfeller har rasende innbyggere protestert mot nedleggelsene, som alltid berettiges av «driftsøkonomiske årsaker». Hver gang kastes dusinvis om ikke hundrevis flere omsorgspersoner ut fra deres arbeidsplasser. I den tyske kringkasteren ARDs program «plusminus» var kommentaren om bølga av klinikknedleggelser: «I skyggen av Corona blir demonteringen presset på.» Videre ble det sagt: «Den andre sykehusredningspakka fra november var bare for klinikker klassifisert på akuttnivå 2 og 3 – som nesten utelukkende er de 400 eller så store leverandørene av maksimalomsorg. De mindre vil stå igjen med tomme hender.»

Primært vil de store privateide helsekonsernene, som eksempelvis Fresenius-Helios, overleve klinikkdøden. Dette konsenet, et av verdens største helseforetak, er et skrikende eksempel på hvordan private sykehuskjeder beriker seg under pandemien, på bekostning av pleiepersonal og pasienter.

I pandemiåret 2020 bokførte konsernet Fresenius-Helios i Tyskland et overskudd på € 602 millioner [NOK 6 milliarder; dvs. 6 045,89 millioner]. Selskapet hadde «overstått koronapandemien godt», forklarte administrerende direktør Stephan Sturm på den årlige pressekonferansen i februar 2021, som rapportert av ARD-magasinet FAKT den 13. april, i et innslag om Herzzentrum Leipzig (Hjertesenteret), som tilhører Fresenius.

Herzzentrum Leipzig genererte i 2020 et nettoresultat på € 23 millioner [NOK 230,99 millioner], en økning fra året før på € 7 millioner, eller 43 prosent. Fresenius ønsker til tross for dette å utøve enda mer press på sykepleierne i deres aksjonærers interesse: Fram til 2023 skal profittene stige med ytterligere fem til ni prosent per år. For det formålet skal ytterligere ti prosent av legestillingene avvikles, og de midlertidige kontraktene får utløpe.

FAKT siterer anonyme leger, som allerede leverer 140 prosent av deres normale tjenestetid, med uttalelsen: «Mange av oss kan bare ikke mer.» Og: «Vi blir ansett som deler av ei maskin, og pasientene som et produkt. Det er dét vi forsvarer oss mot.»

Ifølge finansavisa Handelsblatt er Fresenius et av få tyske selskaper som tilhører den «renomerte kretsen av utbyttearistokrater». Selskapets utbytte har steget jevnt og trutt i 28 sammenhengende år. Handelsblatt skriver: «Helsekonsernet Fresenius økte de ti siste årene utbyttet med et gjennomsnitt på nesten 25 prosent. Avkastningen på én prosent virker ved første øyekast beskjeden. Men årsaken til det er gledelig: Aksjekursen har steget raskt over samme periode – fra € 10 euro til over € 90.»

Denne «gledelige avkastningen» genereres bokstavelig talt på sykepleiernes knokler.

Arbeidsplassvviklingen påvirker ikke bare sykehusene: Rødblyanten blir også i økende grad brukt på alders- og sykehjem. Det er det flere aktuelle eksempler på fra Sveits. Den sveitsiske avisa 20 Minuten rapporterte kortfattet om bølga av avskjedigelser på sykehjem: «Pleieinnretningenes belastning under den første bølga var stor. Omsorgspersonalet led som resultat. Nå går det til den andre ekstremiteten. Det råder underbelegg i hjemmene.» Som eksempel peker rapporten på oppsigelser ved eldresenteret Uzwil (St. Gallen).

Et ytterligere eksempel er et aldershjem som drives av stiftelsen Amalie-Widmer i Horgen, som nettopp har sagt opp 45 sykepleierne, nesten hver sjette. Seksti prosent av sykehjemmene i Sveits klager over underbelegg som følge av pandemien. Ikke så få av dem vil respondere med stillingsavviklinger, og eksempelet vil også i Tyskland i tiltakende grad etterfølges. Faktisk er det toppen av kynisme at sykepleiestillinger i pleiehjem og på sykehus blir avviklet som resultat av pandemiens innvirkning i fjor høst og vinter.

Allerede før pandemien protesterte sykepleiere gjentatte ganger på underbemanning, men de ble ikke hørt. Siden har to pandemibølger høynet arbeidspresset usigelig. Mye av omsorgspersonalet ble selv infisert av Covid-19 i deres arbeid.

Ifølge en studie fra forsikringsleverandøren AOK er ansatte i geriatrisk omsorg og i helsevesenet de to yrkeskategoriene som er mest rammet av Covid-19. Det oppdaterte tolvmånedersregnskapet viser at per 100 000 omsorgsarbeidere forsikret hos AOK og som var sykmeldte på grunn av en koronavirusinfeksjon, var 5 409 ansatte i geriatrisk pleie og omsorg, og 5 338 var sykepleiere. Dette betyr at mer enn én av tjue ansatt i sykepleie og omsorgstjenester har fått å oppleve moderat til alvorlige tilfeller av Covid-19-sykdom.

Den føderale tyske folkehelseetaten Robert-Koch-Institut (RKI) rapporterer at i Tyskland har nesten 82 000 ansatte i helsevesenet og nesten 62 000 ansatte i alders- og sykehjem pådratt seg Covid-19. Ca. tre prosent av dem måtte innlegges på sykehus. De reelle tallene er langt høyere. Som RKI selv erkjenner, må det «tas med i betraktningen at disse informasjonene bare foreligger for en delmengde av Covid-19-tilfellene».

Mange ansattes innsats i omsorgstjenesten har kostet dem deres liv. RKI lister opp 81 tilfeller av ansatte som døde av Covid-19 etter å ha jobbet på sykehus, i rehabiliteringsanlegg, på legekontorer, med dialyseanlegg eller i akuttmedisinsk tjeneste. For ansatte i alders- og pleiehjem stiger antallet til 168 dødsfall. Dette betyr at ifølge offisielt kjente tall har nesten 250 personer ansatt i pleietjenester på sykehus eller sykehjem dødd etter å ha blitt smittet av viruset. Globalt har ifølge Amnesty International gjennomsnittlig én helsetjenestearbeider dødd av Covid-19 hvert 30. minutt.

Samtidig har også titusenvis av sykehjemsbeboere og pasienter lidd en trist koronavirusdød, som må man anta mange pensjonskasser ikke var så lei seg for. Og nå er kvintessensen at pleiepersonal får presentert regninga for pandemien i form av permitteringer og stadig større arbeidsstress.