Biden-administrasjonen kunngjorde sist fredag at den vil i betydelig grad lempe på restriksjonene for kontakt mellom offisielle amerikanske og taiwanske embetsrepresentanter, og effektivt sett skrote protokoller på plass siden USA og Kina opprettet formelle diplomatiske relasjoner i 1979. Tiltaket er et stort skritt i retning av å undergrave «Ett Kina»-politikken – den gangen akseptert av USA – som reelt anerkjente Beijing som den legitime regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan.

Kunngjøringen gjør det klart at Biden-administrasjonen har til hensikt å intensivere den aggressive amerikanske konfrontasjonen med Kina på alle fronter – diplomatisk, økonomisk og militært – som begynte med Obama-administrasjonens pivot to Asia [‘vippe til Asia’], og ble trappet opp under Trump. Trump-administrasjonen tok ei rekke provoserende skritt i retning av å styrke USAs bånd til Taiwan, deriblant økt våpensalg. I løpet av dens siste dager i embetet hevet den alle restriksjoner på kontakt med offisielle taiwanske embetsfunksjonærer, sivile så vel som militære.

Sist fredags kunngjøring etterfulgte en gjennomgang av Trump-administrasjonens politikk. En kort pressemelding fra det amerikanske utenriksdepartementet hyllet Taiwan som «en kraft for det gode i det internasjonale samfunn», og sa de nye retningslinjene ville oppmuntre til amerikansk engasjement med Taiwan, og gjenspeilte «vår utdypende uoffisielle relasjon». Selv om kunngjøringen hult henviste til «Ett Kina»-politikken, åpner de nye protokollene tydelig flomportene for langt tettere tilknytninger.

Detaljer om de nye ordningene ble ikke offentliggjort i utenriksdepartementets meddelelse, men noen, med all sannsynlighet de minst kontroversielle, ble lekket til media. Ifølge Financial Times vil offisielle amerikanske embetsfunksjonærer kunne være vertskap for offisielle taiwanske embetsfunksjonærer i føderale regjeringsbygninger, og møte deres kolleger i Taiwans økonomi- og kulturkontorer i USA, som i dag fungerer som de facto ambassader og konsulater. Amerikanske embetsrepresentanter vil også kunne delta på arrangementer holdt på Twin Oaks, den 7-hektar-store eiendommen Taiwan eier og forvalter. Noen restriksjoner forblir på plass, deriblant det å heise det taiwanske flagget under møter med offisielle amerikanske representanter.

Biden-administrasjonen berettiger sine tettere bånd med Taiwan med å skru opp beskyldninger om «kinesisk aggresjon», og med ubegrunnede påstander om at Beijing aktivt vurderer en militær invasjon av Taiwan. Beijing anser Taiwan som en «renegatprovins», som de søker gjenforening med på fredelig vis, men har flere ganger advart for at de vil respondere militært på enhver ensidig uavhengighetserklæring fra Taipeis side.

Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken erklærte i et intervju med kringkasteren NBCs fjernsynsprogram «Meet the Press» i går at «det som er en reell bekymring for oss, er de stadig mer aggressive handlingene fra Beijing-regjeringens side rettet mot Taiwan, som hever spenningene i sundet.» Han advarte for at det ville være en «alvorlig feil» for noen å prøve å endre status quo med makt i det vestlige Stillehavet.

Faktisk er USA i ferd med å snu opp-ned på status quo, ved å reise spørsmål ved grunnlaget for USA-Kina relasjonen som har opprettholdt en skjør fred i Taiwansundet de 4 siste tiårene. Washington styrker nå sine relasjoner med Taiwan – som landet erkjente er en del av Kina – og ignorerer de kinesiske innvendingene. Påstandene om «kinesisk aggresjon» blir kynisk anvendt for å berettige større amerikansk kollaborering med Taiwan – grep utformet for framprovosering av en respons fra Kina.

Frykten i Beijing for at USA vil omdanne Taiwan til en base for operasjoner mot Kina har blitt forsterket av Trump-administrasjonens handlinger, deriblant det første besøket på Taiwan av en amerikansk representant på kabinettnivå – helseminister Alex Azar – i fjor, og USAs press mot high-tech-giganten Taiwan Semiconductor Manufacturing Company for å slutte å selge datamaskin-chips til det kinesiske selskapet Huawei. Disse bekymringene har blitt forsterket av at regjereringspartiet på Taiwan – Det demokratiske framskrittspartiet – forfekter større uavhengighet for Taiwan.

Biden-administrasjonen har tatt ei rekke skritt som signaliserer at den har til hensikt raskt å styrke tilknytninger med Taiwan, deriblant:

* Biden ble den første amerikanske presidenten som inviterte Taiwans de facto ambassadør til Washington til sin presidentinnvielse. Hsiao Bi-khim deltok på innsvergingsseremonien i januar.

* Joseph Young, fungerende amerikansk ambassadør til Japan, ønsket i mars sin taiwanske motpart velkommen til sin bolig i Tokyo, og offentliggjorde besøket på Twitter.

* Også i forrige måned, ble den amerikanske ambassadøren til Palau, ledsaget av Palaus president, den første tjenestegjørende amerikanske ambassadør som besøkte Taiwan siden 1979. Palau er en av bare 15 nasjoner i hele verden som opprettholder formelle diplomatiske relasjoner med Taipei, heller enn med Beijing.

* Den 30. mars sammenkalte American Institute på Taiwan, som fungerer som en uoffisiell amerikansk ambassade i Taipei, sammen med Taipei Economic and Cultural Representative Office, til et online-forum for amerikanske og taiwanske embetsfunksjonærer på høyt nivå, for å diskutere en utvidelse av Taiwans deltakelse i FN og andre internasjonale fora – trekk som Beijing heftig motsetter seg.

* Som Bonnie Glaser, ved den utenrikspolitiske tankesmia Center for Strategic and International Studies, i forrige uke rapporterte til New York Times, oppfordret utenriksminister Blinken nylig Paraguays president i en telefonsamtale til å opprettholde landets formelle diplomatiske relasjoner med Taiwan. Biden-administrasjonen opptrer med andre ord i direkte opposisjon til Ett Kina-politikken, ved aktivt å promotere tilknytninger med Taiwan.

* Mest provoserende var at Taiwans utenriksdepartement i forrige måned kunngjorde at de forbereder seg for undertegning av et dokument om samarbeid [‘memorandum of cooperation’] med USA, relatert samarbeid mellom de to landenes kystvakter. Mens kystvakta er adskilt fra marinen, antar dokumentet en kvasi-militær karakter og er spesielt rettet mot Kina.

Disse tilsynelatende små trinnene er faktisk betydelige brudd på lengestående protokoller, som ble satt på plass etter 1979, for å forhindre konfrontasjon og konflikt i det som er det mest eksplosive tennpunktet i Asia. Bak kulissene er det dessuten et press innen Washingtons militære og strategiske kretser for konsolidering av langt sterkere bånd med Taiwan, og et brudd på relasjoner med Kina.

I 1979, da Carter-administrasjonen anerkjente Ett Kina-politikken, og etablerte diplomatiske relasjoner med Kina, vedtok Kongressen loven Taiwan Relations Act, som Carter signerte til lov. Loven åpnet for salg av defensive våpen til Taiwan, og tilbød en vag garanti om å komme til Taiwans unnsetning i tilfelle kinesisk aggresjon.

Påfølgende amerikanske administrasjoner forsøkte å gjøre kvadrat av sirkelen, ved å opprettholde det som ble erklært å være «strategisk tvetydighet» – Kina skulle ikke vite om USA ville støtte Taiwan, eller ikke i tilfelle krig, samtidig som Washington presset Taipei til ikke å erklære uavhengighet og framprovosere en krig. Nå er det høylytte forlangender om «strategisk klarhet» – det vil si, en formell garanti fra USAs side om å støtte Taiwan i en konflikt med Kina.

Eksempelvis skrev Richard Haass, president for det innflytelsesrike Rådet for utenriksrelasjoner [Council on Foreign Relations], i et essay i Foreign Affairs i september i fjor at strategisk tvetydighet hadde «gått ut løypa». Han fortsatte: «Tiden har kommet for USA å introdusere en politisk orientering med strategisk entydighet: En som gjør det eksplisitt klart at USA vil respondere på enhver kinesisk maktbruk mot Taiwan.»

Biden-administrasjonen har ikke formelt vedtatt noen slik formel. Spurt i går på NBC om USA ville respondere militært på en kinesisk handling mot Taiwan, unnvek Blinken spørsmålet ved å si: «Alt jeg kan si deg er at vi har en seriøs forpliktelse for at Taiwan kan forsvare seg.» Biden-administrasjonen beveger seg faktisk allerede i den retningen, med en erklæring kort tid etter Bidens innvielse om at dministrasjonen har en «bunnsolid» forpliktelse overfor Taiwan.

Så langt fra å redusere farene for en krig med Kina over Taiwan, som Haass argumenterte, eskaleres bare spenningene av et nærmere militært samarbeid mellom USA og Taiwan, og med det risikoen for konflikt. Dette er akkurat det Pentagon forbereder seg på når forsvarsdepartementet presser på for en enorm økning av militærutgiftene for regionen Det indiske hav-Stillehavet, som forberedelser til krig mot Kina, inkludert utplassering av offensive mellomdistansemissiler på «den første øykjeden» rundt Kinas kyster, som inkluderer Japan, Filippinene og spesielt Taiwan.