Tyrkia truer Montreux-konvensjonen, med krigsfare i Svartehavet

Samtidig som NATO eskalerer trusler mot Russland og Kina har det har brutt ut en bitter konflikt innen den tyrkiske statsmaskina over Montreux-konvensjonen, den internasjonale traktaten som ble undertegnet i 1936, for regulering av passasjen mellom Middelhavet og Svartehavet. Seksjoner av den tyrkiske marinen motsetter seg president Recep Tayyip Erdoğans snakk om å bruke planene om en ny Kanal Istanbul til å skrote konvensjonen, som setter begrensninger for passeringen av krigsskip inn til Svartehavet. En oppheving av Montreux-konvensjonen ville åpne for NATOs utplassering av krigsskip fra Middelhavet, etter eget forgodtbefinnende, for å true Russlands kyst.

Ti tidligere admiraler ble pågrepet av tyrkiske myndigheter mandag 5. april 2021, etter at ei gruppe av mer enn 100 pensjonerte toppoffiserer publiserte en uttalelse, som regjeringens representanter knyttet til Tyrkias historikk for militærkupp. [Foto: AP Photo/Lefteris Pitarakis, arkiv]

Istanbul-kanalen vil kunne tillate passasje av store tankskip og øvrig handelsskip, og omgå det smale Bosporosundet ved å knytte Svartehavet til Marmarahavet. Den kinesiske avisa South China Morning Post utgitt i Hong Kong, var i 2018 bekymret for at prosjektet kunne «utløse et våpenkappløp i Svartehavet,» og la den gang til: «Kina følger nøye med.» På det tidspunktet hadde den tyrkiske statsministeren Binali Yıldırım sagt at Kanal Istanbul ikke ville være gjenstand for Montreux-konvensjonens bestemmelser.

Denne saken er enda mer eksplosiv siden Bidens tiltredelse som USAs president, etter at Ukraina kunngjorde planer om å invadere Krim med NATO-støtte, og gripe Russlands marinebase for Svartehavet beliggende i Sevastopol. Denne saken ble heftig diskutert i tyrkiske medier etter at en reporter spurte parlamentets styreleder Mustafa Şentop om Erdoğan «kunne komme til å oppheve Montreux-konvensjonen.» Şentop, som er medlem av Erdoğans regjerende Justis og Utvikling Parti (AKP), svarte: «Teknisk, ja.»

Den 3. april publiserte 104 pensjonerte tyrkiske admiraler en erklæring der de opponerte mot åpningen av debatt om Montreux-konvensjonen. De sa: «Det å åpne for debatt om Montreux-konvensjonen, som del av Kanal Istanbul, og om autoritet til en annullering av internasjonale traktater blir møtt med bekymring.»

Admiralene, alle mangeårige offisielle NATO-representanter, erklærte at det å reise spørsmål om konvensjonen ikke er i Tyrkias nasjonale interesser. De bemerket at traktaten «ikke bare regulerer passasjen gjennom de tyrkiske sundene, og gjenoppretter Tyrkias fulle suverenitet over Istanbul, Çanakkale, Marmarahavet og de tilliggende stredene, men er også Tyrkias store diplomatisk seier.»

Den tyrkiske regjeringen fikk to dager senere ti av admiralene arrestert, og hevdet at de forberedte et kupp, med henvisning til det mislykkede NATO-støttede kuppforsøket den 15. juli 2016. Şentop sa: «Det å gi uttrykk for sine tanker er én ting, det å utarbeide en erklæring som ansporer til et statskupp er en annen.» Forsvarsminister Hulusi Akar sa at admiralene hadde som mål å «skade vårt demokrati, påvirke moralen og motiveringen til de tyrkiske væpnede styrker (TSK), og imøtekomme våre fiender,» mens innenriksminister Süleyman Soylu advarte: «Ikke la dem utfordre vår tålmodighet.»

Erdoğan sa at admiralenes erklæring «ikke kan gå under etiketten ytringsfrihet», og gjentok at han vil kunne kansellere konvensjonen: «Vi gjør for tiden ingen anstrengelser, eller har noen intensjoner om å forlate Montreux-konvensjonen. Dersom et slikt behov skulle oppstå i fremtiden, vil vi imidlertid ikke nøle med å gjennomgå enhver konvensjon for å få innført en som er bedre for vårt land. Og vi vil åpne dem for internasjonal diskusjon.»

Russlands president Vladimir Putin ringte fredag til Erdoğan for å opponere mot en skroting av Montreux-konvensjonen. Kremls pressetjeneste publiserte en kort kunngjøring der det ble erklært: «Når det gjelder Tyrkias planer for bygging av Kanal Istanbul, understreket Russland viktigheten av å opprettholde Montreux-konvensjonen av 1936, for å sikre regional stabilitet og sikkerheten for det regionale regimet som regulerer stredene inn til Svartehavet.»

Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, hadde tidligere understreket: «Ethvert forsøk på å revidere konvensjonen påvirker vårt lands interesser. Vi ser denne konvensjonen som en nøkkelfaktor for stabilitet og sikkerhet i Svartehav-bassenget, spesielt hva angår trafikken av krigsskip.» Alexeyj Erkhov, Russlands ambassadør til Tyrkia, hadde uttalt at mudring av en Istanbul-kanal ikke ville gjøre Montreux-konvensjonen ugyldig, som fortsatt ville være bindende for Tyrkia.

Erdoğan beskyldte sist onsdag den borgerlige opposisjonen Folkets Republikanske Parti (CHP) for å «prøve å hvitvaske denne erklæringen, som har kuppfornemmelser.» Han sa også at noen av de pågrepne admiralene var CHP-medlemmer.

Erklæringen har drevet en kil mellom CHP og partiets allierte, blant andre det høyreekstreme Godt Parti. Mens CHP-partileder Kemal Kılıçdaroğlu kalte regjeringens respons en «kunstig agenda», sa CHPs kurdisk-nasjonalistiske allierte Folkets Demokratiske Parti (HDP), at Erdoğans beslutning om å «dikte opp en kupptrussel fra en skriftlig uttalelse ikke er annet enn politisk listighet og opportunisme».

Mens Godt Parti-lederen Meral Akşener kritiserte erklæringen og kalte den en «dum opptreden», forsvarte hans Izmir-representant Aytun Çıray de pensjonerte admiralene og deres uttalelse.

Faktisk innordner Tyrkias regjering og de borgerlige opposisjonspartiene seg NATO-imperialistmaktenes krigspådriv, midt under Covid-19-pandemien.

På grunn av Erdoğan-regjeringens morderiske «flokkimmunitet»-politikk som respons på pandemien, som prioriterer storselskapers profitter framfor befolkningens liv og helse, var sist onsdags antall daglige nye infeksjonstilfeller 54 740, med 276 dødsofre. Begge tall er rekorder siden pandemien startet. Det er tiltakende sosialt raseri og streikeaktiviteter i Tyrkias arbeiderklasse, og internasjonalt, mot det sosiale drapet pålagt av styringsklassenes reaksjonære helsepolitikk.

Den tyrkiske regjeringens trusler om å skrote Montreux-konvensjonen kommer samtidig som NATO strammer inn rekkene i forberedelser for krig, og truer både Russland og Kina. Spesielt er spenningene mellom Russland og det NATO-støttede regimet i Ukraina på nordkysten av Svartehavet høyere enn noen gang siden høyreekstreme krefter styrtet Ukrainas president Viktor Janukovitsj i februar 2014-kuppet, som var støttet av USA og Tyskland.

Samtidig som den tyrkiske regjeringen har undertegnet [engelsk tekst] store våpenavtaler med Ukraina og støtter NATOs Ukraina-politikk, er landets relasjoner til både NATO, Russland og Kina alle meget frynsete.

En kritisk viktig faktor i Ankaras stadig vanskeligere relasjoner med Washington var Tyrkias heftig fiendtlige reaksjoner på amerikanske tilknytninger til kurdiske nasjonaliststyrker i den nå ti-år-lange krigen for regimeskifte i Syria. På tidspunktet da Den islamske statens (ISIS) militser erobret makt over store regioner av Syria og invaderte Irak, vendte imperialistmaktene seg til kurdiske nasjonalistgrupper som en proxystyrke. Erdoğan ville ikke innordne seg med disse plutselige, heftige endringene i imperialistmaktenes krigspolitikk, og hans imperialistallierte så ham ikke lenger som en «strategisk partner», men som en upålitelig en.

Washington og Berlin responderte i 2016 med et forsøk på militærkupp mot Erdoğan, den gang Biden var Barack Obamas visepresident. Fiaskoen for kuppforsøket undergravde ytterligere Ankaras relasjoner med NATO.

Tyrkia gikk til innkjøp av det russiske luftforsvarssystemet S-400, til tross for trusler om amerikanske sanksjoner, og signerte en strategisk avtale for en naturgassrørledning med Moskva. Selv om Tyrkia og Russland flere ganger var på randen av direkte konflikt i NATOs proxykriger i Libya og Syria, så vel som i den nylige krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan, klarte de alltid å avverge direkte sammenstøt, som ville risikert utløsing av en global fullskala krig mellom NATO og Russland.

Erdoğan har arbeidet for å forbedre relasjoner med Washington etter Bidens tiltredelse som president, men til tross for alle hans bestrebelser videreføres konflikter mellom Washington og Ankara. Amerikanske embetsrepresentanter opponerer mot Tyrkias kjøp av det russisk-produserte luftvernsystemet S-400, og mot Ankaras bredere relasjoner med Russland og Kina. Sist uke innførte det amerikanske utenriksdepartementet sanksjoner mot et tyrkisk forsvarsforetak og fire av dets representanter etter at Ankara nektet å droppe planene om å handle S-400-systemet.

Erdoğan kritiserte også Bidens kommentar der han fordømte Russlands president Vladimir Putin som en «morder». Erdoğan sa anvendelsen av dette begrepet på Putin var «uakseptabelt».

Under disse eksplosive betingelsene er diskusjonen om en kansellering av Montreux-konvensjonen en advarsel til arbeidere over hele verden, om den raskt akselererende faren for krig mellom stormaktene.

Loading