Under et privat Zoom-møte i forrige uke fortalte Storbritannias statsminister Boris Johnson sine Tory-MP-backbenchers: «Årsaken til at vi har vaksinesuksess er på grunn av kapitalisme, på grunn av grådighet mine venner... Det var gigantselskaper som ønsket å besørge god avkastning for deres aksjonærer. Det ble drevet av big pharma.»
Hans obskøne kommentarer oppsummerer styringselitens respons på pandemien – en anledning for profittering i massiv målestokk, hjulpet og støttet av imperialistregjeringer som har beskyttet monopolprofittene til Big Pharma, dvs. legemiddelgigantene.
Realiteten er at de farmasøytiske selskapene i utgangspunktet ikke var interessert i vaksineutvikling. Zain Rizvi fra den USA-baserte kampanjegruppa Public Citizen fortalte Financial Times at den «enorme mangelen» på vaksiner direkte kunne tilskrives at Big Pharma var «missing in action», m.a.o. fraværende, da koronaviruspandemien startet. Legemiddelselskapene hadde alt mange år tidligere kuttet ned på vaksineforskning og utvikling, for prioritering av suksessrike medisiner for behandling av kreft og sjeldne sykdommer, selv om sannsynligheten for en pandemi lenge hadde vært diskutert.
Selv etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte Covid-19 som en pandemi, den 11. mars i fjor, var tre av de største selskapene – GSK, Sanofi og Merck – som har dominert vaksinemarkedet, motvillige til å involvere seg. De kalkulerte at pandemien ville ha gått over før en vaksine var klar, og demonstrerte nok en gang i hvilken grad folkehelsebehov inntar andreplass etter profitter.
Som BBC rapporterte i desember: «Foretakene hastet opprinnelig ikke inn for å finansiere vaksineprosjekter. Det å lage vaksiner, spesielt under en akutt helsenødssituasjon, har ikke vist seg å være særlig lønnsomt tidligere.»
Det var først etter at regjeringene i EU, Storbritannia og USA og diverse agenturer tilbød finansiering, inkludert hovedkostnaden for å gjennomføre «Fase 3»-forsøkene, som utgjør den største risikoen i prosessen, at industrien startet arbeidet med vaksineutvikling, og gjorde raske framskritt.
Profittutpressingen begynte også for alvor.
USA alene pøste inn uforlignelige $ 14 milliarder [NOK 119,35 milliarder] via spesialtiltaket Operation Warp Speed, selv om seks av de som utgjør Big Pharma, med unntak av Moderna, i fjor hadde en samlet omsetning på $ 266 milliarder [NOK 2,27 billioner] og profitter på $ 46 milliarder [NOK 392,15 milliarder], m.a.o. en fortjenestemargin på 18 prosent, og lett kunne ha finansiert det hele selv.
Mens GSK, Sanofi og Merck mottok over $ 2 milliarder fra den amerikanske regjeringen til støtte for produksjonen av vaksiner, trakk Merck seg ut etter skuffende tidlige testresultater. GSK og Sanofi jobber i fellesskap med en vaksine. Ifølge NGO-sammenslutningen People’s Vaccine Alliance sitter de stort sett på sidelinja, og de planlegger bare å produsere Covid-19-vaksiner i 2021 for 1,5 prosent av verdens befolkning.
Av de vesentlige vaksineprodusentene er det bare Pfizer som har en vellykket vaksine, produsert sammen med det tyske selskapet BioNTech, ved hjelp av den nye teknologien kalt messenger-RNA, men som krever lagring ved ultralave temperaturer. De andre vesentlige produsentene er nye aktører på dette feltet, de USA-baserte bioteknologiselskapene Moderna, med en vaksine som også bruker RNA-teknologi, og Novavax, med en vaksine kan lagres i vanlig kjøleskaptemperatur.
Moderna, med den dyreste vaksinen, mottok $ 2,5 milliarder [NOK 21,31 milliarder] fra den amerikanske regjeringen. Kampanjegruppa Public Citizens har følgende å si om hva dette betyr: «Skattebetalere betaler for 100 prosent av Modernas Covid-19-vaksineutvikling. Alt sammen av det.» Med der den amerikanske regjeringen deretter kjøper eller reserverer opptil 500 millioner vaksinedoser, vil Moderna med stor sannsynlighet sitte igjen med hele $ 8 milliarder [NOK 68,2 milliarder].
Mens BioNTech/Pfizers vaksine ble privatfinansiert, ble selskapet innvilget et utviklingslån fra Den europeiske utviklingsbanken på € 100 millioner [NOK 999,55 millioner], så vel som et tilskudd på € 365 millioner [NOK 3,7 billioner; dvs. 3 648,36 milliarder] fra den tyske regjeringen, som bistand til produksjonskostnadene.
Offentlige midler har ikke bare finansiert utviklingen av vaksinene, men via universitetene og offentlige laboratorier, også mye av den vitenskapen som ligger til grunn for vaksinene. Helt avgjørende for alle vaksineutviklingsteamene var den nytten de hadde av grunnforskningen utført av professor Zhang Yongzhen ved folkehelsesenteret Shanghai Public Health Clinical Center, hvor han hadde sekvensert tusenvis av tidligere ukjente virus. Senteret i Shanghai gjorde den første genomsekvenseringen av Covid-19-viruset fritt tilgjengelig, på open source-nettstedet virological.org akkurat samme dag Wuhan registrerte sitt første Covid-dødsfall. Det var bekjentgjøringen av Covid-virusets genetiske kode som gjorde det mulig for University of Oxford, Moderna og BioNTech å designe deres vaksiner i rask rekkefølge.
Selskapene har made a killing, dvs. de høster inn aldeles storveis, fra regjeringers massive forhåndsbestillinger, langt større ordrer enn befolkningsgrunnlagene skulle tilsi, selv før deres vaksiner hadde oppnådd reguleringsmyndigheters godkjenning. Den amerikanske regjeringen tildelte forskuddsutbetalinger på henholdsvis $ 1,95 milliarder og $ 1,53 milliarder [NOK 16,62 og 13,04 milliarder] for henholdsvis BioNTech/Pfizers og Modernas vaksiner gjennom Operation Warp Speed, faktisk rentefrie lån.
Men det var ikke nok for Big Pharma. De bedrev intens lobbyvirksomhet for å garantere monopolprofitter, ved å insistere at Verdens handelsorganisasjon (WTO) måtte avvise Indias og Sør-Afrikas oppfordring at de frafalt patentbeskyttelser for vaksinene, og måtte la utviklingsland produsere eller importere generiske versjoner. Pfizer-sjef Albert Bourla sa: «På nåværende tidspunkt mener jeg dette er tull og tøys, og ... det er også farlig.»
USA, EU og Storbritannia falt inn på rekke. På tilsvarende vis søkte selskapene og fikk innvilget juridiske skadefritak fra myndighetene som beskyttet dem, i tilfelle problemer med vaksinen, samtidig som de forsikret at deres kontrakter skulle forbli hemmelige.
Alt dette betyr massive profitter for legemiddelselskapene. BioNTech/Pfizer er forventet å sitte igjen med en profitt på $ 4 milliarder [NOK 34,1 milliarder] på deres salg for $ 15 milliarder til rundt $ 19 dollar per stikk, en profittmargin på nesten 30 prosent ifølge Financial Times, der selskapet nå forhandler hardt med både rike og fattige land. Moderna anslås å sitte igjen med $ 8 milliarder [NOK 68,2 milliarder] i profitt i 2021 etter salg for $ 18,4 milliarder av minst 700 millioner forhåndsbestilte vaksinedoser, for mellom $ 25 og $ 37 per stikk. Selskapet sier produksjonskostnadene bare er 20 prosent av salgsomsetningen. Nyttehaverne er i siste instans de gigantiske investeringsfondene som eier selskapets aksjer.
I tillegg til profitter har selskapene hatt en massiv gratis reklamekampanje, ettersom deres vaksiner har gjort dem verdenskjente, mens vitenskapen som ligger til grunn for deres vaksiner kan brukes til å handle og profittere på andre sykdommer. Forøvrig, ifølge tall fra Morgan Stanley og Credit Suisse, skulle de framskredne landene bestemme seg for å tilby årlige booster-jabs, dvs. oppfriskningsdoser, for å takle nye og mer motstandsdyktige varianter, slik de gjør for influensa, da er farmasigigantene satt opp for håving av ytterligere $ 10 milliarder [NOK 85,25 milliarder] i året.
Det eneste selskapet som brøyt trenden var AstraZeneca, som selger vaksinedosen for mellom $ 2 og $ 4, etter å ha inngått en avtale med University of Oxford som begrenset prisene. Da selskapet ikke hadde utviklet en egen vaksine, kjøpte det rettighetene til den som var utviklet av universitetets Jenner Institute, og betalte universitetet $ 90 millioner [NOK 767,24 millioner] og en andel på 6 prosent av fremtidige royalty-inntekter. Universitetets avleggerselskap, der direktørene inkluderer lederne for vaksineutviklingsteamet, professorene Sarah Gilbert og Adrian Hill, skal få 24 prosent av universitetets andel.
Forskerne hadde opprinnelig ytret ønske om at deres vaksine skulle produseres på en non-exclusive, royalty-free basis, der direktøren for Jenner-instituttet sa til media: «Jeg mener personlig at det i en tid med pandemi ikke burde være eksklusive lisenser.» Han var da ekko av de berømte ord fra dr. Jonas Salk, oppfinneren av polio-vaksinen, som nektet å patentere vaksinen. På spørsmålet «Hvem eier dette patentet?» svarte Salk: «Vel, menneskene ville jeg si. Det er ikke noe patent. Kan du patentere sola?»
Som det utviklet seg sa University of Oxford at det måtte organiseres en massiv global utrulling, og inngikk en eksklusiv avtale med AstraZeneca, der de ble enige om å selge vaksinen på et ideelt grunnlag, altså not-for-profit, og hevdet: «Vi er absolutt forpliktet seg til å gjøre vaksinen tilgjengelig for så mange land som mulig, uten profitt så lenge pandemien står på, for å støtte bred og rettferdig tilgang rundt hele verden.»
Det å frasi seg profitt på kort sikt ble ansett som god PR, og under alle omstendigheter, var det uansett i strid med vilkårene i avtalen, som ikke ble offentliggjort. I følge Financial Times tillater kontrakten selskapet å tjene 20 prosent over produksjonskostnadene for vaksinene, og kan heve prisen når det anser at pandemien er over, dvs. når som helst etter slutten av juli. Selv om disse betingelsene synes å gjelde Storbritannia og EU, selger selskapet også vaksinen til fattigere land, deriblant Bangladesh, Sør-Afrika og Uganda, til høyere priser.
Ikke desto mindre er AstraZenecas vaksine den billigste på markedet, med det amerikanske selskapet Johnson & Johnsons variant som er dyrere, til tross for at dette selskapet også under pandemien selger sin vaksine til «produksjonspris», og dette er forøvrig grunnen til at AstraZeneca-vaksinen har langt flere doser under kontrakt enn noen annen vaksineprodusent. Selskapets vaksine ble den valgte varianten for verdens fattigste land og for WHOs Covax-ordning, spesielt siden den har den fordel at den ikke krever lagring ved lave temperaturer.
Deres priser på mellom $ 2 og $ 4 per dose er langt lavere enn Sanofi/GSKs vaksine til $ 9,19, Pfizer/BioNTechs til $ 14,59 og Modernas til $ 18, ifølge prislista som EU har framforhandlet. Andre land, deriblant USA, betaler langt høyere priser, og Pfizer-dosen koster angivelig $ 39 per person. Mens AstraZenecas forventede profitter ikke vites, innebærer salg for $ 6,4 milliarder i 2021 og 20 prosent profittmargin at profitten nærmer seg $ 1,3 milliarder [NOK 11,08 milliarder].
Det er hevet over tvil at AstraZenecas underbud av markedet har pådratt selskapet konkurrentenes vrede, og det har forårsaket ramaskrik i Frankrike, Tyskland og USA. EU truet et forbud mot eksport av vaksinen, som nok et eksempel på vaksinekrigene underbygget av de motstridende interessene til rivaliserende selskaper, de store imperialistlandene og deres rivaler og klientstater.
Den uhemmede profittjakta har plassert vaksiner utenfor rekkevidde for de fleste av verdens befolkninger, og vil tjene til massivt å øke den globale dødsraten etter hvert som mer virulente mutanter sprer seg.
Den katastrofale responsen fra alle de store kapitalistmaktene og legemiddelindustrien på den globale Covid-19-pandemien, bekrefter nødvendigheten av å avskaffe kapitalistsystemet som underkaster menneskers liv og helse, og alle andre grunnleggende behov, for den private profitten. Den internasjonale arbeiderklassen må gripe inn for å ekspropriere Big Pharma og alle større industrisektorer, og transformere disse monopolene til offentlig eide og demokratisk kontrollerte redskaper for betjening av menneskehetens behov.