Russlands USA-ambassadør hjemkalt til Moskva, under pågående diplomatisk krise

Anatoly Antonov, Russlands ambassadør til USA, ankom Moskva søndag morgen etter å ha blitt tilbakekalt til hovedstaden som respons på den amerikanske presidenten Joseph Bidens bekreftelse, uttalt onsdag 17. mars, om at Russlands president Vladimir Putin er «en morder», som Biden hevdet bekreftende i et intervju med ABC News.

Den diplomatiske krisen sammenfaller med nye påstander fra de amerikanske etterretningsagenturene om at Russland blandet seg inn i 2020-valget, med forsøk på å undergrave den folkelige støtten for Biden. Til tross for det faktum at det ikke er publisert noe bevis for å underbygge disse påstandene har Washington og ledende pressekilder i USA grepet til dem for å skralle opp antiRussland-hysteri, og antyde at Vladimir Putin på den ene eller den andre måten er ansvarlig for Amerikas politiske systems sykelige tilstand.

Kreml i Moskva [Foto: A.Savin / Wikipedia]

Samtidig som Antonov ankom Moskva advarte det russiske utenriksdepartementet (MID) for at Det hvite hus risikerer «en irreversibel forverring av relasjoner». Kreml la imidlertid til at de er forpliktet til «åpne kommunikasjonslinjer» og for «gjenopprettingen av Russland-USA-relasjonene». Russlands utsending skal forbli i hjemlandet i en ubestemt tidsperiode, og embetsfunksjonærer sier han skal føre diskusjoner med forskjellige greiner av regjeringen.

Dagen etter Bidens provoserende uttalelse repliserte president Putin på anklagen om å være en morder, med en vittighet fra ei barnehistorie: «Den som kaller noen et navn, er den som blir kalt navnet» – eller, «det tar én for å kjenne én», eller «kaffekjelen som kaller gryta svart», som er varianter av samme munnhell. Putin fortsatte med en opplisting av en håndfull blodige episoder i amerikansk historie, og begynte med utryddingen av den opprinnelige befolkningen.

Kreml-lederen ønsket også Biden «god helse», og henspilte til forestillingen, utbredt av russisk presse, om at den amerikanske presidentens beskyldning var tegn på hans forringede mentale evner. Putin inviterte sin motpart til en direkte, open-air diskusjon om relasjoner mellom de to landene, en invitasjon Det hvite hus offentlig avslo den 22. mars.

Samme dag møtte Russlands utenriksminister Sergei Lavrov hans kinesiske kollega Wang Yi, i landenes første diplomatiske utveksling på høyt nivå siden Covid-19-pandemien startet. Pressen rapporterer at samtalen mellom regjeringsrepresentantene fokuserte på deres respektive lands forverrede relasjoner til USA, og på nødvendigheten av å styrke båndene mellom Moskva og Beijing.

Et tema som oppsto var utsiktene til i økende grad å anvende Russlands og Kinas respektive nasjonalvalutaer i den bilaterale handelen. For tiden, der dollar-denominert utveksling har falt til mindre enn 50 prosent av den totale handelen mellom landene, har mye av bortfallet vært dekket opp av euro, og ikke av rubel eller yuan.

Da dekningen av møtet mellom Lavrov og Yi dukket opp i nyhetsutsendelsene, meldte Kreml-talsmann Dmitri Peskov en uttalelse som advarte for at USA kan intensivere økonomiske sanksjoner rettet mot Russland, inkludert det å kutte landet fra det internasjonale finansutvekslingssystemet SWIFT, som forvalter 33,6 millioner banktransaksjoner som finner sted over hele kloden hver dag. Den intense finansisoleringen forårsaket av et slikt grep, som hittil bare er iverksatt mot Iran, kan forverres av et angrep på rubelen, som ville føre til at valutaens verdi faller og med det drastisk ville øke størrelsen på Russlands rubel-denominerte statsgjeld. Finansdepartementet kommenterte at i tilfelle av en slik utvikling ville det eneste alternativet være å «sette igang trykkpressene».

Spenningen mellom Russland og USA gjennomtrenger alle sfærer. Tidligere denne uka kunngjorde det USA-allierte regimet i Ukraina planer om med makt å gjenerobre det nå russisk-kontrollerte territoriet Krim. Ved midten av mars gjennomførte USA felles treningsøvelser med kjernefysisk-beredte bombefly av typen B-12 Lancer og B-2 Spirit, i territorialfarvann nær kystene av Island, Grønland og Storbritannia, hvor det er kjent at russiske krigsskip kan dukke opp. Etter egen innrømmelse har USA presset Brasil – som står overfor et Covid-19-oppsving utenfor myndighetenes kontroll – til ikke å kjøpe Russlands Sputnik V-vaksine, til tross for at den nå er klarert sikker og effektiv av både russiske og europeiske medisinske forskere.

Som manifestert av Lavrovs og Yis nylige samtaler driver det uopphørlige geopolitiske og økonomiske presset utøvd mot Russland av USA og ledende europeiske makter, deler av landets elite til å se mot Kina som motvekt.

I en nylig tale til den ledende nyhetskilden Russland in Global Affairs [Russland i globale affærer], understreket statsviteren Sergei Karganov viktigheten av at Russland utvider sin «dreining mot øst» under betingelser som nå er, og vil fortsette å være, ekstremt «uforutsigbare» internasjonale omgivelser:

«For tretti år siden, da Russland opphørte å være Sovjetunionen, prøvde vi å danne en strategisk union med Vesten, fremfor alt med Europa. Prosjektet mislyktes. ... Og nå er vi en strategisk, i militær-politisk forstand, støtte for Kina. Og de er vår støtte. Og det var nettopp på grunn av sibirske ressurser vi ble en europeisk stormakt, og deretter en stor verdensmakt.»

«Vi må, selvsagt, handle forsiktig, for å få utviklet tilknytninger til andre asiatiske land, engasjere oss mer aktivt med India, mer aktivt med ASEAN-landene, og ikke falle inn i for stor avhengighet av PRC [Folkerepublikken Kina].»

Den russiske styringsklassens søken, til høyre og til venstre, etter allianser og nye arrangementer som vil redde den fra den geopolitiske og økonomiske krisen den står overfor, er full av motsetninger. Ideen om at Russland, som del av en russisk-kinesisk antiUSA-blokk, skal komme til en slags varig, gjensidig akseptabel avtale om kontroll over den sibirske landmassen med landets kinesiske nabo – med 10 ganger befolkningen, 8,5 ganger økonomistørrelsen, og det tredoble militærbudsjettet – er usannsynlig. Oligarkene i hvert av landene ønsker å ha den uforbeholdne retten til å utbytte ressursene og befolkningen i Eurasia. Og USA, drevet til vanvittige forsøk på å dominere kloden på grunn av amerikansk kapitalismes sykelige tilstand, vil ikke hvile i sine bestrebelser for å få kontroll over regionen.

Arbeiderklassen i Russland, som dens motpart i Kina, kan bare forsvare seg selv mot amerikansk kapitalismes rovgriske interesser og mot deres egen kapitalistklasse, i en felles kamp med arbeiderne i USA og resten av verden.

Loading