Storbritannias finansminister Sunak kunngjør budsjett for klassekrig

Finansminister Rishi Sunak presenterte i går Konservativ-regjeringens statsbudsjett på £ 65 milliarder, som skyfler enorme pengemengder inn i big business sine hvelv.

Det ble fulgt opp av at Sunak bekjentgjorde at han ville utvide ordningen for arbeidsplasser og permitteringer – the jobs furlough scheme – der rundt 11 millioner arbeidere for selskaper som ikke er i stand til å operere under pandeminedstengninger har mottatt opptil 80 prosent av deres lønnsutgifter fra staten. Ved slutten av januar støttet ordningen fortsatt 4,7 millioner permitterte arbeidere. Men Sunak ble tvunget til å erkjenne at selv med denne ordningen på plass, har siden forrige «mars over 700 000 personer mistet deres arbeidsplasser».

Finansminister Rishi Sunak forlater No. 11 Downing Street for Underhuset, for å presentere 2021-budsjettet, 03.03.2021. London, Storbritannia. [Foto: Andrew Parsons/No 10 Downing Street-FlickR]

Regjeringens politikk for flokkimmunitet har ført til at minst 135 000 har dødd under pandemien, og tilstedeværelsen av flere svært smittsomme varianter av viruset i Storbritannia. Men for styringsklassen er den fortsatte profittstrømmen alt som teller. Toryene har lagt en plan for å gjenåpne økonomien i sin helhet innen den 21. juni, med alle skolene åpne fra neste uke.

Vel vitende at dette, med statsminister Boris Johnsons egne ord, vil resultere i «flere infeksjoner, flere sykehusinnleggelser og ... flere dødsfall», frykter regjeringen en eksplosjon av sosial og politisk opposisjon. I et forsøk på å forhindre dette forlenges ordningen til oktober – til en pris av rundt £ 20 milliarder. Men fra og med juli, umiddelbart etter at økonomien er fullstendig gjenåpnet, vil permitteringsstøtten bli redusert hver måned, og arbeidsgivere forventes å skulle betale 10 prosent av de timene deres ansatte arbeider, som økes til 20 prosent i august og september, da ordningen avsluttes.

Sunak kunngjorde også videreføringen i ytterligere seks måneder av økningen på £ 20 i uka til Universal Credit-velferdsordningen, som heves av millioner av ledigstilte arbeidere under pandemien.

Mer enn det dobbelte av dette beløpet blir overlevert til big business, som bringer de samlede offentlige utleggene for krisen til over £ 400 milliarder [NOK 4,7 billioner; dvs. 4 745,8 milliarder]. Sunak sa at siden pandemien startet «har økonomien vår krympet med 10 prosent – det største fallet på over 300 år. Våre låneopptak er de høyeste de har vært, bortsett fra under krigstid. Det kommer til å ta dette landet – og hele verden – lang tid å gjenvinne seg etter denne ekstraordinære økonomiske situasjonen. Men vi skal komme oss igjen.»

Den gjenvinningen han refererer til er for storselskapers profitter og de superrikes formuer, som det skal betales for med arbeiderklassens hud.

Sunak forklarte: «Regjeringen besørger næringslivsvirksomheter over £ 100 milliarder i støtte, for at de kommer seg gjennom denne pandemien,» og la til: «Så det er både rett og riktig, og nødvendig å be dem om å bidra til vår gjenvinning.»

Dette bidraget utgjorde en økning av selskapsbeskatningen – Corporation Tax – fra 19 til 25 prosent, som skal innføres om to år, i 2023, og som regjeringen understreket «fortsatt vil forbli den laveste satsen i G7».

Da økningen av selskapsbeskatningen fikk alle overskriftene ble det umiddelbart rullet ut et massivt £ 25 milliarder «Super Deduction» to-år skattefradrag for næringslivet, som kansellerer denne skatteøkningen. Dette gjør det mulig for storselskaper å investere i «produksjonanlegg og maskiner» og «redusere deres skattepliktige profitter med 130 prosent av kostnaden,» sa Sunak. «I henhold til de eksisterende reglene kan et byggefirma som kjøper nytt utstyr for £ 10 millioner

redusere deres skattepliktige inntekt, for det året de investerer, med bare £ 2,6 millioner. Med Super Deduction kan de nå redusere den med £ 13 millioner.»

Sky News’ økonomiredaktør Ed Conway beskrev super-fradrag-velsignelsen for næringslivet som «ganske ekstraordinær. Jeg har aldri hørt om noe slikt bli brukt, så visst ikke i Storbritannia ... Kostnadene overgår de påførte kostnadene av Corporation Tax-hevinger.»

I ei annen gavepakke beskrevet av Sunak som en «skattelettelse på £ 6 milliarder for næringslivet», vil avbruddet for næringslivets skattesatser videreføres fram til slutten av juni, og de vil bli kuttet med to tredjedeler for resten av året. For de som kvalifiserer i detaljhandelen, fritids- eller innkvarterings- og serveringsforetak med en vurdert verdi under £ 51 000, vil de «i løpet av det neste regnskapsåret, ikke betale noen sekskapssatser i det hele tatt». Ytterligere £ 5 milliarder i nye tilskudd til næringsvirksomheter ble kunngjort for når de åpner igjen fra neste måned.

Styringseliten ble forsikret om at statskassa alltid vil være tilgjengelig for dem, og Sunak lovet: «Dersom det blir behov for ytterligere handling etter hvert som situasjonen utvikler seg – håper jeg hele Huset forstår at jeg ikke vil nøle med å handle.»

Budsjettet bekreftet at styringseliten er hårdnakket besluttet på en agenda for klassekrig post-Brexit, for å fullføre «Thatcher-revolusjonen».

Der Sunak beskrev budsjettet som «det første på nesten femti år utenfor EU», annonserte han åtte nye Frihavner [‘Freeports’] som er «spesielle økonomiske soner med andre regler, for å gjøre det enklere og billigere å gjøre forretninger. De er veletablerte internasjonalt, men vi tar en unik tilnærming.»

Storbritannias Freeports vil ha: «Enklere planlegging – for å la næringsvirksomheter bygge; Infrastrukturfinansiering – for å forbedre transportforbindelsene; Billigere toll – med gunstige tariffer, VAT [Value Added Tax; merverdiavgift] eller avgifter; Og lavere beskatning – med skattelettelser for å oppmuntre til bygging, private investeringer og jobbskaping.»

Blant de Freeports som ble kunngjort var en på Themsen i London, ved lufthavna East Midlands Airport og en annen som dekker helheten av Liverpool City Region, i det nordvestlige England.

Skattelettelsene for storselskaper skal dekkes opp med skjult beskatning av arbeidernes lønninger. Sunak kunngjorde en frysing av terskelen for inntektsbeskatning for de lavest betalte inntil 2026, etter en liten økning nå i april. De lavest betalte begynner å betale 20 prosent inntektsskatt fra de tjener £ 12 500 i året [NOK 148 300]. Frysingen vil koste arbeidere £ 2 milliarder neste år og £ 8 milliarder i året innen fem år. Nye endringer betyr at innen 2026 vil én million flere arbeidere befinne seg med en høyere skattesats, og ytterligere 1,3 millioner, som for øyeblikket er utenfor skattesystemet, vil betale grunnsatsen.

Sunak kunngjorde en økning på bare 2,2 prosent for den nasjonale minstelønna – National Living Wage – med Daily Mirror som bemerket: «Det tilsvarer en lønnsøkning på bare 19p i timen [NOK 2,25] for arbeidere med grunnsatsen – der flertallet allerede har blitt truffet av et 20 prosent nedslag det siste året, på grunn av obligatorisk permittering.»

Det er ikke et fnugg av forskjell mellom pro-business-politikken til Toryene og Labour Party. Som respons på finansministeren insisterte Labour-leder sir Keir Starmer: «Økonomien vår er fortsatt nedstengt og våre næringsvirksomheter er på støttetiltak, så det er riktig at selskapsbeskatningen ikke øker i år eller neste år.»

Starmer sammenlignet groteskt «de millioner av nøkkelarbeidere som får deres lønninger frosset», og «familiene som betaler mer i skatt, og de millioner av mennesker som er uten arbeid eller er bekymret for å miste jobben» med «næringsvirksomheter som synker ned i gjeld».

I påvente av budsjettet holdt Starmer den 18. februar en tale med den storslåtte tittelen «Et nytt kapittel for Storbritannia», der han insisterte på at regjeringen ikke skulle øke selskapsbeskatningen, inkludert Corporation Tax, på et tidspunkt da Sunak antydet en økning.

Den ledende blairisten Alan Johnson skrøyt denne uka i en Guardian-kronikk: «Med næringsvirksomheter som sliter har De konservative mistet deres tillit. Labour kan nå bli næringslivets parti [‘the party of business’].»

«Det er de ytterst til venstre som mener det er partiets plikt å innføre tøffe skatter på næringlivet, og de steiler ved tanken at Labour opponerer mot Tory-forslag om å øke selskapsskatten,» skrev han. Men Labour som opponerer mot en økning av Corporation Tax, det var «smart politikk».

Det var bare den politiske forlegenheten forårsaket av Starmers initiativ som tvang fram en rekalibrering, med Labour som støttet den utsatte hevingen av Corporation Tax og Starmer som opprettholdt sin posisjon for «konstruktiv opposisjon» mot Toryene. Men hadde skyggefinansminister Annelise Dodds levert et Labour-budsjett ville det med all sannsynlighet vært mer høyreorientert og antiarbeiderklasse enn det som ble tilbudt av multimillionæren Sunak.

Loading