Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet publiserte torsdag sin offisielle rapport, forfattet over tre år, om status for Trump-administrasjonens helsetjenester.

Rapporten er, relevant nok, dominert av Covid-19-pandemien. The Lancet fant Trump-administrasjonen direkte ansvarlig for titusenvis av menneskers død under pandemien, og at over 200 000 mennesker fortsatt ville vært i live dersom USA hadde en Covid-19-dødelighet som tilsvarer den i andre utviklede land.

Men The Lancets omhyggelig etterforskede rapport, med over et dusin fremtredende forfattere, går langt utover bare å fordømme Trumps historikk. Rapporten argumenterer for at de døde av Covid-19 i USA burde legges til summen av «savnede amerikanere» rammet av død som kan tilskrives økningen av sosial ulikhet de fire siste tiårene. The Lancet-rapporten presenterer både pandemien og Trump-administrasjonen som resultatet av dypere og mer fundamentale tendenser i det amerikanske samfunnet.

«Et mer selvsikkert plutokrati har, under dekke av deregulering og sparepolitikk, utvidet sin rikdom og makt ved å omregulere markedene til deres egen fordel, og justering av regjeringsbudsjetter for deres egen vinning,» skrev The Lancet. «Under denne typen forvaltning får velstående foretak og familier sjenerøse statsoverføringer» mens «jobbmuligheter har forsvunnet».

The Lancet konkluderer: «Den urovekkende sannheten er at mange av president Trumps politiske orienteringer ikke representerer et radikalt brudd med fortiden, men bare har akselerert den tiår-lange trenden med synkende forventet levealder, som gjenspeiler dype og langvarige feil og mangler i USAs økonomiske, helse- og sosialpolitiske orienteringer. Disse manglene er ikke bare åpenbare i synkende levetid ... men også i de utvidede gapene for dødelighet på tvers av sosial klasse.»

Det massive tapet av liv under Covid-19-pandemien – sentrert i den amerikanske arbeiderklassen – akselererte bare nedgangen i forventet levealder i USA, og enda viktigere, lagdelingen av forventet levealder etter klasselinjer.

«På tidspunktet for Trumps innvielse i januar 2017 var den amerikanske befolkningens helse allerede på en nedadgående kurve,» skriver The Lancet. «Gjennomsnittlig forventet levealder i USA hadde gått ned fra 78,9 til 78,7 år fra 2014 til 2018, en periode som inkluderte den første 3-års nedgangen i forventet levetid siden første verdenskrig og influensapandemien i 1918.»

Rapporten bemerket at «siden 1980-tallet har forskjellen mellom sosiale og økonomiske klasser blitt større, etter hvert som høytlønnede produksjonsjobber forsvant. ... Til tross for et blomstrende aksjemarked ... ble mange mennesker som levde i USA tvunget over til usikre arbeidsplasser som ga lave lønninger og utilstrekkelige fordeler [o. anm.: helseforsikringer har vært del av kompensasjonsordningene kalt ‘benefits’]. Denne økende ulikheten i inntekter har utvidet forskjellene i helsestatus.»

The Lancet-rapporten tilbyr en historisk analyse av denne prosessen, der begge den amerikanske kapitalismens partier spilte en ledende rolle. «I møte med økonomisk stagnasjon og økende inflasjon presset president Jimmy Carter (i embetet fra 1977 til 1981) på for å redusere regjeringsunderskudd gjennom kutt i utgiftene.»

Demokrat-presidenten Bill Clinton «omfavnet sentrale aspekter av den nyliberale, pro-corporate agendaen». Clinton deregulerte «banker og telekommunikasjonsselskaper; påla tidsbegrensninger

og andre restriksjoner for velferdsgoder og ernæringsassistanse.» Under Clinton «steg aksjekursene raskt», mens «ulikheter i inntekter og formue økte».

Barack Obamas helsetjenesteprogrammer «forsterket flere tiår med markedsorienterte reformer som gjorde lønnsomhet til det fundamentale mål for ytelse, styrte utviklingen av omsorgtjenester om til å bli varer, og førte stadig større kontroll over til investoreide konglomerater.

«Avtagende forventet amerikansk levetid fra 2014 til 2017, og den minimale hevingen av forventet levetid i 2018, vakte betydelig medieoppmerksomhet. Et fokus på disse nylige trendene risikerer imidlertid å skjule hvor langt USA henger etter andre høyinntektsnasjoner og hvor lenge disse tverr-nasjonale gapene har vært under utvikling. Forventet levealder i USA var gjennomsnittet blant høyinntektsnasjoner i 1980, men innen 1995 var den 2,2 år kortere enn gjennomsnittet for andre G7-land, og innen 2018 hadde gapet økt til 3,4 år.»

Rapporten kommer til en sjokkerende konklusjon om antallet amerikanere som har dødd for tidlig som følge av USAs skyhøye sosiale ulikhet. «Graden av forskjell kan også kvantifiseres som antallet savnede amerikanere – det vil si antallet amerikanske innbyggere som fremdeles ville vært i live dersom aldersspesifikk dødelighet i USA hadde holdt seg likt gjennomsnittet av de andre seks G7-nasjonene. Etter dette målet ble 461 000 amerikanere savnet bare i 2018, et årlig tall som har økt siden 1980.

«Svakere utsikter for levealder i USA har sammenfalt med voksende inntektsbaserte og utdanningsbaserte dødelighetsforskjeller blant voksne. Disse ulikhetene i dødelighet gjenspeiler den økende økonomiske ulikheten, med stigende inntekter for den rikeste decil [tiendedel] av befolkningen (og enorme vinninger for de veldig rike), men stillestående realinntekter for de nederste 50%. Innen 2014 var forventet levealder for den rikeste 1% av menn 15 år lenger enn for den fattigste 1%.

«Fra 2000 til 2014 økte forventet levealder for voksne med over 2 år for personer i den øverste halvdelen av inntektsfordelingen, mens den nedre halvdelen av inntektsfordelingen hadde liten eller ingen forbedring.»

The Lancet konkluderer: «Trump-administrasjonen representerer kulmineringen av mer enn tre tiår med nyliberale politisk orienteringer som har søkt å privatisere mange offentlige tjenester og deregulere selskaper for å maksimere profitter.»

«Trumps valg ble muliggjort av hans forgjengeres feil og mangler. En fire-tiår-lang drift i retning av nyliberale politiske retningslinjer styrket selskapers privilegier. ... De rike ble mye rikere mens deres skatter ble halvert. Arbeideres inntekter stagnerte, velferdsprogrammene krympet, fengselspopulasjonene økte sterkt, og millioner ble priset ut av tilgang til helsevesenet, samtidig som offentlige betalinger beriket investorer i medisinske foretak.»

«Lidelsen og forvridningen påført av Covid-19 har avslørt svakheten i USAs sosiale og medisinske orden,» bemerker rapporten.

«Amerikanernes helse ble forverret samtidig som vår økonomi blomstret,» sier dr. Steffie Woolhandler, en av komitéens med-styrere. «Denne uforlignelige frakoblingen av helse fra den nasjonale rikdommen signaliserer at vårt samfunn er sykt. Mens de velstående har blomstret, har de fleste amerikanere tapt terreng, både økonomisk og medisinsk.»

I sine politiske konklusjoner tar rapporten sikte på å overbevise den innkommende Biden-administrasjonen om å gjennomføre et fundamentalt brudd med sine forgjengernes politiske orienteringer. Men selve historikken som er presentert i rapporten – tiår etter tiår der Demokratene var spydspissen for et pådriv for å omfordele rikdom oppover – gjør det klart at dette er umulig. Biden var tross alt visepresident under Obama, og var med på å organisere bankredningen i 2008.

The Lancet-rapporten lister fagmessig opp, som en dyktig lege, symptomene på Amerikas sosiale sykdom. Men om det amerikanske samfunnet er sykt, som dr. Steffie Woolhandler insisterer på, er ikke Biden-administrasjonen den riktige medisinen, noe mer enn Clinton- eller Obama-administrasjonen var det. Sykdommen de har identifisert er terminal. Løsningen er å finne i en fundamentalt ny og annerledes politisk bevegelse – en basert på arbeiderklassens kamp for sosialisme.