Samtidig med tiltakende protester i Myanmar mot militærkuppet den 1. februar har det kommet opprop om en generalstreik mot juntaen. Demonstrasjoner over hele landet i helgen, med anslått detakelse av titusener, fortsatte på mandag til tross for politiets bruk av fysisk makt og trusler om vold fra militæret.
Avisa Myanmar Now siterte på mandag opposisjonsaktivisten Ei Thinzar Maung som oppfordret statsansatte til å legge ned arbeidet i et forsøk på å «rive ned militærdiktaturet».
Aye Misan, en sykepleier ved et regjeringssykehus, sa til Reuters: «Vi helsearbeidere leder denne kampanjen for innstendig å oppfordre alle statsansatte» til å legge ned arbeidet. «Vårt budskap til allmennheten er at vi tar sikte på fullstendig å avskaffe dette militærregimet, og vi må slåss for vår skjebne.»
De som la ned arbeidet i går synes å ha gjort det på individuell basis, og har i all hovedsak vært statsansatte og profesjonelle fagpersoner. En lege sa til BBC: «I dag kom vi ut, fagprofesjonelle – særlig embetsfunksjonærer som leger, ingeniører og lærere – for å vise at vi alle er sammen om dette. Vårt mål er det samme – å få diktaturet til å falle.»
Industriarbeidere sluttet seg imidlertid også til protesten. «Dette er en arbeidsdag, men vi kommer ikke til å jobbe selv om lønna vår blir kuttet,» sa en av demonstrantene, den 28-år-gamle fabrikkarbeideren Hnin Thazin, til AFP.
Det er bemerkelsesverdig at det i går også fant sted en protest av rundt 1 000 mennesker i landets hovedstad Naypyitaw, en kunstig by opprettet av militæret som en bastion mot sosial uro, og som er dominert av regjeringskontorer. Politiet rettet vannkanoner mot demonstranter i et forsøk på å spre ansamlingen på en motorvei inn til hovedstaden.
Australian Associated Press rapporterte: «Tre rekker av politi i opprørsutstyr kunne sees på tvers av en vei, der demonstranter ropte slagord mot kuppet og formante politiet til at de måtte tjene folket, og ikke militæret, ifølge media og en live-feed av begivenhetene. Politiet plasserte et skilt på veien der det sto at skarp ammunisjon kunne bli tatt i bruk dersom demonstranter brøt ei tredje rekke av politibetjenter.»
Naypyidaw antas å være der de sivile toppledere som ble pågrepet av militæret under kuppet blir holdt, deriblant Aung San Suu Kyi og president Win Myint.
I Yangon, Myanmars største by og tidligere hovedstad, anslo et internt notat for FN-ansatte at rundt 60 000 mennesker gikk ut på gatene for å kreve løslatelse av politiske fanger, og en slutt på militærdiktaturet. Sykepleiere, lærere, embetsfunksjonærer og munker sluttet seg til ansamlingene med plakater der det sto «Si nei til diktatur» og «Vi vil ha demokrati». På en annen plakat sto det: «Løslat våre ledere, Respekter våre stemmer, Avvis militærkuppet».
Påskuddet for militærkuppet var påstander om valguregelmessigheter under de nasjonale valgene som ble avholdt i november i fjor. Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) vant et overveldende flertall med 83 prosent av stemmene, og tok 396 av 476 seter av parlamentets kombinerte øvre og nedre kamre. Det militærstøttede partiet Union Solidarity and Development (USD) vant bare 33 seter.
I uka før kuppet utfordret militæret resultatene i landets valgkommisjon, som avviste påstandene om valgrigging. Parlamentet skulle sammenkalles for første gang den 1. februar da militæret tok makten, installerte øverstekommanderende senior-general Aung Hlaing som landets leder, erklærte unntakstilstand og arresterte toppfigurer fra NLD.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Assistance Association for Political Prisoners har 165 personer, de fleste politikere, blitt arrestert siden den 1. februar, og bare 13 skal så langt ha blitt løslatt. Den australske økonomen Sean Turnell, som var rådgiver for den NLD-ledede regjeringen, er en av de arresterte.
Protester har funnet sted i landets nest største by Mandalay, og i mange mindre byer og landsbyer. Det rapporteres av tusenvis marsjerte i den sørlige byen Dawei, og i Myitkyina, delstatshovedstaden i Kachin nord i landet. I byen Myawaddy, på Myanmars østlige grense til Thailand, skjøt politiet i lufta for å prøve å spre en protestansamling.
Guardian refererer til Kyaw (58), eier av en liten butikk i Yangon, som oppfordret til at kuppet måtte oppheves. «Det er så mange unge utdannede mennesker her, dette er den nye generasjonens revolusjon,» sa han. Han hadde deltatt i opprøret mot militærdiktaturet i 1988, som ikke bare involverte masseprotester, men en stor streikebevegelse av arbeiderklassen.
Militæret forbereder seg på et nytt tilslag. En uttalelse på den statsdrevne kringkastingskanalen MRTV erklærte på mandag at det har vært lovbrudd og trusler om maktanvendelse fra grupper «som bruker demokrati og menneskerettigheter som unnskyldning». Erklæringen advarte om uspesifiserte aksjoner «mot lovbrudd som forstyrrer, forhindrer og ødelegger statens stabilitet, offentlig sikkerhet og lov-og-rett». I områdene Yangon og Mandalay har juntaen innført portforbud og forbudt ansamlinger på mer enn fem personer.
Nå, som i 1988, er arbeiderklassens inngripen avgjørende for kampen for demokratiske rettigheter i Myanmar. Det er imidlertid avgjørende at en slik bevegelse må trekke de nødvendige politiske lærdommene fra begivenhetene i 1988 som endte med et blodig tilslag fra militære tropper, da tusener ble drept.
Streikebevegelsen i 1988 brakte militæret på knærne. Militæret satte sin lit til den borgerlige opposisjonen anført av Suu Kyi, som var like skrekkslagen for arbeiderklassen som militæret selv var, til å oppfordre om en slutt på protestene med hule løfter om et valg i 1990. Hennes intervensjon besørget hæren åpningen for å kunne snu våpnene mot arbeiderne. Etter å ha stabilisert situasjonen ignorerte juntaen kort og godt løftet om å holde valget, og satte Suu Kyi i husarrest.
To tiår senere vendte militæret seg igjen til Suu Kyi da de forsøkte å få gjenopprettet relasjonen til USA og landets allierte. Juntaen løslot henne fra husarrest i 2010 og tillot begrensede valg under en ny grunnlov, som banet veien for en lemping av de pålagte sanksjonene og for at USAs president Barack Obama i 2016 kunne besøke Myanmar. Suu Kyi og NLD ble til-og-med tillatt å danne en regjering etter at de vant 2016-valget.
Maktens hovedspaker har imidlertid vært fast i de væpnede styrkenes hender. I løpet av de fem siste årene har Suu Kyi kollaborert tett med militæret, og hun har turnert verden rundt for å oppmuntre til utenlandsinvesteringer, og har fungert som sjefsapologet for regimets grusomheter mot den muslimske rohingya-minoriteten. I likhet med militæret er hennes parti NLD dypt gjennomsyret av antirohingya-sjåvinisme, og stempler dem som «ulovlige immigranter» for å berettige deres fullstendige mangel på borgerrettigheter.
NLD representerer de sjikt av kapitalistklassen som er fiendtlig innstilt til militærets politiske og økonomiske dominans, men som i like stor grad frykter sosial uro, og da spesielt fra arbeiderklassen. Suu Kyi vil søke å utnytte protestbevegelsen mot juntaen, som hun har gjort det tidligere, til å inngå en ny avtale med militæret på bekostning av arbeidende mennesker.
Arbeidere kan bare forsvare deres demokratiske og sosiale rettigheter ved å bryte politisk med Suu Kyi og NLD, og slåss for deres egne uavhengige klasseinteresser på grunnlag av et internasjonalistisk og sosialistisk perspektiv.