USAs president Joe Bidens første store tale om utenrikspolitikk, holdt i utenriksdepartementet i Washinton på torsdag, ble hyllet som en skarp reversering av Trumps bøllete og mobbende relasjoner til andre land.

I en tale magasinet Foreign Policy kalte en «Snillere, mildere vri på ‘America First’» [Kinder, Gentler Spin on ‘America First’], ba Biden USA om å «ikke bare lede ved vår makts eksempel, med ved vårt eksempels makt».

I motsetning til Trump, som gjorde et poeng av aldri å bruke begrepene «demokrati» og «menneskerettigheter» i forbindelse med amerikansk utenrikspolitikk, ble disse ordene rundhåndet strødd ut gjennom hele talen. Biden erklærte at Amerika ville «forene verden i kampen for å forsvare demokratiet».

Han la til at Amerika ville forsvare rettighetene til «kvinner og jenter, LGBTQ-individer, urbefolkningsamfunn og mennesker med nedsatt funksjonsevne, folk av enhver etnisk bakgrunn og religion,» og så videre, og så videre.

Der verden gjennom hele Trump-presidentskapet vippet på randen av ei rekke store kriger stemte millioner av mennesker på Joe Biden, blant andre årsaker, fordi de mente han opponerte mot den typen atomvåpenduellering uttrykt i Trumps trusler om å slippe løs «ild og raseri» på Nord-Korea.

Men militæret gjør det klart at den nye administrasjonen ikke vil endre det som mange i USAs utenrikspolitiske etablissement ser på som Trumps Hvite hus’ signaturpolitikk: Den massive oppbyggingen av det amerikanske militæret, og spesielt de amerikanske atomstyrkene, som forberedelse til det Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2018 kalte «stormaktkonkurranse».

Admiral Charles A. Richard, toppsjefen for US Strategic Command (STRATCOM), skrev i Proceedings, magasinet til US Naval Institute, der han gjorde det klart at USAs atomoppbygging, påbegynt under Obama og massivt utvidet under Trump, skal videreføres.

«Anvendelse av atomvåpen er en veldig reell mulighet,» erklærte Richard rett ut, og sa at USA må forberede seg på en slik krig.

«Det er en reell mulighet for at en regional krise med Russland eller Kina raskt kan eskalere til en konflikt med atomvåpen,» skrev han. «Følgelig må det amerikanske militæret forflytte sin viktigste antagelse fra ‘bruk av atomåpen er ikke mulig’ til ‘bruk av atomvåpen er en veldig reell mulighet,’ og handle for å møte og avskrekke denne realiteten.»

Richard fortsatte: «Vi må også akseptere å ta opp hansken av stormaktkonkurranse med våre nukleær-kapable jevnbyrdige.»

I 2016 initierte Obama-administrasjonen en massiv utvidelse av de amerikanske atomvåpenstyrkene, og planla å bruke totalt $ 1 billion på videreutviklingen av atomvåpen i løpet av de tre neste tiårene. Som del av dette programmet initierte militæret utviklingen av et cruise-missil bestykket med nukleært stridshode, som eksperter advarte var en «unikt destabiliserende type våpen».

Tittelen på en rapport forfattet av Andrew F. Krepinevitsj – «Rethinking Armageddon» [‘Raknarokk i nytt perspektiv’] – oppsummerte denne kampanjens galskap. Den mangeårige Pentagon-rådgiveren sa at USA hadde gått inn i «den andre atomalderen».

Trump-administrasjonens fire år så det ene beskyttelsesrekkverket etter det andre fjernet fra Washingtons anvendelse av atomvåpen.

I august 2019 trakk Trump-administrasjonen seg ut av INF-traktaten – Intermediate Range Nuclear Forces; på norsk kalt avtalen om nukleære mellomdistansemissiler – som del av sine bestrebelser på kraftig å utvide det amerikanske arsenalet av atomvåpen, og løsne restriksjoner for deres anvendelse.

INF-traktaten, undertegnet for mer enn 30 år siden av president Ronald Reagan og sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov, forbød en hel klasse våpen som i vesentlig grad hadde høynet risikoen for en atomvåpenkonflikt.

Som del av traktaten ble de to landene enige om å avslutte all bruk og produksjon av bakkelanserte ballistiske rakketter og cruise-missiler med rekkevidde på fra 500 til 5500 kilometer (fra 310 til 3 417 miles).

Innen desember 2019 hadde det amerikanske militæret testet et kjernefysisk bestykket missil som ville vært forbudt i henhold til traktaten. I februar i fjor utplasserte USA et nytt, mindre og mer «anvendelig» atomvåpen av lavere sprengkraft [‘low yield’].

Den systematiske oppbyggingen av kjernefysiske styrker ble ledsaget av Trump-administrasjonens vedvarende trusler om å bruke dem. I 2017, da Trump truet med å slippe løs «ild og raseri» over Nord-Korea, sov angivelig forsvarsminister James Mattis hver natt i sine gymklær, for at han skulle ha et lite forsprang i tilfelle en krig mellom de to atomvåpenmaktene brøt ut.

I juni 2019 beordret Trump bombing av Iran fra luft og sjø, bare for å avbryte angrepet i siste øyeblikk. Da Trump den 3. januar 2020 beordret drapet på den iranske generalen Qassem Suleimani i Irak gjengjeldte Iran med å sende cruisemissiler på amerikanske baser, som mirakuløst bare skadet, men ikke drepte, amerikanske tropper.

For alle hans påkallelser av «demokrati» og «menneskerettigheter» aksepterer Biden hele rammeverket av «stormaktskonkurranse» som ble initiert av Trump, for forberedelse til en vesentlig konflikt med Russland eller Kina.

I likhet med tidligere president Barack Obama, som forsøkte å utnytte motstanden mot Irak-krigen, men selv startet amerikanske kriger i Syria og Libya og massivt utvidet de amerikanske dronekrigene i hele Midtøsten, er Bidens påkalling av demokratiske idealer og «diplomati» ikke annet enn et dekke for en krigshissende politisk orientering.

Under betingelser av en global pandemi, der mer enn 3 000 mennesker dør hver dag bare i USA, er de amerikanske styringselitenes forberedelser for atomkrig et testament for hele kapitalistsystemets totale galskap og irrasjonalitet.